allis-sonn-forside

ALLIS SØNN forside

<h2>Kneblet skapertrang</h2>



Omgitt av havets rå krefter og et øysamfunns begrensende regler og moral, bærer fem år gamle Elling på noe spesielt. Han er en fantaserende, grublende og søkende sjel som vekker avmakt hos menneskene rundt ham.



Den unge Alli har nettopp flyttet ut til et fattig fiskevær på trøndelagskysten sammen med ektemannen og sønnen deres. Med en mann som er ute på havet i årevis og med mistroiske svigerforeldre, utvikler det seg til en fortvilt klaustrofobisk tilværelse for henne og sønnen. Basert på forventningene fra et konservativt miljø som setter arbeidsmoral i høysetet, prøver hun å disiplinere sønnen så han ikke skal skille seg ut. Ellings trang til å dikte, tegne, leke, drømme og stille ubegripelige spørsmål blir undertrykt av morens redsel for et samfunn som stiller seg tvilende til hennes evner som mor.



Allis sønn er en beretning om konsekvensene av å tvinge et menneske til å kvele sin egen skaperkraft og frihet. Det er også en historie om omgivelsenes klamme grep på morsrollen og hvordan vi som medmennesker håndterer annerledeshet.



Ødeleggelsen av Ellings skjøre og følelsesrike barnesinn skal vise seg å få fatale følger for dem alle.&nbsp;



Forestillingen tar utgangspunkt i den trønderske forfatteren Magnhild Haalkes debutroman fra 1935. Allis sønn høstet strålende kritikker både nasjonalt og internasjonalt, deriblant i New York Times, og ble oversatt til utrolige 17 språk. Likevel er dette mesterverket, 85 år&nbsp; senere, som en skjult perle å regne.&nbsp;



Forfatteren var femti år og hadde jobbet i småskolen i store deler av livet da hun skrev romanen, som gir en empatisk og overbevisende innsikt i psykologien rundt barneoppdragelsen – eller barneoppdagelsen, som Haalke selv sverget til å si. For det er den som skal prege oss for resten av livet.

av Magnhild Haalke

Hovedscenen

hostsonaten-forside-ny

HØSTSONATEN forside NY

<h3>Et medrivende oppgjør</h3>
Berømmelsens pris. Svik. Fravær av ­kjærlighet.&nbsp;Hva skjuler fortiden, og er det for sent å rette&nbsp;opp i det som gikk galt? I Høstsonaten utforsker ­Ingmar Bergman hva som kan skje når siviliserte ­men­nesker ikke aksepterer sine primitive sider.

En verdenskjent pianist kommer hjem til sin datter; de har ikke møttes på syv år. Det viser seg at hennes andre datter, som hun trodde var innlagt på institusjon, også bor i huset. Når de tre prøver å nærme seg hverandre kommer fortrengte og brutale hemmeligheter for en dag.

Det er første gang Trøndelag Teater setter opp en av Bergmans tekster. Bergman selv gjestet teatret som regissør i 1957. Han skal da ha uttalt at Gamle Scene er «en ekte perle, en sann skatt og en uvurderlig skjønnhet». Hva er da mer riktig enn å legge den første Bergman-forestillingen på Trøndelag Teater til Gamle Scene? Handlingen i&nbsp;Høstsonaten finner sted i Midt-Norge, og kanskje var det nettopp Bergmans opphold her som inspirerte ham?

Regissør Marit Moum Aune har de senere årene jobbet med de store sceniske formatene både i inn- og utland. Når hun nå skal i gang med Høstsonaten, er det det intime formatet som står for tur. I samarbeid med den internsjonalt anerkjente scenografen Erlend Birkeland vil Gamle Scene vises fra sin mest autentiske side. Alt ligger til rette for&nbsp; en inderlig og nær teateropplevelse.

av Ingmar Bergman

Gamle Scene

leksikon-om-lys-og-morke-forside-ny

LEKSIKON OM LYS OG MØRKE forside NY

<h3>Torturkammer og hjerterom</h3>
Ved en snublestein* i Klostergata 35 i&nbsp;Trondheim&nbsp;står forfatteren Simon Stranger&nbsp;og sønnen på 10 år. På messingmerket i&nbsp;bakken står navnet til guttens tippoldefar&nbsp;som ble drept under 2. verdenskrig.

Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble&nbsp;drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde. Resultatet ble romanen&nbsp;Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapo-agenten&nbsp;Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med&nbsp;historien om den jødiske familien Komissar som utspiller seg i det&nbsp;samme huset etter krigen.&nbsp;På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den&nbsp;andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighetmed handling og dialog som pirker i vår samvittighet, advarer mot&nbsp;liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og&nbsp;styrke selv i et stummende mørke. Til sammen utgjør dette flettverket&nbsp;av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap&nbsp;og konsekvenser for mennesket.

Regissør Maren E. Bjørseth og scenograf Katrin Bombe har igjen lyktes med å lage helstøpt teater med utgangspunkt i en roman. De har tidligere hatt stor&nbsp;suksess på Trøndelag Teater med Tvillingenes dagbok og&nbsp;Alt jeg&nbsp;ikke husker, og er kjent for sitt smakfulle, stiliserte og moderne uttrykk. I samarbeid med et sterkt ensemble, har de skapt et storslått episk verk med en evig relevant tematikk.

*Snublesteiner er identiske utseende messingplater med navn og informasjon. De er støpt ned&nbsp;i fortauet nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller&nbsp;arbeidet under andre verdenskrig. Det finnes tusenvis av snublesteiner i mer enn 20 land i Europa.&nbsp;Prosjektet er initiert av den tyske kunstneren Gunter Demnig.

Vi gjør oppmerksom på at det røykes urtesigaretter i forestillingen.

av Simon Stranger

bartleby-forsside-ny

BARTLEBY forsside NY

<h3>«Jeg foretrekker å la være»</h3>
Denne lavmælte, men insisterende setningen har kontoristen Bartleby som gjentakende svar på sjefens oppfordringer om å ­utføre arbeidsoppgavene han er satt til. Spørsmålet er hvorfor.

Oppdragsmengden øker, og en advokat på Wall Street ser seg nødt til å ansette en ekstra kopist. Valget faller på Bartleby, en tilsynelatende pålitelig og hardtarbeidende funksjonær. Ansettelsen virker lovende — Bartleby viser seg først ytterst effektiv. Inntil han en dag utbryter de etter hvert så berømmelige ordene: «Jeg foretrekker å la være».&nbsp;

Den stillferdige Bartleby regnes som en av litteraturhistoriens mest gåtefulle skikkelser. Fortellingen gir oss aldri svar på hvorfor Bartleby høflig og konsekvent avviser kravene og forventningene omgivelsene har til ham. Kanskje er det nettopp denne lavmælte motstanden mot konvensjonell logikk som gjør at Bartleby får oss til&nbsp;å undres over hvorfor vi selv ikke litt oftere spør «hvorfor».&nbsp;

Trøndelag Teaters Bartleby er basert på Herman Melvilles novelle fra 1853, bearbeidet og iscenesettes av Espen Klouman Høiner. Med seg på laget har han scenograf Signe Becker og komponist Camilla Vatne Barratt-Due. Den kunstneriske trioen har tidligere gjort seg bemerket med forestillingen VI, FOLKET. Forestillingen ble kåret til en av årets beste forestillinger i Norsk Shakespearetidsskrift i 2018, og&nbsp;den vant Heddaprisen for «Beste scenetekst» i 2019.

av Herman Melville

Studioscenen

panikk-i-kulissene-2021-forside-ny

PANIKK I KULISSENE 2021 forside NY

<h2>Kaos kan foregå både foran og bak sceneteppet!</h2>



I 2021 fyller Teater Manu 20 år, og det feires med&nbsp;Panikk i kulissene, et stykke som utforsker alle mulige utfordringer man finner bak teppet – drama, konflikter, rekvisitter på avveie, og replikker som går i glemmeboka. Regissør Mira Zuckermann skal med sitt entusiastiske ensemble gå løs på en av de ypperste og mest spilte stykkene innen teaterkomedien, skrevet av den britiske dramatikeren Michael Frayn.



Her møter vi klassiske komediekarakterer: en nevrotisk og intellektuell regissør, en alkoholisert skuespiller, en superoptimist, en som glemmer replikkene, en evig kverulant, en overarbeidet inspisient, samt de som er så vakre at de har lite annet å spille på. I arbeidet med å sette opp et teaterstykke går det meste galt og intrigene mellom de stereotypiske karakterene blir stadig villere. Publikum blir tatt med på den skandaløse generalprøven hvor det blir snublet i rekvisitter og bommet på dører, samt de påfølgende turbulente forviklingene bak scenen hvor misforståelsene bygger seg opp. Stykket er en salig teaterlek hvor alle strever med de lille tingene i livet og ender opp som en parodi på seg selv.



Å få integrert tegnspråket på en god måte i virvaret av handlinger som skjer på scenen er et banebrytende arbeid som stiller store krav til regi-teamet. Dette er et teaterstykke som er blott til lyst, og det er en glede å endelig få presentere denne klassikeren på tegnspråk.



Gjestespill fra Teater Manu i samarbeid med Riksteatern Crea, Teatteri Totti, og Det Norske Teatret. 



<a rel="noreferrer noopener" href="https://teatermanu.no" target="_blank">Teater Manu</a>

Kommer

Nyheter

«Dette er morsmålet mitt»

Siste kveld for «Jesus Christ Superstar»-gjengen

Hurra!

Velkommen i teatret og til et trygt teaterbesøk