field_620f980e7cd47

Daisy Fuentes

Kaja Wallin

Elton Skjetne

Even Stenbekk

Vetle Hval

Frieda Larsen

Robert Leinan

Manus, regi og kostymer

Manus og regi

Scenografi, lys- og lyddesign

Lysansvarlig

Lydansvarlig

Manusutvikling

Dramaturg

glos-forside1

GLØS forside1

– I kunnskapstemplet på Gløshaugen går skuespillere og publikum rundt i en labyrint av stein og liv. Små fortellinger, korte samtaler og vandringene fra rom til rom, gjør bygningen til et levende hus og Gløs til en god opplevelse.
– Hovedbygningen skuer utover byen og speiler seg i Nidarosdomen. Som skueplass er den et godt sted for teater, og de Wangen har gjort mye ut av det bygningen rommer av mulige hendelser og kunnskaper.
– Gjennom forestillingen møter vi fragmenter av fortellinger og biter av dem som lever disse fortellingene. De er sammensatte, komplekse, paradoksale og motsetningsfylte, og ligner på den måten på livet. Som forestilling er Gløs både enkel og komplisert på en gang. Og det er godt.
&nbsp;
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/korridorer-saler-og-mennesker/244862" target="_blank" rel="noopener">Les mer i Norsk Shakespearetidsskrift (+)</a>

Willy Walder

– Forestillingen er spesiell, kul, slentrende morsom og ganske rar.
– Med et imponerende logistisk nettverk møter hver gruppe de forskjellige aktørene. Vi får dels innblikk i det stolte akademiske tradisjoner og riter institusjonen representerer; og samtidig småligheten og intrigene som følger med på kjøpet i en institusjon med såpass ujevne maktforhold.
– Men vi trivdes gjennom mesteparten denne slentrende forestillingen. Det var pussige episoder, overrraskelser, og nydelige rollefigurer som både fikk frem smilet, omsorgen og til og med irritasjonen i oss. Det var småflaue situasjoner og antydning til publikumsdeltagelse. Det var en innføring i bygningens rike historie, men veldig mye annet.
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/93VBKw/virker-som-karakterene-henger-fast-i-sirup" target="_blank" rel="noopener">Les mer på adressa.no (+)</a>

Ole Jacob Hoel

– Ei magisk vandring rundt i eitt av landets vakraste bygg, men der historiene som blir fortalde, diverre ikkje er gode nok.
– Det spesielle med stadspesifikt teater, er at det tar for seg eit eksisterande bygg. Det kan vere alle typar bygningar, men sams er at det i veggane på desse bygga sit historier. Ved å ta publikum med på vandring gjennom kontor, korridorar og salar, bøttekott og klosett, møter vi aktørar som på ulike vis høyrer til her og som deler sine forteljingar. Og med eit aktivt og interessert publikum kan det oppstå spennande og uføresette situasjonar.
– For at slike framsyningar skal bli gode, må bygget sjølvsagt vere spesielt og historiene truverdige. Og så blir det best når publikum tek del og det blir interaktivt. På «Gløs» er scenografien fantastisk. Det er magisk å vandre rundt i dette bygget, i landets vakraste trapperom og i den mellomalderske «rådsalen». Sjølve vandringa er vel verd besøket åleine. Men forteljingane er diverre noko ujamne og tidvis for dårlege. Og gjennomgangsfiguren som meiner alt er til sals, er nok meir amerikansk enn ein frå norsk akademia. I ein slik situasjon er det diverre ikkje nok med gode skodespelarar.
– På premierar er det ofte mange inviterte samfunnstoppar, og dei er ikkje kjend for akademisk respektløyse eller spontanitet. Så eg valde å sjå att framsyninga eit par dagar etter med eit meir vanleg publikum, og med ny gruppe. Det blei faktisk noko heilt anna, og langt betre. Om skodespelarane i større grad inviterer inn publikum, og publikum blir med på leiken, kan framleis magiske situasjonar oppstå. Det er i alle fall ikkje scenografien det står på.
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2025-03-24/i-kunnskapens-katedral" target="_blank" rel="noopener">Les mer på klassekampen.no (+)</a>

Amund Grimstad

– Gløshaugen slik du aldri har opplevd den før.
– Bli med inn bak Hovedbygningens lukkede dører, og få en virkelighetsnær opplevelse av å være en mislykket student.
– Forestillingen starter i forelesningssalen H3 med et foredrag om KI og flokkmentalitet. Som typisk for presentasjoner om teknologi er det tekniske problemer og prosjektoren skrur seg ikke på. Det hele føles merkelig kjent, og minner meg mye om forelesningen jeg hadde tidligere denne dagen, faktisk. Men her kaller de det teater.
– Stykket viser hvor mye universitetet rommer, alle livene som eksisterer side om side på Gløshaugen. Mulighetene og drømmene som svever i luften man puster inn. Men klemt mellom veggene ligger også angsten, stresset og forventningene som følger med ambisjonene.
– Gløs favner over mye, og fordi formatet er så nytt og spennende rives man med fra start til slutt. Historien er forvirrende, tidvis overveldende og det er vanskelig å skille kjernen av stykket fra trivielle tilfeldigheter. Samtidig er det dette som gjør opplevelsen engasjerende. Stykket både rører og underholder, men mest av alt er det originalt. Da alt var ferdig undret jeg over hva slags reise alle de andre har vært med på.
&nbsp;
<a href="https://www.underdusken.no/gloshaugen-ntnu-teater/gloshaugen-slik-du-aldri-har-opplevd-den-for/331494" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i underdusken.no</a>

Åsne Omland

Katrine Wisth

Inspisient

Ann Kristin Høvik

Maskeansvarlig

Martin Didrichsen

Teknisk koordinator

Espen Høyem

Rekvisittansvarlig

Adrian Didrichsen

Sceneansvarlig

Ingeborg Ulvær Mosand

Tekniker

Kjersti Eckhoff

Stykkeansvarlig kostyme

Silje Botten

Snekker

Charlotta Winger

Tapetserer

Eirik Tiller og Emil Westly Keiseraas

Representanter NTNU

Midt mellom travle studenter, lesesaler, spisepauser, professormøter, kollokviegrupper og seminarer, trer en forestilling frem. Trøndelag Teater inntar Campus og tar med seg scenekunsten til Gløshaugen.&nbsp;



Vi beveger oss inn i et av Norges mest ikoniske bygg – et sted hvor generasjoner av studenter fra hele verden har blitt uteksaminert, og der et stolt og sterkt fagmiljø har vokst i over 115 år. Bygningens massive fasade, de majestetiske spirene og den unike portalen som leder inn til aulaen, gjør at selve huset inntar en hovedrolle i forestillingen. GLØS inviterer til en fabulerende og nysgjerrig oppdagelsesreise gjennom Hovedbygget på Gløshaugen.&nbsp;



Her møter du et knippe besynderlige karakterer som loser deg gjennom sine egne historier. Du vandrer gjennom saler og korridorer – både innenfor og bakenfor, på kryss og tvers av tid, tanker og oppspinn. Lag på lag av kunnskap, ambisjoner, nederlag, motstand, briljans, festtaler og helt vanlige dager.&nbsp;



Og midt i dette mylderet står du, akkurat i kveld, kanskje med et nytt blikk på dette stedet – og kanskje med en følelse av at noe flyktig flakser forbi deg i trappen.&nbsp;



GLØS er en unik teateropplevelse – en omsluttende feiring av en bemerkelsesverdig bygning som, til syvende og sist, befolkes av … ja, folk.&nbsp;



deWangen-produksjoner er støttet av Norsk kulturråd



<hr class="wp-block-separator has-alpha-channel-opacity" />



Praktisk informasjon



Sted: Oppmøte ved inngangen på baksiden av Hovedbygningen (NB: Ikke på Trøndelag Teater) Vær presis: Hvis du ikke har møtt opp ved forestillingsstart, kan vi dessverre ikke slippe deg inn



Anbefalt bekledning: Gode sko og gjerne en lun genser eller tynn jakke Garderobe: Det er ubemannet garderobe. Unngå å legge fra deg verdisaker Parkering: Det er få parkeringsplasser på NTNU, vi anbefaler kollektivtransport Sitteplasser: Dette er en vandreforestilling, så det er få sitteplasser Trapper: Vandreforestillingen inkluderer trapper Kortere rute: Ønsker du ruten med minst gåing og korteste distanser, si fra til en vert, så ordner vi det. Toalett: Det er ikke mulig å gå på toalettet underveis i forestillingen Servering: Det er ikke servering, så ha gjerne med deg litt drikke i fall du blir tørst



Tilrettelegging: Publikum deles inn i fire grupper ved ankomst. Hver gruppe går en egen rute gjennom forestillingen, hvor én rute er tilrettelagt for rullestolbrukere.



<figure class="wp-block-image size-large"><a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2025/01/GLOS-kart.jpg"><img src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2025/01/GLOS-kart-813x1024.jpg" alt="" class="wp-image-31148" /></a></figure>

av deWangen-produksjoner

NTNU Hovedbygget Gløshaugen

Blanche DuBois

Stella Kowalski

Stanley Kowalski

Harold Mitchell (Mitch)

Steve Hubbel

Eunice Hubbel

Pablo Gonzales

Regi

Scenografi og kostymer

Lysdesign

Komponist / lyddesign

en-sporvogn-til-begjaer-forside

EN SPORVOGN TIL BEGJÆR forside

– Denne gjengen har virkelig funnet flyten<img loading="lazy" decoding="async" class="wp-image-13290 alignright" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-6G-web.gif" alt="" width="60" height="60" />
– Lys og mørke, humor og smerte, styrke og sårbarhet. Her blir man usedvanlig godt tatt vare på publikummer.
– Det ligger enormt mye gammel lengsel, livsløgn og smerte i Øyens Blanche. Man fornemmer både smerte og resignasjon, genuin oppspilt glede og forventning; troen på at nå ordner det seg.
– Trond Ove Skrødal er vel vant til å spille uberegnelige, aggressive menn, ingen kan vel fremvise et sluere glis enn Skrødal. Han er seg selv lik her, barsk og med glimt i øyet; men man merker også den grunnleggende usikkerheten når autoriteten hans blir satt på prøve. Men han er veltalende så det holder og en veltalende duellant til Blanche.
– Mellom dem står Stella i Emma Caroline Deichmanns skikkelse. Deichmann har stått for mange herlige rolleskikkelser de siste årene, men hun har vel aldri vært så god som her? Hun forsvarer snart den ene, snart den andre, annullerer egne behov til hun knapt vet hvilken fot hun skal stå på. Jeg er nesten fristet til å si at denne Stella er verdt inngangsbilletten alene. Det kunne jeg sagt om flere, og om lyssettingen, skyggespillet, musikken&#8230;
– Alle rollene, også de tre enda mindre, spiller ut dobbeltheten som ligger i stykket. Mye alvor i et samfunn knuget av puritanisme og distanse; men også mye humor, nok til at nesten tre timer inkludert pause flyter av gårde, som den rytmiske pulsen av New Orleans.
– Det er til å forestå at stykket settes opp hyppig, og at det forårsaker så inspirerte oppsetninger som denne.
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/mPwOQp/denne-gjengen-har-virkelig-funnet-flyten" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no</a>

Emily Luthentun

Silje Aurora Løkken

Sufflør

Ingeborg Hopshaug

Jens Petter Fjellheim

Elisabet A.K. Østergren

Ida Marie Brønstad

Stykkeansvarlig kostymeavdeling

Jan Magne Høynes / Hege Strøm Knutsen

Lydtekniker

Cecilie Westvold

Lysmester

Stein Jørgen Øien

Videotekniker

Roger Indgul

Lysbordoperatør

Sara Fugelsøy Knutsen

Stykkeansvarlig påkledere

Egil Buseth

Per Arne Johansen

Metallarbeider

Anita Gundersen og Ørjan Moen

Malersal

Oversatt av Torstein Bugge Høverstad



<blockquote class="wp-block-quote">




«Begjær har alltid vært en drivkraft i oss mennesker. Det har fylt oss med et lystbetont pågangsmot til å utforske, erobre og elske. Samtidig har begjæret en mørk og mektig side som kan ta oss bort fra alt vi holder høyt, også den vi elsker. Kan vi bli bedre rustet til å håndtere begjæret vårt ved å hente det frem i lyset og erkjenne dets eksistens? Er det mulig å eie sitt begjær?" 



– Sissel Gran, Størst av alt er begjæret. 



En sporvogn til begjær&nbsp;er en ikonisk, moderne og tidløs klassiker som skildrer de mest intense følelsene på spektret, som sjalusi, kjærlighet, lengsel, hat – og ikke minst begjæret. Fortellingen begynner med at Blanche DuBois plutselig dukker opp hos sin søster Stella, med nervene utenpå kroppen og kofferten full av elegante antrekk. Selv om hun er forferdet over nabolaget, leveforholdene og hennes søsters rå arbeiderklassemann, Stanley, velger hun å bli. Blanches innfløkte nærvær i Stella og Stanleys liv har dramatiske følger for dem alle tre, og truer med å styrte det skjøre korthuset de kaller et hjem i grus. «Jeg er Blanche DuBois» sa Tennessee Williams ved flere anledninger. Selv om dramatikken hans ikke er selvbiografisk, gjenspeiler den ofte hans egen psykologiske uro. Williams bar med seg farens alkoholisme og morens angst og depresjon. I teaterstykkene sine utforsker han det mørke, skitne og perverse, - alltid med en underliggende lengsel etter renhet og uskyld. I tillegg til verk som&nbsp;Glassmenasjeriet&nbsp;og&nbsp;Katt på hett blikktak&nbsp;sikret&nbsp;En sporvogn til begjær&nbsp;Tennessee Williams enorm internasjonal suksess. Det er&nbsp;Kjersti&nbsp;Haugen som iscenesetter klassikeren for Trøndelag Teater. Haugen er en erfaren regissør, som gjennom dramatiseringer av verk som&nbsp;Et dukkehjem&nbsp;og&nbsp;Hedda Gabler,&nbsp;har vist en sterk evne til å skape tydelige og komplekse menneskeportretter. De siste forestillingene hun hadde regi på hos oss er kritikerroste&nbsp;Der det finst fuglar&nbsp;og&nbsp;Så som i himmelen.&nbsp;



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.&nbsp;



Forestillingen behandler alvorlige tema, og hvis du trenger å snakke med noen etter å ha sett den kan du ta kontakt med Mental Helse på telefon 116 123.
</blockquote>

av Tennessee Williams

Hovedscenen

Bearbeidelse og regi

Lysdesign og kostymer

Lyddesign

brand-forside

BRAND forside

– Men Ibsen kødder de ikke med
– En kompromissløs oppsetning som får frem kraften i teksten.
– Selv om settingen er spesiell, er det ikke mye kødd med teksten eller handlingen. Det meste er med; og blir fremført som det lesestykket det er skrevet som.
– Det sterkeste i denne «Brand»-oppsetningen er uansett det nakne møtet med kraften i Henrik Ibsens tekst.
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/XjBGrg/men-ibsen-koedder-de-ikke-med" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+).</a>

– Nådelaus presentasjon
– Brand slik du aldri har sett han, men truleg tydelegare enn nokon gong før.
– Den ytre staffasjen er minimal. Eit mektig lydbilde av Ådne Meisfjord følgjer og illustrerer det meste av det som skjer. Signe Beckers scenografi er enkel og minimalistisk der aktiv bruk av før nemnde klede kombinert med ein del av sceneriggen, samt nokre store kandelabrar, likevel greier å mane fram bilde og situasjonar.
– Dei tre på scena utfyller kvarandre eksemplarisk, og det er ein tekstrik framsyning dei gir oss. Når alt blir framført resiterande og med tilsynelatande så lita innleving, skulle ein tru det blir keisamt og lite opplevingsrikt. Men tvert om blir det intenst og fengslande, for bak minimalismen ligg det stor skodespelarkunst.
– Fordi orda får stå så klårt i sentrum, blir det også ei særs tydeleg oppsetjing. Ibsens tekst, jamvel om han er godt kjend, framstår både klårare og samstundes meir gåtefull enn eg har opplevd før.
– Men som ei eksperimentering med framføring og tolking, er dette både til å bli klok av og faktisk også ganske underhaldande.
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2025-03-24/nadelaus-presentasjon" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+).</a>

– Underlig vakkert om nådeløse fordringer
– På Trøndelag Teater er Brand et lavmælt møte med en brutal og kompromissløs idealisme. Scenespillet og teksten favner hverandre og skaper liv på overraskende vis. Sånn blir Brand både en krevende og givende forestilling.
– Avstanden mellom de uberørte skikkelsene på scenen og det dramatiske og livsstuende i dialogen, er påfallende og stor. Og akkurat det er forestillingens sentrum og nerve.
– Brand kommer som prest over fjellet og ned i hjemtraktene sine, og ser viljeløse og trangsynte mennesker som bare tenker «Gi oss i dag vårt daglige brød», og ikke på resten av Fader vår. Brand krever alt eller intet.
– I Espen Klouman Høiners regi og tekstbearbeidelse, er Brand satt i et tydelig fiksjonelt landskap: Scenerommet er et diktverk som ikke ligner noe annet, eller eksisterer andre plasser.
– Forestillingen Brand evner å åpne rommet mellom scene og sal og gjøre det til en omsluttet hendelse.
–Brand er en rik og sterk forestilling, og et stykke særdeles godt teater. Den gir bilder og inntrykk som ikke lett forsvinner fra netthinnen og hodet.
&nbsp;
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/underlig-vakkert-om-nadelose-fordringer/244957" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på på shakespearetidsskrift.no (+).</a>

Andreas Hoff

Ann Eli Aasgård

Are Skarra Kvitnes

Steffen Telstad

Anne Wickstrøm

Geir Dyrdal / Javier Hernando

Trine Bjørhusdal

Oliver Løding

Stykkeansvarlig lydavdeling

Anders Schille

Olav Rui

Anita Gundersen

Stykkeansvarlig malersal

Camilla Lillengen

Toril Skipnes

Vær ikke ett i dag, i går, og noe annet om et år. Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt.



Presten Brand i Henrik Ibsens lesedrama med samme navn er en skikkelse utenom det vanlige. En kompromissløs idealist som stiller høye krav til seg selv og sine omgivelser, og som er villig til å ofre det kjæreste han har for å realisere det store kallet sitt – en omvendelse av menneskeslekten.&nbsp;



Brand er ikke lett å bli klok på. Hva er han egentlig? En tragisk helt? En virkelighetsfjern fanatiker, eller en revolusjonær redningsmann?&nbsp;



Ved å undersøke unntaksmennesket Brand, hans ekstreme krav og handlinger, og hans relasjoner og omgivelser – kan vi kanskje få øye på noe vesentlig ved det å være menneske.&nbsp;&nbsp;



Sist Espen Klouman Høiner gjestet teatret var det med fortellingen om&nbsp;Bartleby.



Der det i&nbsp;Bartleby&nbsp;var noen ubestemmelige dyreaktige skikkelser som undersøkte fortellingen i håp om å finne, eller finne tilbake til, det som kalles menneskelighet, er det denne gangen noen leirklumpeaktige vesener som lavmælt og konsentrert undersøker&nbsp;Brand&nbsp;i samme ærend.&nbsp;



Disse ufullstendige vesenene kan minne om de mytiske skikkelsene fra jødisk folklore og mystikk, kalt golemer. En golem er et menneskelignende vesen laget av jord og leire som fikk liv ved at man leste magiske formler. En golem kunne tjene sin skaper, men også vende seg mot denne og bli farlig for menneskene. Det er en skikkelse med endeløs symbolisme.&nbsp;



Kanskje kan disse ufullstendige og gåtefulle leirklumpene av noen vesener hjelpe oss med å se Brand litt klarere – og med det også oss selv? For hva er egentlig vår livsoppgave? Og hvordan forfølger vi den? Er vi idealister, pragmatikere, individualister –&nbsp;eller ser vi oss selv som en del av et større hele?&nbsp;



Trøndelag Teaters&nbsp;Brand&nbsp;tar utgangspunkt i Henrik Ibsens lesedrama fra 1866,&nbsp;&nbsp;og bearbeides og iscenesettes av Espen Klouman Høiner.&nbsp;



Med seg på laget har han scenograf Signe Becker, lysdesigner Vilde Jønland og lyddesigner Ådne Meisfjord.



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.&nbsp;

av Henrik Ibsen

Studioscenen

Lucy

Edmund

Susan

Peter

Den hvite heksa / Najade

Fru Macready / Orakel / Heks

Aslan / Flaggermus

Herr Bever / Dauding

Fru Bever / Dauding

Professoren / Julenissen / Leopard

Herr Tumnus / Gnom

Maugrim / Satyr

Ulven / Leopard / Troll

Scenografi

Kostymedesign

Komponist og lyddesigner

narnia-forside

NARNIA forside

–Dette er en svært sjenerøs forestilling, der det ikke er spart på hverken kostymer,<a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="60" height="60" /></a> kulisser eller skuespillertalent 
– Jo Saberniaks faun Tumnus er en prestasjon utenom det vanlige. Med eksepsjonelt fysisk spill og stor komisk timing, viser Saberniak hvordan en helt vanlig faun havner i fiendens klør. Senere spiller han også en pukkelrygget gnom, en hommage til Monty Python. 
– Jo da, turen inn i klesskapet er deilig retro. Men på en urovekkende måte blir det også en reise tilbake til fremtiden 
&nbsp;
<a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/dRqMxq/narnia-loeven-heksa-og-klesskapet-er-tilbake-det-har-en-bismak" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på aftenposten.no (+)</a>

Per Christian Selmer-Anderssen

– Trøndelag Teaters versjon av Narnia er et fortryllende stykke teater<a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="60" height="60" /></a>
– Derfor er det ingen ren overraskelse at Trøndelag Teater virkelig slår på stortromma når de setter opp «Løven, Heksa og Klesskapet» &#8211; den andre boken i serien, men den første med de fire barnas historie. Fra kostymer til scenografi, fra musikk til lysdesign, er det som om en virkelig er i Narnia de neste timene
– Fra start er Lucy (Marte M. Steinholt), Edmund (Isak Holmen Sørensen), Susan (Natalie Grøndahl Tangen) og Peter (Snorre Ryan Tøndel) både morsomme og lett å bli glad i. Særlig Isak Holmen Sørensens versjon av Edmund, den tredje yngste, er herlig portrettert som en skikkelig tenåring.
– Til å være en så «voksen» historie, er det plass til rause doser humor i Trøndelag Teaters versjon av Narnia. Herr Bever (Tor Ivar Hagen) og Fru Bever (Sunniva Du Mond Nordal) er en herlig kontrast til heksas lojale, men rappkjeftet undersått Gnomen (Jo Saberniak)
– Narnia er et beist av en historie, og vanskelig å temme i et annet format enn i bokform. Trøndelag Teaters versjon har gjort det på en så vakker måte, at en kan tilgi noen små glipper. For i to timer og tretti minutter, føles det oppriktig ut som en er tilstede i drømmelandet Narnia
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/JbvRJ8/en-virkelighetstro-fantasiverden" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>
&nbsp;

Kristina Bye

– Trøndelag Teater har laget ei mektig forestilling full av effekter som imponerer og tar med publikum inn i en eventyrlig verden
– et mektig løft med storslåtte kostymer som i seg selv er verdt et teaterbesøk
– Skuespillerne bidrar hver og en til å fange publikum i åndeløs spenning. Spesielt spiller Marte M. Steinholt strålende den litt keitete, snille og beskjedne Lucy, mens Isak Holmen Sørensen gjør Edmund så trassig og smådum det er mulig å få ham. Dette er eksempel på at voksne faktisk kan spille barn, når de greier å fange barnets vesen og karakter
– Sist, men ikke minst, er det imponerende hvordan lille, vevre Ingrid Bergstrøm er i stand til å spille en så ond heks, uten at vi mister nattesøvnen av det av den grunn. For heldigvis ender alt godt denne gangen
&nbsp;
<a href="https://www.avisa-st.no/kultur/i/1MRyPX/hoer-hva-de-unge-sier-om-hoestens-store-thriller-nifst-men-ogsaa-morsomt" target="_blank" rel="noopener">Les mer i Avisa Sør-Trøndelag (+)</a>

Audhild Øye

Maria Abelsen

Eskild Johansen Næss

Elisabeth A.K. Østergren

Pål Joakim Simonsen

Cecilie Westwold

Toril Skipnes og Anita Gundersen

Oversatt av Nina Godtlibsen



<h2 class="wp-block-heading">En tidløs fortelling om kampen mellom det gode og det onde&nbsp;</h2>



Fire søsken, Lucy, Edmund, Susan og Peter, blir sendt til et gods på landet av foreldrene sine for å beskytte dem mot krigen. En dag oppdager de et mystisk klesskap som fører dem til det magiske landet Narnia. Her møter de snakkende dyr, mytiske skapninger og&nbsp;hundre år med iskald vinter, styrt av den onde hvite heksa.&nbsp;



I hjertet av Narnia lever den mektige løven Aslan, en rettferdig og majestetisk skikkelse. Sammen med Aslan bestemmer søsknene seg for å forene Narnia, bekjempe heksas onde trolldom og gjenopprette fred i landet.&nbsp;&nbsp;



Spenning, undring, mystikk og trolldom



I C.S. Lewis fengslende roman blir barna sendt på landet fordi London blir angrepet under andre verdenskrig. I Narnia fortelles en dypere historie om kampen mellom det gode og onde og om viktigheten av å kjempe for rettferdighet. I en verden preget av krig, viser historien på en fortryllende måte at samhold og fellesskap er avgjørende. Uten hverandres hjelp og støtte risikerer vi å miste motet og troen på at forandring er mulig.&nbsp;



Narnia - Løven, heksa og klesskapet har inspirert og rørt hjertene til barn og voksne i generasjoner.&nbsp;Kom og åpne døren til det magiske og mystiske riket sammen med oss.&nbsp;



Anbefalt aldersgrense 7 år.



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.&nbsp;

Basert på bokserien av C.S. Lewis, dramatisert av Glyn Robbins

kupp-en-klassiker-2025-forside

KUPP EN KLASSIKER 2025 forside

Hos familien Arne finner vi Elsalill, en foreldreløs jente som har blitt tatt inn av Herr Arne. Sønnen i familien har blitt hennes beste venn, og livet har til nå vært fylt med trygghet og varme. Men en natt forandres alt. Tre røvere bryter seg inn, og med brutal kraft tar de livet av hele familien. Den eneste som kommer seg vekk er den fattige fosterdatteren. Hun får se hvordan hennes bror blir drept selv om han ber for sitt liv.



Elsalill blir tatt inn av Tora og hennes datter, men dette nye livet er langt fra det hun kjente. Hos familien Arne var det rikdom og velstand; hos Tora er det mindre penger og mer slit. Sorgen over tapet av broren gnager i sjelen hennes, samtidig som savnet etter det komfortable livet vokser. I kaoset av følelser skjer noe uventet. Hun møter Archie og forelsker seg i ham. Et håp tennes og Elsalill får troen på at livet kan bli godt igjen. Men hva er det egentlig hun søker? Kjærlighet, eller veien tilbake til et liv i rikdom?



Stykket utspilles i en verden der vinteren nekter å gi slipp. Sjøen ligger fremdeles frossen, isen holder landskapet i et jerngrep, selv når våren skulle vært her for lengst. De døde kan ikke hvile. Rettferdigheten må skje, morderne må oppklares og forbryterne straffes før naturens balanse kan gjenopprettes. Først da kan kulden slippe taket, og våren vende tilbake.



Velkommen til en verden av kulde, lidenskap og hevn.



---



Selma Lagerlöf fikk nobelpris i litteratur i 1909. Hun engasjerte seg sterkt i kampen for kvinners stemmerett og var den første kvinnen som mottok nobelpris i litteratur. Selma er mest kjent for læreboken for barn om Sveriges geografi Nils Holgerssons underbara resa. Vi har valgt å kuppe hennes bok Herr Arnes penger, som er en fabulering over en ekte hendelse som skjedde på vestkysten i Sverige. 



Kulturskolens fordypningsgruppe i teater er et samarbeid mellom Trondheim kulturskole og Trøndelag Teater. Ungdommene samarbeider med regissør og koreograf om utforming og iscenesettelse av forestillingen. Elevene har hatt verkstedhelger med Kasper Ravnhøy og Marianne Meløy. I år har gruppen arbeidet med inspirasjon fra danseteater som estetisk uttrykk.



Regi Kristina Jane Murdin Koreografi Svetlana Stokke Lys Daniel Tuck Regimentor Kjersti Haugen Produsent Trondheim kulturskole v/ Hanne Aalberg og Kristina Jane Murdin



Medvirkende Aminda Sofie Bertelsen Johansen, Evelinn Skjæret, Helma Sjølie Moe, Håkon Johansen Stene, Inga Rye Løken, Lina Røe Fossdal, Lucas Eide, Peder Hansson Myran og Sigrid Soknes Forbregd

Kulturskolens fordypningsgruppe i teater kupper Selma Lagerlöfs "Herr Arnes penger"

Teaterkjelleren

GLØS

En sporvogn til begjær

Kupp en klassiker: Herr Arnes penger

Tor Einar Bekken

Brand

Hei og håp

Narnia

The Nowhere Men

En samtale om begjær med Sissel Gran

Omvisning

Den finaste fitta i Nordland er mi

Eg er vinden

Rent

Itj no' knussel

Henrettelsespodden Live

Stormen

Alle tiders julebord

Mitt liv som hund

Musikk

hei-og-ha%cc%8ap-forside

HEI OG HÅP forside

Vi er stolt over å ha fått med oss en stor og fantastisk gjeng med sangere og musikanter inn i forestillingen, for hver dag er det et nytt kor som gjester Hei og håp. Vi er også så heldig å ha fått med oss Grenaderkorpset på video på alle forestillingene. Tusen takk til korene, Norges Korforbund og Grenaderkorpset!
&nbsp;
Følgende kor deltar i forestillingene i vår:
Onsdag 30.april: SYNGNATHIDAE
Tirsdag 6.mai: Ila Husmorkor
Onsdag 7. mai: Kor-Ækt
Torsdag 8. mai: Vokalgruppa Ljom
Onsdag 14. mai: Konsonantkompaniet
Torsdag 15. mai: Svartlamon Hardkor
Mandag 19. mai: Non Stop
Tirsdag 20.mai: Stranda Mannskor
Onsdag 21. mai: Eggkleiva Mannskor
Mandag 26. mai: Ankora (Sjiraffen)
Tirsdag 27. mai: Kammerkoret Aurum
Mandag 2. juni: Levanger Mannssonglag

Disse korene bidrar i forestillingen

– Stiller i egen klasse og er helt uslåelige
– Skuespiller Marianne Meløy og musiker Trygve Brøske er i en egen liga på scenen der de veksler mellom gapskratt og litt alvor.
–Som forventet blir det mye latter med Meløy i fri dressur. Det blir også herlig musikalske godbiter med Trygve Brøske. Forestillinga balanserer perfekt mellom Meløys ville påfunn og kommentarer godt forsterket med en uslåelig mimikk til hun igjen blir litt ettertenksom uten at det varer for lenge

– Ei musikalsk og humoristisk loftsrydding som ikkje berre bringer fram gode minne
– Det er god underhaldning og fullt av komikk, og i starten heller ikkje så mykje meir. Men alle som har drive slektsforsking eller rydda på gamle loft, veit at ein då må vere fordomsfri. Det er kort veg frå loftet til dei mørkaste kjellarane
– i alt rotet har han likevel fått til ei god blanding av alvor og skjemt. Det gjer at dette ikkje berre blir urkomiske innfall, anekdotar og språkblomar, alt i god musikalsk innpakking, men også noko til ettertanke

– Mye er til å kjenne igjen, både selve strukturen der poengene ligger mer i distraksjonene enn i hovedtråden, miksen av persongalleriet fra Mariannes oppvekst i Vesterålen og hennes skråblikk på fenomener i vår egen tid, og det at det hele munner ut i tro og håp

Mia Aspholm

Karianne Barstad

Erik Chan og Eiliv Storli

Bli med når skuespiller og kåsør Marianne Meløy og pianist og komponist Trygve Brøske tar en ekspedisjon til det mørkeste av mørke loft og dypt ned i kjellermysterier. Det blir historier, humor og en solid dose Meløysk sannsnakk i feike tider. Det hele krydret med nydelig sang fra lokale og tilreisende kor.&nbsp;



Storopprydding på loft og i liv&nbsp;



Det er ikke bare kvist og blindkjeller som skal endevendes når duoen inviterer til storopprydding. Her skal også den kriserammede allmenne samfunnstilstanden opp og fram i lyset. Det er en utfordrende oppgave: Fire pils, ei vitsebok, åtte polyesterkjoler, to trøorgel, strikkepinner, treski, brev, natursnø, Mein Kampf, vovede fotografier, en landmine, treningsapparat, tujabusker, noter, såpe, oljekamin, en pizza - og mye mer. Hva skal få være med videre, hva fortjener å forsvinne i glemselens mørke og hva er for artig til å kastes?&nbsp;



Vi tar en pust i bakken på verandaen og lurer brått på om den er bærekraftig? Hva kan vi lære av de som har løftet tungt før oss? Kanskje oppdager vi at alt ikke var så mye bedre før som mange vil ha det til? Kanskje finner vi et lite, lavmælt håp i en støvete kiste full av gulnede brev? For kan det være noe positivt med krisetider? Og hvorfor i all verden lærte vi så mye mer om krig enn om fred på skolen?&nbsp;



Om Marianne, Trygve og Ivar&nbsp;



Marianne Meløy er tekstforfatter, kåsør og skuespiller ved Trøndelag Teater hvor hun har spilt det meste fra aktiv valp, til passiv kystkvinne og psykotisk gammel dame. Hun skriver høyt og lavt, fra de minste monologer til de breieste operaer. Trygve Brøske er pianist og komponist bosatt i Trondheim og en svært allsidig musiker som arbeider som folkemusiker, cabaretmusikant og klassisk pianist i en stadig mer forvirrende blanding.&nbsp;



Brøløy har laget musikkteater, opera, festivaler, Nye Hjorten konsertserie og samtidssatire siden 1993, og står bl.a bak Musikalen Gro, Geirfuglens død, Stemt og Bunnlinja og 4 operaer som begynner på K. 



Ivar Tindberg er regissør for Hei og håp. Tindberg og Brøløy har før samarbeidet om KibergOdysseen, Krenket og Kommandanten, samt Bunnlinja. Velkommen underholdende blandabaill på Gamle Scene.&nbsp;



Takk til kor og korps! Vi er stolt over å ha fått med oss en stor og fantastisk gjeng med sangere og musikanter inn i forestillingen, for hver dag er det et nytt kor som gjester Hei og håp. Vi er også så heldig å ha fått med oss Grenaderkorpset på video på alle forestillingene. Tusen takk til korene, Norges Korforbund og Grenaderkorpset!



&nbsp;

av Marianne Meløy og Trygve Brøske

Gamle Scene

Mark

Joanne

Mimi

Tom Collins

Roger

Benny

Maureen

Angel

Kostymer

Musikalsk leder

Koreografi

rent_orig-logo-norsk-3

RENT_orig logo norsk

Musikalen som endret begrepet for hva en musikal kan være



“I disse farlige tider hvor verden faller fra hverandre, kan vi lære av dem som stirrer døden i hvitøyet hver dag. Gjennom å strekke ut en hånd og lage et fellesskap - heller enn å gjemme oss for livets trusler.” 



- Jonathan Larson, 1996



Vi er i New York. Året er 1996 og i East Village kjemper en gruppe unge kunstnere og bohemer for overlevelse i de økonomiske nedgangstidene. Kunsten stilles opp mot kapitalistiske verdier, flere minoritetsgrupper og LGBTQ+ miljøer opplever strukturell hets og den pågående AIDS-pandemien preger samfunnet. Hvordan kan man leve fritt og verdifullt når vilkårene rundt deg er så presset?&nbsp;



Midt i smeltedigelen finnes det håp. Der møter vi menneskene som tør å kjempe for det de har kjært, på tross av ytre trusler og tvil. På tross av nederlag og tap. Gjennom deres felleskap kan vi kanskje finne et budskap om hvilke verdier som kan bringe oss sammen, heller enn å skille oss.&nbsp;&nbsp;



For kanskje er det hvordan du bruker tiden din som avgjør hvilken betydning livet har? 



RENT er skrevet av den amerikanske komponisten og forfatteren Jonathan Larson. Musikken er inspirert av operaen La Boheme og er en blanding av rock, pop, og musikaltradisjon, med sterke innslag av punkrock og alternativ rock. Musikalen hadde premiere i New York i 1996. Larson fikk aldri oppleve premieren, da han gikk bort få dager før, bare 35 år gammel. RENT har siden spilt for utsolgte hus over hele verden og er en av verdens mest populære musikaler. Velkommen til en gripende, rå og energisk musikal med ikoniske låter og et viktig budskap om kjærlighet, vennskap og håp. 



Oversatt av Kristofer Blindheim Grønskag og Maren E. Bjørseth&nbsp;



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.

av Jonathan Larson

the-nowhere-men-forside

THE NOWHERE MEN forside

Helge Iberg spiller sine tolkninger av ikoniske Beatles-låter og forfatter Lars Saabye Christensen leser dikt og poetiske tekster skreddersydd for konserten, sammen med personlige kommentarer fra sitt eget Beatles-univers.&nbsp;



Lars Saabye Christensen er en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon. I manges bevissthet er hans oppvekstroman Beatles et av de viktigste tidsbildene fra andre halvdel av 1900-tallet. Boken, som ble filmatisert i 2014, ga han Cappelen-prisen og berømmelse utenfor Norges grenser.&nbsp;



Forfatteren har mottatt Nordisk Råds Litteraturpris og en rekke andre utmerkelser. I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur. Bøkene hans er oversatt til over 30 språk.&nbsp;



Helge Iberg beveger seg mellom samtidsmusikkens partiturer og den moderne jazzens landskaper. Han har skrevet kammerverk, orkestermusikk, solokonserter, vokalverk, opera og musikaler, men også utgitt to bøker og skrevet en rekke essays og artikler om kultur, samfunn og kunst.&nbsp;



Iberg har vunnet Prix Italia, Spellemannprisen, Musikkforleggerprisen, Årets verk, og han er tre ganger nominert til Edvard-prisen. Som jazzpianist har han gjort samarbeidsprosjekter med blant annet Bendik Hofseth, Sidsel Endresen og Nils Petter Molvær.&nbsp;



Gjestespill i samarbeid med Trondheim Jazzfestival på Gamle Scene lørdag 10. mai. kl. 13 og 16



<figure class="wp-block-image size-thumbnail"><a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/11/Jazzfest_Logo_positiv_.jpg"><img src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/11/Jazzfest_Logo_positiv_-150x150.jpg" alt="" class="wp-image-30619" /></a></figure>



Jazzvenn-pris: kr. 275,-



<hr class="wp-block-separator has-alpha-channel-opacity" />



&nbsp;The Guardian:&nbsp;



Hans pianotolkninger på platen «The Black on White Album» utgitt i mars 2022 har fått flotte anmeldelser over hele Europa og i USA. «Den norske pianisten setter sitt forførende preg på sanger som han har under huden. Å følge Ibergs musikalske vandring kan være fascinerende, rørende og overraskende» - skrev musikkanmelderen i «The Guardian».&nbsp;



Tor Hammerø, Nettavisen:&nbsp;



«Helge Iberg tilfører nye dimensjoner til klassiske Beatles-sanger. Uten unntak gir Iberg prosjektet sitt noe veldig personlig, med en dybde, dynamikk, glød og harmoni-rikdom som vil få Beatles-fans og ekte musikkelskere fra alle leirer til å finne ro i sinnet."&nbsp;



The JAZZthing, Tyskland:&nbsp;



Helge Iberg nærmer seg sin fascinasjon for Beatles-sangene alene ved pianoet. Dermed kommer han til bunns i de udødelige melodiene først og fremst gjennom en ekstrem reduksjon i tempo.&nbsp;



Dette er åpenbart med ballader som «Blackbird» eller «Michelle», men overraskende nok fungerer det også med hits som «Ob-La-Di, Ob-La-Da» eller «Yellow Submarine», hvis melodier plutselig er ekstremt rørende.&nbsp;

Gjestespill med Helge Iberg og Lars Saabye Christensen

Kupp en klassiker: Herr Arnes penger

En sporvogn til begjær

GLØS

Forestillinger

GLØS

En sporvogn til begjær

Brand

Narnia - Løven, heksa og klesskapet

Kupp en klassiker

Hei og håp

Rent

The Nowhere Men

Den finaste fitta i Nordland er mi

Stormen

Itj no' knussel

Eg er vinden

Mitt liv som hund

Alle tiders julebord

Teatergata

Omvisning

Henrettelsespodden Live