field_620f980e7cd47

Agatha Trunchbull

Miss Honey

Herr Wormwood

Fru Wormwood

Michael Wormwood

Fru Phelps

Rudolpho

Akrobaten

Utbryterkongen, lege

Ophelia / Understudy Frøken Honey og Fru Wormwood

Timotheus / Understudy Agatha Trunchbull og Utbryterkongen

Regi

Musikalsk leder

Scenografi

Kostymedesign

Lysdesign

Koreografi

Lyddesign

Dramaturg

Oversettelse

matilda-2-forside

MATILDA 2 forside

– Kombinasjonen Trøndelag Teater og ungt talent lukter gull.
– Barna og ungdommene drar til så det suser i de store sang- og dansenumrene, og de glimter til enkeltvis både i replikker og i kroppsspråk.
– Scenografien er på samme tid storslått og enkel, scenerommet skifter ved enkle midler raskt mellom skolen og hjemme hos familien Wormwood, mellom tette dialoger og storslåtte gruppenummer.
– Det høykompetente orkesteret sitter nede i orkestergrava, og bidrar både med stemning og akkompagnement til fine sangnummer, der kanskje spesielt Natalie Grøndahl Tangen kan fremheves for å bringe varme og empati inn i stykke der humor og action dominerer – og mye ellers ligger i detaljene og krydderet.
– masse humor, sprø innfall og tonnevis av ungt talent
– Historien blir heller ikke akkurat mindre frodig i Risnes’ trønderske gjendikting.
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/1671pB/de-yngste-aktoerene-imponerer-mest" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>
&nbsp;
&nbsp;

Ole Jacob Hoel

– Matilda» er ein underhaldande og humoristisk familiemusikal, litt ujamn, men med speleglade ungar som gjer meir enn halve opplevinga.
– Matilda, spela av 13 år gamle Anna Josefine Laugen Robson (alternerande med Kaia Wik) er ein uønskt unge. Foreldra hennar (Patrick Hilmar Ingvaldsen og Ingrid Myhre Løvik) er sjølvopptekne til det heilt monomane.
– I Kjersti Haugens regi er det ungane som står i sentrum. Dei vaksne, med unnatak av bibliotekaren og læraren, er overspela og komiske pappfigurar. Og slik skal det vere.
– Personinstruksjonen av alle ungane er verkeleg imponerande. To lag på rundt dusinet kvar alternerer rollene som skuleelevar, og dei syng, dansar og spelar som om dei aldri skulle ha gjort anna.
– Fremst er Matilda som på premieren blei spela overtydande godt av Anna Josefine Laugen Robson. Dette er ei stor og heilaftans hovudrolle, og i røynda alt for omfattande for ein trettenåring. Men Robson greier det til fulle. Ho er til stades på scena nesten heile framsyninga, syng klokkeklårt og vakkert, dansar og har samstundes full kontroll på mimikken.
– RAW dansestudio ved Trine Kjøsnes og Mina Skjervheim har gjort ein formidabel jobb med å koreografere alle ungane, og det er blitt fleire store og synkront formidla danseopptrinn. Åse Gjerstads mange flotte og fantasirike kostyme kontrasterer fint dei noko grå skuleuniformene. Og under leiing av Åsmund Flaten gir orkesteret eit godt avstemd tonefølgje.
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2026-02-09/rett-a-gjere-oppror" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+)</a>
&nbsp;

Amund Grimstad

– Men uti andre akt skjer det noe magisk, som kom helt plutselig på denne anmelderen. 
Matilda, spilt av Anna Josefine Laugen Robson, bygger opp et sakte og nesten usynlig sinne i sangen 
«Rolig». Svært lavmælt, men likevel med et sterkt scenisk nærvær, klarer hun å formidle hva denne 
musikalen egentlig handler om: Et barn som ikke har det bra. Resten av musikalen eier hun hele 
scenen. Ikke på en «se på meg»-måte, men med god sang og følelser som kommer innenfra
&nbsp;
<a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/oEWLQW/vaar-anmelder-har-sett-matilda-i-trondheim-naa-tar-han-frem-pisken" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på aftenposten.no (+)</a>
&nbsp;

Per Christian Selmer-Anderssen

Silje Aurora Løkken

Sufflør / regiassistent

Mia Aspholm / Hanna Solstad

Inspisient

Katrine Wisth

Barnekoordinator

Maria Abelsen

Maskeansvarlig

Jens Petter Fjellheim

Sceneansvarlig

Karianne Barstad

Rekvisittansvarlig

Trine Bjørhusdal

Stykkeansvarlig kostyme

Sara Fugelsøy Knudsen

Stykkeansvarlig påkledere

Cecilie Westvold

Lysmester

Roger Indgul

Lysbordoperatør

Anders Schille / Oliver Hofstad Løding

Lydtekniker

Hege Strøm Knutsen

Trødløstekniker lyd

Martin Didrichsen

Teknisk koordinator

Silje Botten

Snekker

Anita Gundersen

Stykkeansvarlig malersal

Per Arne Johansen

Metallarbeider

Charlotta Winger

Tapetserer

Matilda er jenta med den rike fantasien og de store drømmene. Hun vokser opp i en familie som ikke bryr seg om de samme tingene som henne, de leser ikke bøker og de forteller ikke historier – og å gå på skole bryr de seg ikke noe om. Men da Matildas foreldre forstår at skolen drives av den strenge rektor Trunchbull, sender de henne dit – glade for å bli kvitt henne. Trunchbull er opptatt av orden, system og hardt fysisk arbeid, og fremfor alt – Trunchbull liker ikke barn. Da Matilda ser urettferdighetene skje foran øynene på seg, begynner det å skje underlige ting. Kanskje til og med magiske. Hva kan en liten jente stå opp med mot den strenge rektor Trunchbull?



Den kjente og kjære boken er skrevet av Roald Dahl og ble utgitt i 1988. I 1996 ble den filmatisert første gang - og senere igjen i 2022 i musikalversjon.



Sceneversjonen av musikalen premierte i 2010 i London til flotte kritikker og ble både nominert og vant flere priser, blant andre Laurence Olivier Award for beste nyskrevne musikal og Tony Award for beste manus. Siden den gang har den blitt spilt over hele verden. Det er Dennis Kelly &nbsp;som har skrevet manuset og Tim Minchin som har skrevet musikken og sangene.



Kjersti Haugen har regi på&nbsp;Matilda&nbsp;på Hovedscenen. Haugen har tidligere regissert musikaler som&nbsp;Så som i himmelen&nbsp;og&nbsp;Spring Awakening&nbsp;på Trøndelag Teater, og hun er en regissør som stadig beriker oss med sine forestillinger - senest&nbsp;En sporvogn til begjær og Eg er vinden.



Med seg i sitt kunstneriske lag har hun scenograf Katrin Bombe og deres tidligere samarbeid har gjestet alle våre scener de senere årene. Det er Åsa Gjerstad som er kostymedesigner, hvilket hun også gjorde på Trøndelag Teaters forestilling&nbsp;Narnia – Løven, heksa og klesskapet.



Oversatt av Ragnhild Risnes



Takk til NRK og Knut Lystad, Lars Mjøen og Merete Kirkvaag for bruk av arkivmateriale i forestillingen.



Anbefalt aldersgrense 6 år.



Det benyttes scenerøyk under forestillingen.&nbsp;Blinkende lys kan forekomme.

Musikal av Dennis Kelly og Tim Minchin. Basert på Roald Dahls bok.

Hovedscenen

Ingemar

Regi og dramatisering

Scenografi og kostymer

Komponist

mitt-liv-som-hund-forside2

MITT LIV SOM HUND forside2

– Smittende energisk og ekstremt imponerende rolleprestasjon i oppsetning der påfunnene står bitte litt i veien for innholdet 
– Scenografien er fiks: Sentralt, en rund dreiescene – med en typisk Ikea-aktig gutteromskonstruksjon i tre etasjer, med kjøkkenfunksjon nederst 
– Det er skuespiller Paal Herman Ims som er denne forestillingen&#8230; Uansett, det er her vi for alvor blir kjent med ham og hans kunstneriske potensial. For en rolleprestasjon! 
– Det er energien hos en 12-åring Ims formidler, mer enn ettertenksomheten
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/OknXGl/en-imponerende-prestasjon" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>

– Ein sår, varm og overtydande rolleprestasjon om ein tolvårings ulike overlevingsmekanismar 
– I dette byggverket kryp, ålar, smyg og leikar Paal Herman Ims seg på litt keitete vis der han gjennom flørting og samspel med publikum, mykje fysisk spel og ettertenksame rolege passasjar gir liv til Ingemars mange fasettar. I dryge halvannan time er han høgt og lågt og gir ei rolletolking og formidling som er imponerande 
– Sjølv om dramatiseringa ikkje greier å yte boka og filmen rettvise på absolutt alle område, står framsyninga likevel støtt på eigne bein. Og ein må ikkje alltid samanlikne
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2025-12-15/ein-ma-samanlikne" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+)</a>

– Mitt liv som hund er en rørende, morsom, tragisk og overraskende teaterhendelse 
– Paal Herman Ims gjør en formidabel innsats som Ingemar. Han spiller barnslig, frekk, trist, redd, ensom, leken, absurd, komisk og tragisk. 
– Regien til Maria Drangeid ivaretar Ingemars sårbarhet og lekfullhet, og gir rom til Ims sine mange kvaliteter 
– Boksescenen mot slutten av forestillingen, når Ims fremstiller VM-kampen i boksing i 1959, mellom Floyd Patterson og Ingemar «Ingo» Johanson, blir et komisk høydepunkt, og begynnelsen på en noe mer håpefull og godartet slutt. 
– Fredrik Storsveens musikk og lydbilder følger forestillingen fra begynnelse til slutt, og gir tyngde og 
pauser til Paal Herman Ims. Lyset til Eivind Myren fokuserer på historiene og stedene Ingemar stadig 
befinner seg. Scenografien og alle kostymene er uttrykk for Ingemars rike fantasier
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/det-er-viktig-a-sammenligne/257931">Les hele anmeldelsen på shakespearetidskrift.no (+)</a>

Willy Walder

Emily F. Luthentun

Ann Eli Aasgård

Sufflør

Livinger Ferner Diesen

Daniel Takle Piel

Jan Magne Høynes

Stykkeansvalig lydavdeling

Siril Gaare / Mikael Gullikstad

Adrian Didrichsen

Karl-Martin Hoddevik / Karianne Barstad

Stykkeansvarlig rekvisitt

Ida Maria Brønstad

Renée Desmond

Egil Buseth

<h2 class="wp-block-heading">«Det er viktig å sammenligne. Det kunne tross alt vært verre» </h2>



Allerede som 12-åring opplever&nbsp;Ingemar stor sorg og mange skuffelser. Moren er alvorlig syk, så han blir sendt på landet for å bo hos en onkel han ikke kjenner. For å håndtere følelsen av svik og ensomhet, begynner Ingemar å sammenligne seg med andre, som for eksempel romhunden Laika. Laika hadde det heller ikke lett. Hun ble stappet inn i&nbsp;Sputnik og sendt ut i verdensrommet hvor hun snurret rundt alene til hun døde, trolig av overoppheting forårsaket av en feil i varmesystemet. Laika måtte bære menneskehetens framskritt – noe hun sannsynligvis ikke hadde bedt om. Når Ingemar sammenligner seg med Laika, tenker&nbsp;han at han faktisk har hatt litt flaks. Det er viktig å sammenligne. Det kunne vært verre.&nbsp;&nbsp;



Reidar Jönssons bok Mitt liv som hund blir nå til en&nbsp;monologforestilling på Studioscenen. Boken ble filmatisert i 1985 og nominert til Oscar for beste film og beste filmatisering. Filmen vant også Golden Globe for beste utenlandske film.&nbsp;&nbsp;



Det er Maria Drangeid som er regissør for Mitt liv som hund. Mange husker henne kanskje for publikumssuksessen Stargate – en julefortelling. I 2024 ble hun valgt som en av to kandidater til Trøndelag Teaters satsing Regiløftet, noe som gir oss mulighet til å følge kunstnerskapet hennes over tid.&nbsp;&nbsp; 



Forestillingen passer for ungdom og voksne.

Basert på Reidar Jönssons roman

Studioscenen

Thora Matheson

Johanna Matheson

Sofie Matheson / Margaretha

Astrid Hartmann / Synnøve Gleditsch

Marie

Henry Gleditsch / Friedrich von Zeth

Knut Jacobsen / Rasmus Skjerpe

Henrik Rogstad

Erik Storsveen / SS-Führer Besgen

Aron / Terboven

Lydansvarlig

Tekstdramaturg

drontheim-2026-forside

DRONTHEIM 2026 forside

<h2>Dramatikerens notat om fakta og fiksjon i Drontheim</h2>
&nbsp;
Drontheim er ikke en dokumentar – men et drama.
&nbsp;
Les dramatiker Elisabeth Mathesons forklaring av hva som er dokumentariske fakta i forestillingen – og hva som er oppdiktet.
&nbsp;
<iframe title="DRONTHEIM – fakta og fiksjon" src="https://e.issuu.com/embed.html?u=trondelag-teater&#038;d=dramatikerens_notat_om_fakta_og_fiksjon" style="border:none; width: 500px; height: 383px;" allow="clipboard-write,allow-top-navigation,allow-top-navigation-by-user-activation,allow-downloads,allow-scripts,allow-same-origin,allow-popups,allow-modals,allow-popups-to-escape-sandbox,allow-forms" allowfullscreen="true"></iframe>

Fakta og fiksjon

Manuset til Drontheim er skrevet av Elisabeth Matheson. Før hun skrev manus til teaterstykket Snømørkt (2013) intervjuet hun personer som hadde vært involvert i etterretning under andre verdenskrig. I løpet av samtalene oppdaget hun at hennes egen farfars fostersøstre, Thora og Johanna Matheson, var sentrale medlemmer av etterretningsgruppen XU.  <span data-ccp-props="{&quot;134233117&quot;:false,&quot;134233118&quot;:false,&quot;335551550&quot;:1,&quot;335551620&quot;:1,&quot;335557856&quot;:16777215,&quot;335559685&quot;:780,&quot;335559737&quot;:240,&quot;335559738&quot;:240,&quot;335559739&quot;:240}"> 
&nbsp;
– Jeg begynte å samle fragmenter fra vitnesbyrd og fortellinger og leste alt jeg kom over av litteratur, forteller hun. – Jeg besøkte Ravensbrück konsentrasjonsleir og gjennomførte et forskningsprosjekt i samarbeid med Falstadsenteret, der vi satte informasjonen om XU-medlemmer i kontekst med arrestasjonene høsten 1942. I flere måneder sov jeg med lister over 200 Falstad-fanger hengende over sengen min. Jeg var ikke klar over at Thora, som på sine eldre dager drakk brandy i min farfars bursdager, hadde vært agent. Men selv om jeg hadde visst, ville det kanskje ikke nyttet å spørre – XU-agentene hadde taushetsplikt fram til 1988. <span data-ccp-props="{&quot;134233117&quot;:false,&quot;134233118&quot;:false,&quot;335551550&quot;:1,&quot;335551620&quot;:1,&quot;335557856&quot;:16777215,&quot;335559685&quot;:780,&quot;335559737&quot;:240,&quot;335559738&quot;:240,&quot;335559739&quot;:240}"> 
&nbsp;
Undersøkelsene og informasjonen hun fant om Johanna og Thora ble først til et filmmanus som senere ble videreutviklet til teaterstykket Drontheim.
&nbsp;
Elisabeth Matheson er utdannet skuespiller fra Statens Teaterhøgskole. Hun har jobbet ved Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Trøndelag Teater, Riksteatret og NRK Drama. I 2011 flyttet hun hjem til Trøndelag og startet som selvstendig næringsdrivende innen teater og film. Hennes siste manusarbeid for Trøndelag Teater var den kritikerroste bearbeidelsen av Olav Duuns Juvikfolket, i samarbeid med skuespiller Hildegunn Eggen.  <span data-ccp-props="{&quot;134233117&quot;:false,&quot;134233118&quot;:false,&quot;335551550&quot;:1,&quot;335551620&quot;:1,&quot;335557856&quot;:16777215,&quot;335559685&quot;:780,&quot;335559737&quot;:240,&quot;335559738&quot;:240,&quot;335559739&quot;:240}"> 
&nbsp;

Forfatter Elisabeth Matheson

<h2>I Johanna og Thoras fotspor &#8211; oktober 1942</h2>
<img loading="lazy" decoding="async" class="alignnone size-medium wp-image-30773" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-300x200.jpg" alt="" width="300" height="200" srcset="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-300x200.jpg 300w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-1024x684.jpg 1024w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-768x513.jpg 768w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-1536x1026.jpg 1536w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-2048x1369.jpg 2048w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-152x102.jpg 152w" sizes="auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px" />
Høsten 1942 var en tid fylt med frykt i Trondheim. Under «den svarte uken» 6.–12. oktober opplevde byen brutal terror. 34 nordmenn ble henrettet, og en storaksjon mot jødene ble satt i gang. Sjokket og sorgen preget hele befolkningen. På denne historiske vandringen gjennom Trondheim sentrum tar vi deg med tilbake til de dramatiske dagene. Turen varer ca. 45–60 minutter, og vi besøker steder hvor tyske institusjoner og ledere satte sitt preg på byen.
&nbsp;
 Byvandringen arrangeres i forbindelse med forestillingen Drontheim på Trøndelag Teater. Veivisere er Tore Pettersen og Jan Hofstad, fra foreningen for Kristiansten Festning. 
&nbsp;
Billetter koster 100 kroner og vandringen varer 70 – 75 minutter. Oppmøte ved Gleditsch-maleriet ved Gamle Scene. 
 
Velkommen til en sterk og lærerik reise gjennom Trondheims mørkeste dager. 
 
Ruten  
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="1" data-aria-level="1">Trøndelag Teater </li>
</ul>
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="2" data-aria-level="1">Misjonshotellet </li>
</ul>
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="3" data-aria-level="1">Torvet  </li>
</ul>
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="4" data-aria-level="1">Stiftsgården </li>
</ul>
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="5" data-aria-level="1">Folkebiblioteket 
</li>
</ul>
<hr />
Vi har lagt ut fire byvandringer på torsdager i januar: 8., 15., 22. og 29. januar. Alle dager kl. 12
&nbsp;
<a href="https://billetter.trondelag-teater.no/webshop/webticket/eventlist?production=232" target="_blank" rel="noopener">Billetter kjøpes her</a>
&nbsp;
<img loading="lazy" decoding="async" class="alignnone size-medium wp-image-30772" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-300x200.jpg" alt="" width="300" height="200" srcset="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-300x200.jpg 300w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-1024x684.jpg 1024w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-768x513.jpg 768w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-1536x1026.jpg 1536w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-2048x1369.jpg 2048w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-152x102.jpg 152w" sizes="auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px" />
&nbsp;

Byvandring

– Skremmende intens krigshistorie
&nbsp;
– en intrikat spenningsintrige som spiller på lag med den historiskehandlingen; befolket av stort sett faktiske personer.
&nbsp;
– regissør Catrine Telle er seg selv lik: Alt blir kjapt formidlet uten pauser mellom de hyppige sceneskiftene – det er bare å henge seg på, og å følge godt med.
&nbsp;
– Det er virkelige litterære kvaliteter i deler av teksten til Elisabeth Matheson, flere knallgode dialoger.
&nbsp;
– De (kostymene) er overraskende tidsdefinerte, i kontrast til den imponerende og stilige scenografien. Vi gjenkjenner steder i Trondheim, klarer fint å se for seg at dette foregår i 1942, men samtidig har scenografien tidløs relevans.
&nbsp;
– De to hovedrollene er meget godt ivaretatt av Mira Dyrnes Askelund og Madeleine Brandtzæg Nilsen, som på fint vis får frem forskjellene mellom de to.
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/MnXnGK/skremmende-intens-krigshistorie" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>

–eit intenst og nervepirrande drama om fem av landets mest dramatiske krigsdøgn.
&nbsp;
– Med forbausande få frie kunstnarlege grep har Matheson greidd å sy alt dette saman til eit intenst og nervepirrande drama om fem av landets mest dramatiske krigsdøgn.
&nbsp;
– Catrine Telles regi er tru mot manus og hendingane og greier effektivt og med nerve å fange det intense i situasjonen, men også den galgenhumoren som er heilt avgjerande for å overleve i ei slik tid.
&nbsp;
– Men først og fremst er «Drontheim» blitt ei viktig løfting av dei mange anonyme kvinnene som ikkje har fått den heideren dei fortener
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2025-02-03/fem-lagnadstunge-dogn" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klasskampen.no (+)</a>

–Even Børsums scenografi er slående. De store veggene foldes inn og ut og skaper stadig nye rom for skuespillerne. Det er til tider dynamisk og setter fart på forestillingen. 
&nbsp;
– Historien er urovekkende og en påminnelse av hva som foregår ikke så langt fra oss. 
&nbsp;
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/historisk-stykke-pa-historisk-grunn/241139" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i Norsk Shakespearetidsskrift (+)</a>
&nbsp;

– Tross en noe ujevn forestilling, er fortellingen om disse kvinnenes utholdenhet og mot intenst imponerende og på høy tid å løfte frem.
&nbsp;
– Madeleine Brandtzæg Nilsen som bibliotekaren Johanna Matheson er fryktløs og følelses­ladet på samme tid. Søsteren Thora (Mira Dyrnes Askelund) er iskald og beregnende.
&nbsp;
– Humoren i situasjonene på biblioteket der kurerer og nazister brått befinner seg i samme rom, er godt spilt ut.
&nbsp;
– En god figur gjør også Tor Ivar Hagen i rollen som fylkes­fører Henrik Rogstad, overivrig i sin nazifisering, nådeløs mot alle. Dette er en karakter som lett kunne blitt kjedelig ond, men Hagen gjør ham sår og sleip på samme tid. Han får frem noe uutgrunnelig ved Rogstad.
&nbsp;
– Hildegunn Eggen gjør en rekke mindre roller med stor tyngde. Og Thomas Jensen Takyi tilfører overraskende tempo­skift med sin fysiske spillestil, det bryter godt og utvider fortellingen.
&nbsp;
<a href="https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_drontheim_-ved-trondelag-teater-1.17224226" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på nrk.no</a>
&nbsp;
&nbsp;

Karen Frøsland Nystøyl

– Viktig og riktig historiefortelling
&nbsp;
– Regissør Catrine Telles Drontheim er på flere måter en oppvisning i solid teaterhåndverk. Mest iøynefallende er scenografien til Even Børsum.
&nbsp;
– I manus er det også innbakt poenger eller formuleringer som på elegant vis speiler ikke bare okkupasjonstiden, men også vår egen turbulente tid.
&nbsp;
<a href="https://scenekunst.no/artikler/viktig-og-riktig-historiefortelling" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på scenekunst.no</a>
&nbsp;
&nbsp;

Eline Bjerkan

Line Åmli

Ara Skarra Kvitnes

Stein Jørgen Øien

Videoprogrammerer

Gislaug Loddgard

Elisabet A.K. Østergren

Maren Jønland Skorem

Stykkeansvarlig klostyme

Eirin Lian Rosvold

Snakker

En thriller og kjærlighetshistorie om kvinners innsats under andre verdenskrig



Trondheim sentrum 6.-12. oktober 1942. Unntakstilstand. Den mørkeste uka i norsk og trøndersk krigshistorie. Mens nazistene strammer grepet om byen, risikerer Johanna og Thora Matheson livet for å smugle informasjon om okkupasjonsmaktas nærvær ut av landet. Johanna sender og mottar kodede meldinger gjemt i bøker som bibliotekar. Thora bruker rollen som funksjonær i Forretningsbanken til å få hånd om hemmelighetsstemplede dokumenter. I løpet av fem blodige og intense døgn, får vi et innblikk i motstandskampen i Trondheim og de umulige valgene som må tas når friheten står på spill.&nbsp;



&nbsp;Et nært portrett av mennesker som settes på umenneskelige prøver&nbsp;



Trondheim var så viktig for nazistene at Hitler planla å gjøre "Drontheim" til hovedstad i et stort germansk rike i nord. Unntakstilstanden ble innført for å spre frykt, slik at færre ville støtte den store motstanden.



For noen år siden satte Trøndelag Teater opp Leksikon om lys og mørke, en forestilling om Henry Rinnan, som representerte okkupasjonsmaktens side. Nå retter vi oppmerksomheten mot den andre siden av krigen – motstandskampen – med Trondheim og Trøndelag Teaters historie i sentrum.



<h4 class="wp-block-heading">Fiksjon og virkelighet</h4>



Forestillingen Drontheim er fiksjon bygget på virkelige personer og faktiske hendelser. Fortellingen knytter Johanna, Thora og moren Sofie Matheson sammen med andre historiske personer som beveget seg i byens gater og veiter høsten 1942, blant annet Trøndelag Teaters første teatersjef&nbsp;Henry Gleditsch og kona Synnøve Gleditsch, Henrik Rogstad, fylkesfører for Nasjonal Samling (NS) i Sør-Trøndelag, og rikskommisær Josef Terboven. Denne uka kulminerte også forfølgelsen av jøder som kollektiv gruppe med internering og deportasjon av alle jøder som ikke hadde flyktet fra Trondheim, mens motstandsbevegelsen mobiliserte under ekstremt vanskelige forhold. Forestillingen portretterer begge gruppene. &nbsp;



Slik har forestillingen Drontheim, frigjort seg fra Thora og Johannas historie for å få tak i kjernen av det vi vil fortelle; om det vanskelige forholdet mellom teori og praksis, mellom fornuft og følelser, mellom allianser og blodsbånd, mellom "oss" og "dem". &nbsp;







Kvinners innsats i krig&nbsp;



I inngangspartiet til Trondheim folkebibliotek henger en plakett med teksten: ’Til minne om bibliotekar Johanna Matheson – født 1900 i Trondheim – død i 1944 i Ravensbrück - ga sitt liv i kampen mot nazismen’.&nbsp;



Den lille motstanden kan være vel så viktig som den store og spektakulære. Mens filmverdenen ofte har fokusert på krigshistorier med menn i hovedrollen, ønsker vi å løfte frem en annen side av historien – kvinnenes historier.



79 år etter andre verdenskrig mangler vi fortsatt fortellinger om mødrene, søstrene, konene og døtrene som kjempet i krigen. Kvinners innsats er oversett og underkjent. I tillegg til å være et spenningsdrama om trøndersk motstand under krigen, handler Drontheim om dem; mennesker som kjemper uten våpen, men med kløkt, mot og hjerte. Velkommen til Trondheim anno oktober 1942.&nbsp;



Johanna Matheson ble arrestert av det tyske sikkerhetspolitiet hjemme i Biskop Wexelsens gate 31. oktober 1942, mens Thora Matheson ble arrestert i Oslo 2. mars 1943. Johanna&nbsp;endte sitt liv i konsentrasjonsleiren Ravensbrück 17. november 1944. Thora satt på Grini til freden kom. Drontheim er inspirert av deres liv og historie.&nbsp;



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.&nbsp;



<figure class="wp-block-image size-full"><a href="https://www.drontheim.trondelag-teater.no" target="_blank" rel="noreferrer noopener"><img src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/10/Drontheim_trikkemotiv-2.jpg" alt="" class="wp-image-30702" /></a></figure>

av Elisabeth Matheson

Matilda

Mitt liv som hund

Gïeje - Spor

Drontheim

Torvald

Harbor City Revisited

Bloddråpetall

Carpenters Close To You

De utålmodige av hjertet

For lukkede dører

Matilda Relæxt

60’s Hearts Club Band

Kupp en klassiker: Misantropen

Ruth Maier

Kjelleren

Hamlet

byvandring-forside1

BYVANDRING forside1

Byvandring i Johanna og Thoras fotspor, oktober 1942&nbsp;



Høsten 1942 var en tid fylt med frykt i Trondheim. Under «den svarte uken» 6.–12. oktober opplevde byen brutal terror. 34 nordmenn ble henrettet, og en storaksjon mot jødene ble satt i gang. Sjokket og sorgen preget hele befolkningen. På denne historiske vandringen gjennom Trondheim sentrum tar vi deg med tilbake til de dramatiske dagene. Turen varer ca. 70 minutter, og vi besøker steder hvor tyske institusjoner og ledere satte sitt preg på byen.



Byvandringen arrangeres i forbindelse med forestillingen Drontheim på Trøndelag Teater. Veivisere er Tore Pettersen og Jan Hofstad fra Foreningen for Kristiansten Festning.&nbsp;



Billetter koster 100 kroner og vandringen varer 70 – 75 minutter.&nbsp;&nbsp;



Oppmøte ved Gleditsch-maleriet ved Gamle Scene.&nbsp; Husk gode, varme klær.



Velkommen til en sterk og lærerik reise gjennom Trondheims mørkeste dager.&nbsp;



Ruten&nbsp;&nbsp;



<ul class="wp-block-list">
<li>Trøndelag Teater&nbsp;</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Misjonshotellet&nbsp;</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Torvet&nbsp;&nbsp;</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Tinghuset </li>



<li>Nidarosdomen</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Stiftsgården&nbsp;</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Folkebiblioteket&nbsp;</li>
</ul>

– i Johanna og Thoras fotspor, oktober 1942

Teatergata

Vigdis m.fl.

Knut, Nils m.fl.

Tobias, Geir m.fl.

Kristin m.fl.

Paulsen m.fl.

Alice, Ellen, Bente, Mora, Dagmar m.fl.

Marit m.fl.

Einar m.fl.

Line, Jenny, June, Elise m.fl.

Georg, Runar, Arne m.fl.

Scenografi og lysdesign

bloddra%cc%8apetall-forside

BLODDRÅPETALL forside

Emily Luthentun

Marianne Aunvik

Espen Høyem

Kjersti Eckhoff

Stykkeansvarlig kostymeavdeling

Are Skarra Kvitnes

Harald Soltvedt

Stykkeansvarlig lyd

Mikael Gullikstad

<h2 class="wp-block-heading">HUNT-undersøkelsen blir teater</h2>



Hva skjer når tallene får ansikt – og statistikken blir menneskelig?&nbsp;



I Bloddråpetall tar forfatter Ingrid Storholmen utgangspunkt i den store nordtrønderske helseundersøkelsen, HUNT, og lar vitenskapen møte poesien. Hun skriver fram et mylder av liv: mennesker og minner, sorg og håp, sykdom og overlevelse. Her trer enkeltskjebnene frem bak prøvesvar og journaler – og vi blir minnet om alt som forener oss.&nbsp;



Forestillingen er en polyfoni av stemmer: Unge og gamle, leger og pasienter, søsken og kjærester – alle bærere av sine egne bloddråpetall. Gjennom fragmenter, drømmer og virkelighet inviteres publikum inn i et rom der liv og død berører hverandre, der kroppen er både konkret og gåtefull, og der historien ikke bare huskes – men arves.&nbsp;Bloddråpetall er en hyllest til mennesket bak statistikken – og til det faktum at det ikke bare er en vakker tanke at kunst og kultur kan styrke helsen – forskning viser at det faktisk stemmer. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er en helseundersøkelse som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra over 250 000 innbyggerne i&nbsp;Trøndelag. Innsamlinger har vært foretatt cirka hvert ellevte år siden 1984. Det er en av verdens største befolkningsundersøkelser og en viktig kilde til kunnskap om livsstil,&nbsp;livskvalitet, levekår og helse i Norge.&nbsp;



Med regi av Maren E. Bjørseth, scenografi og lys av Øyvind Wangensteen, kostymer av Anette Werenskiold, koreografi av Magnus Myhr og musikk/lyddesign av Alf Lund Godboldt, skapes et teaterrom som løfter frem forgjengelighet, forskjellighet og fellesskap – og viktigheten av å fortelle vår felles historie.

av Ingrid Storholmen

Gamle Scene

Ines

Garcin

Estelle

Tjeneren

for-lukkede-dorer-forside

FOR LUKKEDE DØRER forside

Eskild Johansen Næss

Stykkeansvarlig lydavdeling

Oliver Hofstad Løding

<h2 class="wp-block-heading">Hvem er vi når vi er på vårt verste?</h2>



Med disse ordene setter den franske filosofen og dramatikeren Jean-Paul Sartre tonen for det intense kammerspillet For lukkede dører – et psykologisk spill om identitet, selvbilde og blikket fra de andre.&nbsp;



Tre fremmede blir hver for seg ført til et rom de ikke kan forlate. De vet ikke hvorfor de er der, men forstår gradvis at de befinner seg i helvete – riktignok et helvete uten ild og flammer – men fylt av andres fordømmende blikk. Uten mulighet til å rømme eller ta pause fra hverandre, blir Garcin, Ines og Estelle stilt ansikt til ansikt med sine løgner, sin frykt og sine behov for bekreftelse - et psykologisk helvete der dommen ikke kommer fra Gud, men fra oss selv – og hverandre.&nbsp;



Jean-Paul Sartre er kanskje mest&nbsp;kjent for sin eksistensielle filosofi, som handler om at mennesket alltid har et fritt valg til å gjøre tingene annerledes. Han brukte teateret som en måte å formidle filosofien sin på. For lukkede dører ble skrevet i 1944, midt under okkupasjonen av Frankrike, og står fortsatt som en nådeløs utforskning av frihet, valg og ansvar.&nbsp;



Regissør Lea Fedida Claussen er en del av regisatsningen vår. Hun debuterer på Trøndelag Teater med denne oppsetningen, som hun iscenesetter sammen med scenograf Maya Livingstone og lyddesigner Thordis Ivarsdottir – alle tre nyutdannet fra Den Danske Scenekunstskole. Lysdesign er ved Eivind Myren.&nbsp;



I denne tolkningen blir karakterene plassert i et avgrenset rom – som en installasjon av minner og etterlevninger fra vår egen tid. Resultatet er en klaustrofobisk, vakker og urovekkende forestilling som stiller spørsmålet: hvem blir vi når vi ikke lenger kan skjule oss?



Oversatt av Elisabeth Thams Rettigheter: Nordiska Aps, København

av Jean-Paul Sartre

Edith, Klara, Kanitz mfl.

Hofmiller, Anne Marie, mfl.

Kekesfalva, Condor mfl.

Lysdesigner

de-uta%cc%8almodige-av-hjjertet-forside

DE UTÅLMODIGE AV HJJERTET forside

– Så bra kan teater være<a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-6G-web.gif"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13290" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-6G-web.gif" alt="" width="60" height="60" /></a>
– Med enkle midler og gnistrende skuespillere formidles en sterk menneskelig historie.
– De tre skuespillerne står fjellstøtt i dette intrikate menneskelige dramaet. Emma Caroline Deichman har hatt mange gode roller i tiden hun har vært på Trøndelag Teater, her får hun sitt virkelige gjennombrudd.
– Historien er både god og viktig, og i versjonen som nå spilles i Teaterkjelleren blir den formidlet velsignet fri for forstyrrende effekter. Det er så fint å bli minnet på hvor bra teater kan være!
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/vgQg2m/saa-bra-kan-teater-vaere" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>
&nbsp;
&nbsp;

– Denne framsyninga viser til fulle at verkeleg godt teater gjerne kan vere enkelt og nedstrippa.
– Det er sakteteater med lange pausar, ispedd mykje sjølvironisk humor, litt metateater og fleire overraskande brot og lydspor.
– Dei tre på scena spelar eit titals roller som dei går ut og inn i utan at det på noko vis er vanskeleg å følgje med for oss i salen. Dei gir oss tre framifrå einskildprestasjonar, formidla med uvanleg detaljrikdom og stor innleving, samstundes som det er ensemblespel av klasse
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2024-05-14/medynk-eller-medkjensle" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+)</a>

– Minimalistisk kammerspill
– svært velspilt, gjennomarbeidet og vittig
– Karakteren Hofmiller (Isak Holmen Sørensen) fungerer også som fortellerstemme i iscenesettelsen. Han introduserer seg selv og historien mens han snakker direkte til publikum. Etterpå veksler han mellom å henvende seg til publikum og å utveksle replikker med de to andre skuespillerne på scenen: Emma Caroline Deichmann som Edith von Kekesfalva og Ingunn Beate Strige Øyen som baron von Kekesfalva og legen Condor. I tillegg spiller alle skuespillerne andre, mer perifere roller. De gjør en imponerende innsats.
– Øyen glitrer i rollen som baronen, jeg kan knapt forestille meg en bedre gestaltning av denne figuren tatt i betraktning hvordan han så følsomt beskrives i romanen 
– Det komprimerte ved forestillingen gjør den stram og intim. Jeg kjenner et genuint nærvær med skuespillerne på scenen. 
– Forestillingen har en naturlig flyt og et velfungerende, indre hierarki mellom viktige og mindre viktige karakterer og hendelser. Den er i tillegg riktig så morsom, misforståelsene som Hofmillers medlidenhet fører med seg er ofte komiske. Noen smått absurde regigrep, som at doktor Condor gafler nedpå et saftig kyllinglår under et møte med Hofmiller, gjør scenene minneverdige. Det er også morsomt når Øyen i rollen som Condor imiterer baron von Kekesfalva, siden hun spiller begge rollene. 
&nbsp;
<a href="https://scenekunst.no/artikler/medlidenhet-til-besvaer" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på scenekunst.no</a>
&nbsp;
&nbsp;

<h2 class="wp-block-heading">De utålmodige av hjertet</h2>



&nbsp;&nbsp;



Løytnant Hofmiller blir invitert til slottsball hos familien Kekesfalva i en avsidesliggende garnisonsby i Østerrike våren 1914. Han ender opp med å lage skandale når han byr opp husets datter til dans uten å vite at hun er lam fra livet og ned. For å bøte på skaden begynner han å gjøre kur hos familien. Men, som han snart skal få erfare, hvis man er for snar i vendingen når man skal reparere tannhjulet i et ur, spolerer man lett hele verket.



Romanen De utålmodige av hjertet er skrevet av Stefan Zweig (1881-1942). Zweig regnes som en av mellomkrigstidens mest betydningsfulle og populære forfattere, oversatt til over 30 språk. Han vokste opp i et velstående jødisk hjem i Wien hvor han og studerte filosofi og litteraturhistorie. Bekjentskapskretsen bestod av kulturpersonligheter som Gustav Klimt, Egon Schiele, Gustav Mahler og Sigmund Freud. Freuds psykologi inspirerte ham til å skrive noveller om kaotiske følelser og sjelelige kriser. Zweig var også en engasjert humanist og pasifist. Like før Hitler kom til makten i 1933, emigrerte han til England, deretter til USA og Brasil. I 1942 tok han sitt eget liv i fortvilelse over den politiske utviklingen i Europa.&nbsp;



«Men jeg skal si deg, det finnes to slags medlidenhet. En svak og sentimental som i grunnen ikke er annet en utålmodighet i hjertet etter å bli kvitt den plagsomme smerten etter andres ulykke. Den andre formen – den eneste som teller - er den usentimentale, som er fast bestemt på å stå last og brast med det andre mennesket. Følge det i tykt og tynt. Bare hvis en vil holde ut til siste slutt kan en hjelpe. Bare hvis en ofrer seg selv.»



Jon Lockert Rohde har regi og dramatiserer romanen. Med seg har han skuespillerne&nbsp;Emma Caroline Deichmann, Isak Holmen Sørensen og Ingunn Beate Strige Øyen.



Oversatt av Ursula Krogvig

av Stefan Zweig

Teaterkjelleren

Det spilles ingen forestillinger denne dagen...

Forestillinger