field_620f980e7cd47

Mark

Joanne

Mimi

Tom Collins

Roger

Benny

Maureen

Angel

Regi

Scenografi

Kostymer

Musikalsk leder

Lysdesign

Koreografi

Lydansvarlig

Dramaturg

rent-forside4

RENT forside4

<h2>Litt fakta som er relevant for handlingen i RENT</h2>
&nbsp;
&nbsp;
Hiv (Humant immunsviktvirus) 
Et virus som angriper kroppens immunsystem, spesielt en type hvite blodceller som heter CD4-celler eller T-hjelpeceller. Cellene beskytter kroppen mot infeksjoner og sykdommer. Hiv har tradisjonelt smittet gjennom ubeskyttet sex og ved bruk av sprøyter (ofte narkotikarelatert). Når man får hiv, kan man være smittet i mange år uten å merke det. Uten behandling vil viruset langsomt ødelegge immunsystemet. I dag finnes det gode medisiner og sykdommen er mindre utbredt enn på 80- og 90-tallet.
&nbsp;
Aids (Ervervet immunsviktsyndrom) 
Aids er den fasen som oppstår av en ubehandlet hiv-infeksjon. Det betyr at hiv har ødelagt så mange immunceller at kroppen ikke klarer å forsvare seg mot vanlige infeksjoner eller kreft.
&nbsp;
AZT (Zidovudin) 
AZT er en av de første medisinene som ble brukt til å behandle hiv. Den ble utviklet på 80-tallet og var en viktig milepæl i hiv-forskningen. Det bremser virusets evne til å lage kopier av seg selv. Det er ikke en kur, men det var et tidlig redskap i kampen mot utviklingen av aids.
&nbsp;
ACT UP (AIDS Coalition to Unleash Power) 
Dette var og er en radikal aktivistgruppe som ble startet i New York i 1987 for å bekjempe likegyldighet til aids, kreve billig og tilgjengelig medisinsk behandling, protestere mot diskriminering av folk med hiv/aids og tvinge frem politisk handling og medisinsk forskning.
&nbsp;
Okkupasjon og teltbyer 
Boligpolitikken i New York på 90-tallet var preget av gentrifisering. Rike mennesker flytter inn i fattigere områder og presser husleia opp. Mange reagerte med å okkupere bygninger og protestere mot utkastelsene. Man opprettet teltleirer for hjemløse utenfor bygninger.
&nbsp;
Bohem 
En person som lever utenfor samfunnets normer, prioriterer kunst, frihet og selvutfoldelse fremfor penger og status. Ofte bor de enkelt eller fattig, men verdsetter kreativitet og fellesskap. Ordet kommer fra fransk (“bohémien”) og ble brukt om kunstnere i 1800-tallets Paris. I RENT lever hovedpersonene som moderne bohemer i bydelen East Village, kjent for sitt kunstner- og alternativmiljø.
&nbsp;

Visste du dette?

– For meg er dette årets fineste musikalopplevelse<img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="60" height="60" />
– 90-tallsmusikalen «Rent» skinner i Trondheim
– Det kunne blitt en nostalgitrip, men på Trøndelag Teater kjennes musikalen om hiv, kjærlighet og fattigdom sterkere enn noensinne
– Det er komisk, det er rørende – og har øyeblikk så vakre at det føles som om en engel går gjennom scenen
–Det er lek, lys og 90-tallsperformance akkompagnert av fantastisk rockemusikk
&nbsp;
<a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/xmKPa8/anmeldelse-av-rent-paa-troendelag-teater" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på aftenposten.no (+)</a>

Per Christian Selmer-Anderssen

– Storartet show
– Alt er tøft, alt er proft med denne versjonen av musikal-klassikeren
–I sentrum av scenen står et drivende godt band (&#8230;) De er for så vidt verdt billetten alene, men frontes av glimrende vokalister, som synger til dels knallbra låter
– Det er ømme øyeblikk med én eller to aktører, der man kan høre den berømte knappenålen falle, og det helt smashing store ensemble-scener med så mye trøkk fra bandet at vi publikummere nådeløst presses helt tilbake i stolsetet
– Scenografien er enkel, stilren og velfungerende
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/73bn4o/storartet-show-litt-tamt-drama" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>

Ole Jacob Hoel

– Varmt om kjærlighet på Trøndelag Teater
– Et ungt skuespillerlag ga publikum en sterk opplevelse
– Den ene store sangstemmen etter den andre presenterer seg. Helt rått er det! Orkesteret holder veldig høy kvalitet, og det er både rettferdig og flott at orkesteret ble skyvd frem på scenen innimellom.

Tore Østby

– Med flagget til topps
– Orkesteret, leia av Åsmund Flaten, leverer musikalsk akkompagnement med trøkk og driv
– Ensemblet er samspelte, og koreografien til Charlott Madeleine Utzig sit bra
– stemmeprakta til både Snorre Ryen Tøndel og Natalie Grøndahl Tangen er framifrå
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2025-09-26/med-flagget-til-topps" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+)</a>

Amund Grimstad

– Hvordan måles – måles et år? Mål det i kjærlighet! Et godt utgangspunkt, tenker jeg, for verden har vel ikke blitt mindre sinnssyk siden sist musikalen hadde norgespremiere på Trøndelag Teater for 26 år siden, særlig for våre allierte på andre siden av Atlanteren.
– Deichmanns versjon av den hyperseksuelle Maureen er for eksempel hysterisk morsom, og hennes anti-gentrifiserings-performance var et av høydepunktene. Karl Bekele Steinland gir Mark en ung, naiv og nødvendig sårbarhet, som balanserer den ellers privilegerte og selvopptatte rollen. Både Deichmann og Steinland synger svært godt, og her må også Daniel Mauricio trekkes frem som låter som en fløyte. Og Snorre Ryen Tøndel, hjelpes meg – for en stemme! Jeg får gåsehud av å skrive om det. Tøndels versjon av «En sang, ære» er en prestasjon som kommer til å være med meg en stund til.
&nbsp;
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/hvordan-males-males-et-ar-mal-det-i-kjaerlighet/253982" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på shakespearetidskrift.no (+)</a>

Martin Lervik

Line Åmli

Inspisient

Silje Aurora Løkken

Sufflør

Christer Aannestad

Sangpedagog

Anne Kleivset

Marianne Aunvik

Maskeansvarlig

Karl Martin Hoddevik

Rekvisittansvarlig

Pål Joakim Simonsen

Sceneansvarlig

Kjersti Eckhoff

Stykkeansvarlig kostymeavdeling

Renee Desmond

Stykkeansvarlig påkledere

Are Skarra Kvitnes

Lysmester

Roger Indgul

Lysbordoperatør

Harald Soltvedt

Lydtekniker

Oliver Løding

Systemansvarlig lyd

Hege Strøm Knutsen

Trådløstekniker lyd

Charlotta Winger

Tapetserer

Olav Rui

Snekker

Per Arne Johansen

Metallarbeider

Anita Gundersen og Ørjan Moen

Stykkeansvarlig malersal

Martin Didrichsen

Teknisk koordinator

Musikalen som utfordret hva en musikal kan være



«I disse farlige tider hvor verden&nbsp;faller fra hverandre,&nbsp;kan vi lære av dem som stirrer døden&nbsp;i hvitøyet hver dag.&nbsp;Gjennom å strekke ut en hånd og&nbsp;lage et fellesskap -&nbsp;heller enn å gjemme oss for&nbsp;livets trusler.»



- Jonathan Larson, 1996



New York, 1996. I East Village prøver en gruppe unge kunstnere og bohemer å overleve i økonomiske nedgangstider. Kunstneriske idealer står i kontrast til samfunnets fokus på penger. Samtidig møter minoritetsgrupper og LGBTQ+-miljøet strukturell diskriminering mens aids-epidemien herjer og setter dype spor i samfunnet. Hvordan kan man leve fritt og med verdighet i så krevende omgivelser?



 Midt i kaoset finnes det håp. Vi møter mennesker som, til tross for trusler, tvil og tap, kjemper for det som betyr mest for dem. Gjennom fellesskap og samhold viser de hvilke verdier som forener oss i stedet for å splitte.



For kanskje er det hvordan du bruker tiden din som gir livet mening? 



RENT er skrevet av den amerikanske komponisten og forfatteren Jonathan Larson. Musikken er inspirert av operaen La Bohème og er en blanding av rock, pop, og musikaltradisjon, med sterke innslag av punkrock og alternativ rock.&nbsp;Musikalen hadde premiere i New York i 1996. Larson fikk aldri oppleve premieren, da han gikk bort få dager før, bare 35 år gammel. RENT har siden spilt for utsolgte hus over hele verden og er en av verdens mest populære musikaler.&nbsp;Velkommen til en gripende, rå og energisk musikal med ikoniske låter og et viktig budskap om kjærlighet, vennskap og håp.&nbsp;



<hr class="wp-block-separator has-alpha-channel-opacity" />



Manus, musikk og sangtekster av Jonathan Larson Arrangement Steve Skinner Konsept / ekstra sangtekster Billy Aronson Musikalsk veiledning og tilleggsarrangement Tim Weil Dramaturg Lynn Thompson



RENT ble opprinnelig produsert i New York av New York Theatre Workshop og på Broadway av Jeffery Seller, Kevin McCollum, Allan S. Gordon og New York Theatre Workshop



Rettigheter Music Theatre International (Europe) Ltd.



Oversatt av Kristofer Blindheim Grønskag og Maren E. Bjørseth&nbsp;



Andreas Helland har produsert to tracks som spilles i forestillingen, I dag for deg B og Kontakt



<hr class="wp-block-separator has-alpha-channel-opacity" />



Forestillingen passer for ungdom/voksne.



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.

av Jonathan Larson

Hovedscenen

Marte Svennerud

Lille Hansen

Mina Hansen / Prestens husholderske

Finn Hansen

Leif Hansen

Karsten Hansen / Presten

Babben Hansen

Mette Hansen

Mikkel Hansen

Nils Ezekiel Hansen

Scenografi og kostymer

Koreograf

Komponist

itj-na%cc%8a-knussel-forside

ITJ NÅ KNUSSEL forside

<h2 class="p1">Vet du hvem Barbra Ring er?</h2>
&nbsp;
Barbra Ring (1870–1955) var en av Norges mest markante barnebokforfattere første halvdel av 1900-tallet. Hun debuterte i 1904 med Babbens dagbok – en frisk og uhøytidelig barnebok som brøt med den moraliserende tonen datidens barnelitteratur gjerne hadde. Siden fulgte en lang rekke populære barne- og ungpikebøker, og etter hvert barnedramatikk. De mest kjente figurene i barnebøkene hennes er Peik og Fjeldmus. Et gjennomgående motiv, enten hun skrev for voksne eller barn, var ofte morløse barn og barnløse mødre.
&nbsp;
𝐈𝐭𝐣 𝐧𝐨&#8216; 𝐤𝐧𝐮𝐬𝐬𝐞𝐥
Aller mest kjent er hun kanskje for novellen «Itte no knussel», en julefortelling som har blitt stående som en klassiker i norsk litteratur. Den ble først publisert i Magne’s Julenummer i 1908, og senere utgitt i novellesamlingen Fnugg i 1909.
&nbsp;
𝐄𝐧 𝐣𝐮𝐥𝐞𝐟𝐨𝐫𝐭𝐞𝐥𝐥𝐢𝐧𝐠 𝐦𝐞𝐝 𝐬𝐭𝐨𝐫𝐭 𝐡𝐣𝐞𝐫𝐭𝐞
Fortellingen handler om Marte Svennerud – en rik, barnløs  og myndig dame som eier bygdas landhandel. Marte er kjent for å være hard i forretninger. Klarer du å betale, krever hun inn til siste øre. Men om du ikke har mulighet til å betale? Da stryker hun hele gjelden. «Itte no knussel,» sier hun da. Når lærer Hansen dør og etterlater seg en enke med sju barn, betaler Marte begravelsen – med en lapp der det står: «Je bitaler itte no knussel.» (Presten legger til et komma etter «bitaler» – et lite, men viktig tegn.) På lille julaften går også moren til barna bort,  og ungene må nå fordeles rundt i bygda. Alt er duket for en sår, varm og vakker julefortelling – akkurat slik en god julefortelling skal være.
&nbsp;
𝐅𝐫𝐚 𝐛𝐨𝐤 𝐭𝐢𝐥 𝐬𝐜𝐞𝐧𝐞
Uttrykket «Itte no knussel» finnes i mange varianter på norsk – og også i svensk litteratur, blant annet i Astrid Lindgrens Emil i Lönneberga. Om man sier ikke, itte, ittno, ikkeno, inget eller itj no’ – budskapet er det samme: Det er viktig å være raus! Og nå blåser vi liv i historien på Gamle Scene!

Om Barbra Ring

– Sjelden har en tragedie vært så preget av latter.
– Søskenflokken fortjener nesten en anmeldelse alene. Ingunn Beate Strige Øyen (Mette), Christian Eidem (Finn), Arturo Scotti (Leif), Fabian Heidelberg Lunde (Nils Ezekiel), Sunniva Du Mond Nordal (Lille), Ingrid Bergstrøm (Babben) og Alexander Karlsen El Younoussi (Mikkel) spiller sine roller svært godt.
– En glemmer at det er voksne skuespillere i barneroller. Her har de virkelig fått til både søskendynamikken og barnefaktene.
– Det er også ganske så umulig å mislike Marianne Meløys versjon av Marte Svennerud, som oser varme &#8211; men også har et glimt i øyet.
– Stykkets aller siste scene derimot, får fram klumpen i halsen. Når teppet faller, er det trist å skulle ta farvel med det flotte persongalleriet (…) er vinterens familieforestilling verdt å besøke for disse alene.
&nbsp;
Les hele anmeldelsen på <a href="https://www.adressa.no/kultur/i/93yR2q/sjelden-har-en-tragedie-vaert-saa-preget-av-latter">adressa.no (+)</a>.
&nbsp;

Kristina Bye

Hanna Solstad

Katrine Wisth

Livinger Ferner Diesen

Martin Didrichesen

Erik Chan / Jens Petter Fjellheim

Espen Høyem

Maren Jønland Skorem

Sara Fugelsøy Knudsen

Cecilie Westvold

Bjørnar Braastad

Anita Gundersen

Hvem er rikest på julaften?&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;



Det er gamle dager og julestemning i ei lita bygd. Snøen daler ned, bjellene klinger og julenek pynter opp husene. Midt i idyllen kommer elleve år gamle Babben med en advarsel: “Det skal skje noe forferdelig. Noe som vil ødelegge julestemningen!”&nbsp;



Babben er ett av sju søsken i en stor og livlig familie. Faren hennes, lærer Hansen, synes det er viktig at alle i familien får være med å bestemme når små og store avgjørelser skal tas. Men med lav lærerlønn sliter familien med å skaffe nok mat. De er fattige. Og snart er det jul.&nbsp;



På den flotteste gården i bygda bor den velhavende og myndige landhandlersken, Marte Svennerud. Hun har ikke familie, men mer enn nok av alt annet, inkludert en sterk rettferdighetssans. "Itj no' knussel," sier Marte, hvis noen ikke er i stand til å betale for seg - for gjerrig - det er ikke noe Marte Svennerud vil være!&nbsp;



Det er forfatteren Barbra Ring (1870-1955) som gjennom novellen om Marte Svennerud og familien Hansen ga språket vårt det folkekjære uttrykket «Itte no' knussel.» Ring var en produktiv forfatter og journalist, kjent for både barnebøker, voksenbøker, biografier og skuespill. Dramaet hennes, Kongens hjerte, ble spilt på Nationaltheatret i mange år og ble også vist på Trøndelag Teater i 1946.&nbsp;



Regissør Tyra Tønnessen har utforsket Barbra Rings forfatterskap og laget en frittstående historie basert på fortellingen om lærer Hansens familie. Tønnessen var sist på Trøndelag Teater i 2022 med familieforestillingen Havfruen på Hovedscenen. Hun har også regissert Påfuglen, Besøk av gammel dame, Rock'n'Roll Wolf og Søndagsskolen hos oss.&nbsp;&nbsp;



Familieforestillingen passer for barn fra skolepliktig alder og opp.



Manus: Tyra Tønnessen Musikk: Åsmund Flaten



Dialektveileder: Ingunn Beate Strige Øyen Takk til Jon Rune Vist for gode språklige innspill.

Familieforestilling av Tyra Tønnessen etter Barbra Ring

Gamle Scene

Ingemar

Regi og dramatisering

mitt-liv-som-hund-forside2

MITT LIV SOM HUND forside2

– Smittende energisk og ekstremt imponerende rolleprestasjon i oppsetning der påfunnene står bitte litt i veien for innholdet 
– Scenografien er fiks: Sentralt, en rund dreiescene – med en typisk Ikea-aktig gutteromskonstruksjon i tre etasjer, med kjøkkenfunksjon nederst 
– Det er skuespiller Paal Herman Ims som er denne forestillingen&#8230; Uansett, det er her vi for alvor blir kjent med ham og hans kunstneriske potensial. For en rolleprestasjon! 
– Det er energien hos en 12-åring Ims formidler, mer enn ettertenksomheten
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/OknXGl/en-imponerende-prestasjon" target="_blank">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>

– Ein sår, varm og overtydande rolleprestasjon om ein tolvårings ulike overlevingsmekanismar 
– I dette byggverket kryp, ålar, smyg og leikar Paal Herman Ims seg på litt keitete vis der han gjennom flørting og samspel med publikum, mykje fysisk spel og ettertenksame rolege passasjar gir liv til Ingemars mange fasettar. I dryge halvannan time er han høgt og lågt og gir ei rolletolking og formidling som er imponerande 
– Sjølv om dramatiseringa ikkje greier å yte boka og filmen rettvise på absolutt alle område, står framsyninga likevel støtt på eigne bein. Og ein må ikkje alltid samanlikne
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2025-12-15/ein-ma-samanlikne" target="_blank">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+)</a>

– Mitt liv som hund er en rørende, morsom, tragisk og overraskende teaterhendelse 
– Paal Herman Ims gjør en formidabel innsats som Ingemar. Han spiller barnslig, frekk, trist, redd, ensom, leken, absurd, komisk og tragisk. 
– Regien til Maria Drangeid ivaretar Ingemars sårbarhet og lekfullhet, og gir rom til Ims sine mange kvaliteter 
– Boksescenen mot slutten av forestillingen, når Ims fremstiller VM-kampen i boksing i 1959, mellom Floyd Patterson og Ingemar «Ingo» Johanson, blir et komisk høydepunkt, og begynnelsen på en noe mer håpefull og godartet slutt. 
– Fredrik Storsveens musikk og lydbilder følger forestillingen fra begynnelse til slutt, og gir tyngde og 
pauser til Paal Herman Ims. Lyset til Eivind Myren fokuserer på historiene og stedene Ingemar stadig 
befinner seg. Scenografien og alle kostymene er uttrykk for Ingemars rike fantasier
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/det-er-viktig-a-sammenligne/257931">Les hele anmeldelsen på shakespearetidskrift.no (+)</a>

Willy Walder

Emily F. Luthentun

Ann Eli Aasgård

Daniel Takle Piel

Jan Magne Høynes

Stykkeansvalig lydavdeling

Siril Gaare / Mikael Gullikstad

Adrian Didrichsen

Karl-Martin Hoddevik / Karianne Barstad

Stykkeansvarlig rekvisitt

Ida Maria Brønstad

Stykkeansvarlig kostyme

Renée Desmond

Egil Buseth

<h2 class="wp-block-heading">«Det er viktig å sammenligne. Det kunne tross alt vært verre» </h2>



Allerede som 12-åring opplever&nbsp;Ingemar stor sorg og mange skuffelser. Moren er alvorlig syk, så han blir sendt på landet for å bo hos en onkel han ikke kjenner. For å håndtere følelsen av svik og ensomhet, begynner Ingemar å sammenligne seg med andre, som for eksempel romhunden Laika. Laika hadde det heller ikke lett. Hun ble stappet inn i&nbsp;Sputnik og sendt ut i verdensrommet hvor hun snurret rundt alene til hun døde, trolig av overoppheting forårsaket av en feil i varmesystemet. Laika måtte bære menneskehetens framskritt – noe hun sannsynligvis ikke hadde bedt om. Når Ingemar sammenligner seg med Laika, tenker&nbsp;han at han faktisk har hatt litt flaks. Det er viktig å sammenligne. Det kunne vært verre.&nbsp;&nbsp;



Reidar Jönssons bok Mitt liv som hund blir nå til en&nbsp;monologforestilling på Studioscenen. Boken ble filmatisert i 1985 og nominert til Oscar for beste film og beste filmatisering. Filmen vant også Golden Globe for beste utenlandske film.&nbsp;&nbsp;



Det er Maria Drangeid som er regissør for Mitt liv som hund. Mange husker henne kanskje for publikumssuksessen Stargate – en julefortelling. I 2024 ble hun valgt som en av to kandidater til Trøndelag Teaters satsing Regiløftet, noe som gir oss mulighet til å følge kunstnerskapet hennes over tid.&nbsp;&nbsp; 



Forestillingen passer for ungdom og voksne.

Basert på Reidar Jönssons roman

Studioscenen

Itj no' knussel

Rent

Mitt liv som hund

Byvandring

Drontheim

Matilda

Torvald

Bloddråpetall

De utålmodige av hjertet

For lukkede dører

Matilda Relæxt

Kupp en klassiker: Misantropen

Ruth Maier

Kjelleren

Hamlet

Rektor Trunchbull

Rudolpho

Fru Phelps

Fru Wormwood

Herr Wormwood

Miss Honey

Utbryterkongen, lege

Michael

Akrobaten

Kostymedesign

matilda-2-forside

MATILDA 2 forside

Sufflør / regiassistent

Mia Aspholm / Hanna Solstad

Barnekoordinator

Maria Abelsen

Trine Bjørhusdal

Silje Botten

Matilda er jenta med den rike fantasien og de store drømmene. Hun vokser opp i en familie som ikke bryr seg om de samme tingene som henne, de leser ikke bøker og de forteller ikke historier – og å gå på skole bryr de seg ikke noe om. Men da Matildas foreldre forstår at skolen drives av den strenge rektor Trunchbull, sender de henne dit – glade for å bli kvitt henne. Trunchbull er opptatt av orden, system og hardt fysisk arbeid, og fremfor alt – Trunchbull liker ikke barn. Da Matilda ser urettferdighetene skje foran øynene på seg, begynner det å skje underlige ting. Kanskje til og med magiske. Hva kan en liten jente stå opp med mot den strenge rektor Trunchbull?



Den kjente og kjære boken er skrevet av Roald Dahl og ble utgitt i 1988. I 1996 ble den filmatisert første gang - og senere igjen i 2022 i musikalversjon.



Sceneversjonen av musikalen premierte i 2010 i London til flotte kritikker og ble både nominert og vant flere priser, blant andre Laurence Olivier Award for beste nyskrevne musikal og Tony Award for beste manus. Siden den gang har den blitt spilt over hele verden. Det er Dennis Kelly &nbsp;som har skrevet manuset og Tim Minchin som har skrevet musikken og sangene.



Kjersti Haugen har regi på&nbsp;Matilda&nbsp;på Hovedscenen. Haugen har tidligere regissert musikaler som&nbsp;Så som i himmelen&nbsp;og&nbsp;Spring Awakening&nbsp;på Trøndelag Teater, og hun er en regissør som stadig beriker oss med sine forestillinger - senest&nbsp;En sporvogn til begjær og Eg er vinden.



Med seg i sitt kunstneriske lag har hun scenograf Katrin Bombe og deres tidligere samarbeid har gjestet alle våre scener de senere årene. Det er Åsa Gjerstad som er kostymedesigner, hvilket hun også gjorde på Trøndelag Teaters forestilling&nbsp;Narnia – Løven, heksa og klesskapet.



Oversatt av Ragnhild Risnes

Musikal av Dennis Helly og Tim Minchin. Basert på Roald Dahls bok.

Konsertsalen Ringve Musikkmuseum

Thora Matheson

Johanna Matheson

Sofie Matheson / Margaretha

Astrid Hartmann / Synnøve Gleditsch

Marie

Henry Gleditsch / Friedrich von Zeth

Knut Jacobsen / Rasmus Skjerpe

Henrik Rogstad

Erik Storsveen / SS-Führer Besgen

Aron / Terboven

Tekstdramaturg

drontheim-2026-forside

DRONTHEIM 2026 forside

<h2>Dramatikerens notat om fakta og fiksjon i Drontheim</h2>
&nbsp;
Drontheim er ikke en dokumentar – men et drama.
&nbsp;
Les dramatiker Elisabeth Mathesons forklaring av hva som er dokumentariske fakta i forestillingen – og hva som er oppdiktet.
&nbsp;
<iframe title="DRONTHEIM – fakta og fiksjon" src="https://e.issuu.com/embed.html?u=trondelag-teater&#038;d=dramatikerens_notat_om_fakta_og_fiksjon" style="border:none; width: 500px; height: 383px;" allow="clipboard-write,allow-top-navigation,allow-top-navigation-by-user-activation,allow-downloads,allow-scripts,allow-same-origin,allow-popups,allow-modals,allow-popups-to-escape-sandbox,allow-forms" allowfullscreen="true"></iframe>

Fakta og fiksjon

Manuset til Drontheim er skrevet av Elisabeth Matheson. Før hun skrev manus til teaterstykket Snømørkt (2013) intervjuet hun personer som hadde vært involvert i etterretning under andre verdenskrig. I løpet av samtalene oppdaget hun at hennes egen farfars fostersøstre, Thora og Johanna Matheson, var sentrale medlemmer av etterretningsgruppen XU.  <span data-ccp-props="{&quot;134233117&quot;:false,&quot;134233118&quot;:false,&quot;335551550&quot;:1,&quot;335551620&quot;:1,&quot;335557856&quot;:16777215,&quot;335559685&quot;:780,&quot;335559737&quot;:240,&quot;335559738&quot;:240,&quot;335559739&quot;:240}"> 
&nbsp;
– Jeg begynte å samle fragmenter fra vitnesbyrd og fortellinger og leste alt jeg kom over av litteratur, forteller hun. – Jeg besøkte Ravensbrück konsentrasjonsleir og gjennomførte et forskningsprosjekt i samarbeid med Falstadsenteret, der vi satte informasjonen om XU-medlemmer i kontekst med arrestasjonene høsten 1942. I flere måneder sov jeg med lister over 200 Falstad-fanger hengende over sengen min. Jeg var ikke klar over at Thora, som på sine eldre dager drakk brandy i min farfars bursdager, hadde vært agent. Men selv om jeg hadde visst, ville det kanskje ikke nyttet å spørre – XU-agentene hadde taushetsplikt fram til 1988. <span data-ccp-props="{&quot;134233117&quot;:false,&quot;134233118&quot;:false,&quot;335551550&quot;:1,&quot;335551620&quot;:1,&quot;335557856&quot;:16777215,&quot;335559685&quot;:780,&quot;335559737&quot;:240,&quot;335559738&quot;:240,&quot;335559739&quot;:240}"> 
&nbsp;
Undersøkelsene og informasjonen hun fant om Johanna og Thora ble først til et filmmanus som senere ble videreutviklet til teaterstykket Drontheim.
&nbsp;
Elisabeth Matheson er utdannet skuespiller fra Statens Teaterhøgskole. Hun har jobbet ved Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Trøndelag Teater, Riksteatret og NRK Drama. I 2011 flyttet hun hjem til Trøndelag og startet som selvstendig næringsdrivende innen teater og film. Hennes siste manusarbeid for Trøndelag Teater var den kritikerroste bearbeidelsen av Olav Duuns Juvikfolket, i samarbeid med skuespiller Hildegunn Eggen.  <span data-ccp-props="{&quot;134233117&quot;:false,&quot;134233118&quot;:false,&quot;335551550&quot;:1,&quot;335551620&quot;:1,&quot;335557856&quot;:16777215,&quot;335559685&quot;:780,&quot;335559737&quot;:240,&quot;335559738&quot;:240,&quot;335559739&quot;:240}"> 
&nbsp;

Forfatter Elisabeth Matheson

<h2>I Johanna og Thoras fotspor &#8211; oktober 1942</h2>
<img loading="lazy" decoding="async" class="alignnone size-medium wp-image-30773" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-300x200.jpg" alt="" width="300" height="200" srcset="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-300x200.jpg 300w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-1024x684.jpg 1024w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-768x513.jpg 768w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-1536x1026.jpg 1536w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-2048x1369.jpg 2048w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web1-152x102.jpg 152w" sizes="auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px" />
Høsten 1942 var en tid fylt med frykt i Trondheim. Under «den svarte uken» 6.–12. oktober opplevde byen brutal terror. 34 nordmenn ble henrettet, og en storaksjon mot jødene ble satt i gang. Sjokket og sorgen preget hele befolkningen. På denne historiske vandringen gjennom Trondheim sentrum tar vi deg med tilbake til de dramatiske dagene. Turen varer ca. 45–60 minutter, og vi besøker steder hvor tyske institusjoner og ledere satte sitt preg på byen.
&nbsp;
 Byvandringen arrangeres i forbindelse med forestillingen Drontheim på Trøndelag Teater. Veivisere er Tore Pettersen og Jan Hofstad, fra foreningen for Kristiansten Festning. 
&nbsp;
Billetter koster 100 kroner og vandringen varer 70 – 75 minutter. Oppmøte ved Gleditsch-maleriet ved Gamle Scene. 
 
Velkommen til en sterk og lærerik reise gjennom Trondheims mørkeste dager. 
 
Ruten  
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="1" data-aria-level="1">Trøndelag Teater </li>
</ul>
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="2" data-aria-level="1">Misjonshotellet </li>
</ul>
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="3" data-aria-level="1">Torvet  </li>
</ul>
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="4" data-aria-level="1">Stiftsgården </li>
</ul>
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" data-list-defn-props="{&quot;335552541&quot;:1,&quot;335559685&quot;:720,&quot;335559991&quot;:360,&quot;469769226&quot;:&quot;Symbol&quot;,&quot;469769242&quot;:[8226],&quot;469777803&quot;:&quot;left&quot;,&quot;469777804&quot;:&quot;&quot;,&quot;469777815&quot;:&quot;hybridMultilevel&quot;}" data-aria-posinset="5" data-aria-level="1">Folkebiblioteket 
</li>
</ul>
<hr />
Vi har lagt ut fire byvandringer på torsdager i januar: 8., 15., 22. og 29. januar. Alle dager kl. 12
&nbsp;
<a href="https://billetter.trondelag-teater.no/webshop/webticket/eventlist?production=232" target="_blank" rel="noopener">Billetter kjøpes her</a>
&nbsp;
<img loading="lazy" decoding="async" class="alignnone size-medium wp-image-30772" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-300x200.jpg" alt="" width="300" height="200" srcset="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-300x200.jpg 300w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-1024x684.jpg 1024w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-768x513.jpg 768w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-1536x1026.jpg 1536w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-2048x1369.jpg 2048w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/12/BYVANDRING-web2-152x102.jpg 152w" sizes="auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px" />
&nbsp;

– Skremmende intens krigshistorie
&nbsp;
– en intrikat spenningsintrige som spiller på lag med den historiskehandlingen; befolket av stort sett faktiske personer.
&nbsp;
– regissør Catrine Telle er seg selv lik: Alt blir kjapt formidlet uten pauser mellom de hyppige sceneskiftene – det er bare å henge seg på, og å følge godt med.
&nbsp;
– Det er virkelige litterære kvaliteter i deler av teksten til Elisabeth Matheson, flere knallgode dialoger.
&nbsp;
– De (kostymene) er overraskende tidsdefinerte, i kontrast til den imponerende og stilige scenografien. Vi gjenkjenner steder i Trondheim, klarer fint å se for seg at dette foregår i 1942, men samtidig har scenografien tidløs relevans.
&nbsp;
– De to hovedrollene er meget godt ivaretatt av Mira Dyrnes Askelund og Madeleine Brandtzæg Nilsen, som på fint vis får frem forskjellene mellom de to.
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/MnXnGK/skremmende-intens-krigshistorie" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>

–eit intenst og nervepirrande drama om fem av landets mest dramatiske krigsdøgn.
&nbsp;
– Med forbausande få frie kunstnarlege grep har Matheson greidd å sy alt dette saman til eit intenst og nervepirrande drama om fem av landets mest dramatiske krigsdøgn.
&nbsp;
– Catrine Telles regi er tru mot manus og hendingane og greier effektivt og med nerve å fange det intense i situasjonen, men også den galgenhumoren som er heilt avgjerande for å overleve i ei slik tid.
&nbsp;
– Men først og fremst er «Drontheim» blitt ei viktig løfting av dei mange anonyme kvinnene som ikkje har fått den heideren dei fortener
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2025-02-03/fem-lagnadstunge-dogn" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klasskampen.no (+)</a>

–Even Børsums scenografi er slående. De store veggene foldes inn og ut og skaper stadig nye rom for skuespillerne. Det er til tider dynamisk og setter fart på forestillingen. 
&nbsp;
– Historien er urovekkende og en påminnelse av hva som foregår ikke så langt fra oss. 
&nbsp;
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/historisk-stykke-pa-historisk-grunn/241139" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i Norsk Shakespearetidsskrift (+)</a>
&nbsp;

– Tross en noe ujevn forestilling, er fortellingen om disse kvinnenes utholdenhet og mot intenst imponerende og på høy tid å løfte frem.
&nbsp;
– Madeleine Brandtzæg Nilsen som bibliotekaren Johanna Matheson er fryktløs og følelses­ladet på samme tid. Søsteren Thora (Mira Dyrnes Askelund) er iskald og beregnende.
&nbsp;
– Humoren i situasjonene på biblioteket der kurerer og nazister brått befinner seg i samme rom, er godt spilt ut.
&nbsp;
– En god figur gjør også Tor Ivar Hagen i rollen som fylkes­fører Henrik Rogstad, overivrig i sin nazifisering, nådeløs mot alle. Dette er en karakter som lett kunne blitt kjedelig ond, men Hagen gjør ham sår og sleip på samme tid. Han får frem noe uutgrunnelig ved Rogstad.
&nbsp;
– Hildegunn Eggen gjør en rekke mindre roller med stor tyngde. Og Thomas Jensen Takyi tilfører overraskende tempo­skift med sin fysiske spillestil, det bryter godt og utvider fortellingen.
&nbsp;
<a href="https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_drontheim_-ved-trondelag-teater-1.17224226" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på nrk.no</a>
&nbsp;
&nbsp;

Karen Frøsland Nystøyl

– Viktig og riktig historiefortelling
&nbsp;
– Regissør Catrine Telles Drontheim er på flere måter en oppvisning i solid teaterhåndverk. Mest iøynefallende er scenografien til Even Børsum.
&nbsp;
– I manus er det også innbakt poenger eller formuleringer som på elegant vis speiler ikke bare okkupasjonstiden, men også vår egen turbulente tid.
&nbsp;
<a href="https://scenekunst.no/artikler/viktig-og-riktig-historiefortelling" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på scenekunst.no</a>
&nbsp;
&nbsp;

Eline Bjerkan

Martin Didsrichsen

Ara Skarra Kvitnes

Stein Jørgen Øien

Videoprogrammerer

Gislaug Loddgard

Elisabet A.K. Østergren

Stykkeansvarlig klostyme

Mia Asbjørnsen Aspholm

Snakker

En thriller og kjærlighetshistorie om kvinners innsats under andre verdenskrig



Trondheim sentrum 6.-12. oktober 1942. Unntakstilstand. Den mørkeste uka i norsk og trøndersk krigshistorie. Mens nazistene strammer grepet om byen, risikerer Johanna og Thora Matheson livet for å smugle informasjon om okkupasjonsmaktas nærvær ut av landet. Johanna sender og mottar kodede meldinger gjemt i bøker som bibliotekar. Thora bruker rollen som funksjonær i Forretningsbanken til å få hånd om hemmelighetsstemplede dokumenter. I løpet av fem blodige og intense døgn, får vi et innblikk i motstandskampen i Trondheim og de umulige valgene som må tas når friheten står på spill.&nbsp;



&nbsp;Et nært portrett av mennesker som settes på umenneskelige prøver&nbsp;



Trondheim var så viktig for nazistene at Hitler planla å gjøre "Drontheim" til hovedstad i et stort germansk rike i nord. Unntakstilstanden ble innført for å spre frykt, slik at færre ville støtte den store motstanden.



For noen år siden satte Trøndelag Teater opp Leksikon om lys og mørke, en forestilling om Henry Rinnan, som representerte okkupasjonsmaktens side. Nå retter vi oppmerksomheten mot den andre siden av krigen – motstandskampen – med Trondheim og Trøndelag Teaters historie i sentrum.



<h4 class="wp-block-heading">Fiksjon og virkelighet</h4>



Forestillingen Drontheim er fiksjon bygget på virkelige personer og faktiske hendelser. Fortellingen knytter Johanna, Thora og moren Sofie Matheson sammen med andre historiske personer som beveget seg i byens gater og veiter høsten 1942, blant annet Trøndelag Teaters første teatersjef&nbsp;Henry Gleditsch og kona Synnøve Gleditsch, Henrik Rogstad, fylkesfører for Nasjonal Samling (NS) i Sør-Trøndelag, og rikskommisær Josef Terboven. Denne uka kulminerte også forfølgelsen av jøder som kollektiv gruppe med internering og deportasjon av alle jøder som ikke hadde flyktet fra Trondheim, mens motstandsbevegelsen mobiliserte under ekstremt vanskelige forhold. Forestillingen portretterer begge gruppene. &nbsp;



Slik har forestillingen Drontheim, frigjort seg fra Thora og Johannas historie for å få tak i kjernen av det vi vil fortelle; om det vanskelige forholdet mellom teori og praksis, mellom fornuft og følelser, mellom allianser og blodsbånd, mellom "oss" og "dem". &nbsp;







Kvinners innsats i krig&nbsp;



I inngangspartiet til Trondheim folkebibliotek henger en plakett med teksten: ’Til minne om bibliotekar Johanna Matheson – født 1900 i Trondheim – død i 1944 i Ravensbrück - ga sitt liv i kampen mot nazismen’.&nbsp;



Den lille motstanden kan være vel så viktig som den store og spektakulære. Mens filmverdenen ofte har fokusert på krigshistorier med menn i hovedrollen, ønsker vi å løfte frem en annen side av historien – kvinnenes historier.



79 år etter andre verdenskrig mangler vi fortsatt fortellinger om mødrene, søstrene, konene og døtrene som kjempet i krigen. Kvinners innsats er oversett og underkjent. I tillegg til å være et spenningsdrama om trøndersk motstand under krigen, handler Drontheim om dem; mennesker som kjemper uten våpen, men med kløkt, mot og hjerte. Velkommen til Trondheim anno oktober 1942.&nbsp;



Johanna Matheson ble arrestert av det tyske sikkerhetspolitiet hjemme i Biskop Wexelsens gate 31. oktober 1942, mens Thora Matheson ble arrestert i Oslo 2. mars 1943. Johanna&nbsp;endte sitt liv i konsentrasjonsleiren Ravensbrück 17. november 1944. Thora satt på Grini til freden kom. Drontheim er inspirert av deres liv og historie.&nbsp;



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.&nbsp;



<figure class="wp-block-image size-full"><a href="https://www.drontheim.trondelag-teater.no" target="_blank" rel="noreferrer noopener"><img src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2024/10/Drontheim_trikkemotiv-2.jpg" alt="" class="wp-image-30702" /></a></figure>

av Elisabeth Matheson

byvandring-forside1

BYVANDRING forside1

– i Johanna og Thoras fotspor, oktober 1942

Det spilles ingen forestillinger denne dagen...

Forestillinger