Kongsemnene

Ibsens kongstanke  

 
Striden om tronen mellom kong Håkon Håkonsson og rivalen Skule Bårdsson, skrevet av Henrik Ibsen.   

Året er 1228. Birkebeinerne har gjort unge, lovende Håkon Håkonsson til konge etter at hans mor, Inga, har bevist ved jernbyrd at han er ekte kronarving. Jernbyrd var en form for guddommelig bevisførsel som ble brukt i middelalderen for å teste om noen snakket sant. Hvis brannsårene etter å ha bært glødende jern var infisert noen dager senere, talte vedkommende usant. Hvis sårene var borte eller leget, mente man at Gud hadde grepet inn og bevist at personen snakket sant. Når Inga ikke hadde sår, innser den erfarne krigeren og politikeren, Skule jarl, at slaget er tapt. Det er Håkon som er Norges rettmessige tronarving – og nå er det bevist, gjennom blodsbånd og Guds velsignelse.  

Men den slu og manipulative biskop Nikolas vil det annerledes. Han hvisker til Skule at det fortsatt finnes håp, i form av et brev med et innhold som kan snu historiens gang. Skule øyner igjen muligheten for å bli Norges konge. Men hvordan sloss mot Håkon, en mann som er høyt elsket av folket? Et psykologisk maktspill er i gang.  

 
Historisk drama 
Kongsemnene ble skrevet i 1863 og er et av Ibsens historiske dramaer. Handlingen spenner fra 1223 – 1240 og store deler er lagt til Trøndelag. Med et rikt persongalleri skildres historien om forholdet mellom Håkon Håkonsson, Skule Bårdsson og biskop Nikolas Arnesson. Personene og handlingen er i store trekk hentet fra Håkon Håkonssons saga, men sagaens handlingsforløp er sammenfattet i tid for å oppnå størst mulig dramatisk effekt. Det sies at i intet annet skuespill av Ibsen merker man Shakespeares nerve så godt som i Kongsemnene – både i dramaform og i tematikk. 

 
Norsk og trøndersk nasjonalskatt 
Ibsen var en mester i å avsløre menneskers løgner og skjulte agendaer. Dette gjelder også for Kongsemnene. Stykket er likevel sjeldent spilt, noe som gir en unik mulighet til å blåse nytt scenisk liv i en historie som av mange regnes som en grunnstein i fortellingen om Norge. For å kaste nytt lys over Kongsemnene har vi invitert den russiske regissøren Yury Butusov og scenograf og kostymedesigner, Aleksandr Shiskin-Hokusai. I Butusovs drakt undersøkes Ibsens historiske drama gjennom en bred pensel av leken sjangerblanding. 

Det benyttes scenerøyk i forestillingen