field_620f980e7cd47

ssih-forside

SSIH forside

<h3>&#8211; Sorgen er den følelsen jeg kjenner best</h3>
&nbsp;
Det er både sorg og smerte hos rollefiguren Gabriella når musikalen Så som i himmelen spilles for fulle hus på Trøndelag Teater. Skuespilleren bak rollen, Ingrid Bergstrøm, har også nær kontakt med sine følelser av sorg. I podkasten «På trua laus» forteller hun at hun nesten ikke tør å sette på musikk hjemme.
&nbsp;
&#8211; Jeg er forsvarsløs mot musikk. Da kommer sorgen, og jeg begynner bare å grine. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn at jeg kjenner så mye på sorgen, men jeg har alltid gjort det. Den er lett tilgjengelig. Det er den følelsen jeg kjenner best, sier hun i podkast-samtalen med programleder Magne Vik Ravndal.
&nbsp;
Podkasten «På trua laus» er laget av Nidaros bispedømmeråd
&nbsp;
<iframe loading="lazy" title="På trua laus ep. 13: Ingrid Bergstrøm" src="https://player.vimeo.com/video/861945964?h=cef7fbddb3&amp;dnt=1&amp;app_id=122963" width="500" height="281" frameborder="0" allow="autoplay; fullscreen; picture-in-picture"></iframe>

Podkast med Ingrid Bergstrøm

Emily F. Luthentun / Hanna Solstad

Inspisient

Silje Aurora Løkken

Sufflør

Ingeborg Hopshaug

Maskeansvarlig

Martin Didrichsen

Teknisk koordinator

Geir Dyrdal

Stykkeansvarlig scene

Oliver Hofstad Løding

Lyddesign

Are Skarra Kvitnes

Lysmester

Daniel Piel

Lysbordoperatør

Ingvild Sandberg

Stykkeansvarlig kostyme

Elisabet A. K. Østergren

Stykkeansvarlig rekvisitt

Sara Fugelsøy Knudsen

Stykkeansvarlig påkledere

Egil Buseth

Snekker

Per Arne Johansen

Metallarbeider

Toril Skipnes og Anita Gundersen

Malersal

Anne Kleivset

Sangpedagog

Lars Magnus Krogh Utne / Christina Rørvik Søhol

Barnekoordinator

Daniel Daréus

<h2 class="wp-block-heading">Når alle hjerter slår i takt&nbsp;</h2>



Den verdensberømte dirigenten Daniel er fullbooket åtte år fram i tid. Så kollapser han på podiet. Legene konstaterer at hjertet er utslitt. Hvis Daniel vil leve må han senke tempoet. Den ettertraktede kunstneren blir tvunget til å kansellere avtalene sine og står&nbsp;plutselig&nbsp;uten retning i kunsten og i livet.&nbsp;



Han reiser tilbake til barndomsbygda. Det viser seg at kirkekoret mangler dirigent. Det musikalske geniet går motvillig med på å møte den brokete gruppen lokale korentusiaster. Sammen forsøker de å åpne seg for musikken og for hverandre.&nbsp;



Hjertevarmt drama i ny drakt&nbsp; Trøndelag Teater er kjent for å sette opp musikaler i verdensklasse og for å fornye høyt skattede drama. I den kritikerroste scenografen Katrin Bombes hender løftes den lille bygda inn i et nytt, visuelt og enestående univers. Det er en historie full av latter, tårer og varme, som belyser tematikk som er aktuell for vår tid: Kunsten som lindrende kraft for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Musikken gis et nytt og spennende uttrykk signert kapellmester Åsmund Flaten sammen med et&nbsp;knippe særdeles sterke musikere og sangere.&nbsp;



En historie om kjærlighet, tilgivelse, samhold og aksept&nbsp; I en urolig tid er kanskje en kjærlighetshistorie om tilgivelse, samhold og aksept det vi trenger. Det er bevist at korsang synkroniserer hjerterytmen til alle som deltar i sangen. Vi puster i takt. Er det ikke det vi alle drømmer om akkurat nå? En mer harmonisk verden?&nbsp;&nbsp;



Storslått verdenssuksess&nbsp;&nbsp; Så som i himmelen er basert på den Oscarnominerte filmen med samme navn. Det er Kay og Carin Pollak som har skrevet musikalversjonen. Musikken er komponert av Fredrik Kempe. Forestillingen hadde urpremiere på Oscarsteatern i Stockholm høsten 2018 og har siden gått sin seiersgang på flere teatre i Norge, Sverige og Island. Nå skal den berøre, sjarmere og forføre publikum på Trøndelag Teater.&nbsp;&nbsp;



<hr class="wp-block-separator has-css-opacity" />



Manus: Kay og Carin Pollak Musikk: Fredrik Kempe Sangtekster: Carin Pollak og Fredrik Kempe Manuskriptmedvirkende: Edward af Sillén Oversettelse: Ragnar Olsen



Originalregissør: Markus Virta Originalprodusenter: Vicky og Johan von der Lancken Gabriellas sang&nbsp;- musikk: Stefan Nilsson, sangtekst: Py Bäckman Originaloppsetningen av&nbsp;Så som i himmelen&nbsp;hadde premiere 13. september 2018 på&nbsp;Oscarsteatern i Stockholm, produsert av Vicky Nöjesproduktion og 2Entertain Teaterforlag: Nordiska ApS -&nbsp;<a rel="noreferrer noopener" href="http://www.nordiska.dk/" target="_blank">www.nordiska.dk</a>



Det blir benyttet scenerøyk i forestillingen.

av Kay Pollak, Carin Pollak og Fredrik Kempe

Hovedscenen

det-a%cc%8attende-livet-forside

DET ÅTTENDE LIVET forside

<h3>Det er tiden som hersker – ikke kongene</h3>
&nbsp;


Nino Haratischwili (1983) er en prisvinnende georgisk forfatter, dramatiker og regissør. Som ung reiste hun fra det borgerkrigsherjede Georgia ved Svartehavet til Tyskland sammen med moren sin. Som følge av Sovjetunionens kollaps, ble de økonomiske forholdene i Georgia for vanskelige, og moren fikk jobb i Berlin. Fra 1998 til 2003 ledet Nino det tospråklige tysk-georgiske teaterkompaniet «Fliedertheater». Fra 2000 til 2003 studerte hun filmregi ved Statens film- og teaterskole i Tbilisi og i 2007 fullførte hun teaterregistudier ved Teaterhøgskolen i Hamburg.
&nbsp;


Åpner en ny verden
Gjennom oppveksten undret Haratischwili seg over at ingen fortalte den sterke historien om hennes eget hjemland og de turbulente årene i kjølvannet av oppløsningen av Sovjetunionen, ofte kalt Det røde århundre. I mangel på svar, bestemte forfatteren seg derfor for å gjøre jobben selv. Hun dykket ned i historiebøkene, men planla aldri å skrive en over tusen sider lang bok. “Jeg skulle egentlig skrive en bok om en georgisk familie på 90-tallet, men etter hvert som jeg gjorde research, innså jeg at det var umulig å skrive om dette tiåret uten å sette det i en historisk kontekst” har hun sagt i et intervju med The Guardian. “Jeg måtte gå tilbake i tid – helt tilbake til revolusjonen”. I 2019 kom den verdensomspennende bestselgeren, Det åttende livet (til Brilka), en medrivende slektskrønike om sju generasjoner georgiske kvinner fra 1917 fram til i dag – nå oversatt til 25 språk.
&nbsp;


Blodig og frodig familiehistorie
De over tusen sidene rystende georgisk familiehistorie med kjærlighetsfortellinger flettet inn i borgerkrig, revolusjon, verdenskrig og sjokolade, ble like varmt mottatt som den magiske sjokoladeoppskriften som går som en rød tråd gjennom romanen.
&nbsp;


Årets roman i Tyskland, «et storslagent epos fra det røde århundret», ifølge VG, «Det litterære kurbadet stivfrosne nordiske sjeler trenger akkurat nå», sa NRK, «Du risikerer til og med å lære noe, ikke bare om Sovjetunionen eller Georgia, men om folkene der, som jammen har hatt sitt å stri med, men som ellers har levd og drømt og elsket og tapt og vunnet som resten av oss.», skrev Stavanger Aftenblad. Romanen ble også langlistet til International Booker Prize. Listen over utmerkelser og høye terningkast er nærmest uendelig.
&nbsp;


Det er tiden som hersker – ikke kongene
Romanen Det åttende livet kan kalles et fugleperspektiv på det georgiske samfunnet gjennom det 20. århundret. Fortelleren, Nitsa, har immigrert fra Georgia til Tyskland og forteller i boken historien om sju generasjoner kvinner til niesen sin, Brilka. Det åttende livet er Brilkas. Persongalleriet overlever krig og umulige ekteskap, dramatiske spontanaborter, totalitære politiske regimer, kompliserte søskenforhold og økonomiske kriser. Der er spor av så vel Tolstoj og Charles Dickens i diktningen – men denne gangen er det kvinnene som har hovedrollene.
&nbsp;


Feministisk historieskriving
For det er absolutt kvinnene som er de mest fremtredende karakterene i Det åttende livet og romanen er beskrevet som et viktig stykke feministisk historieskriving. I et intervju med «World Literature Today» adresserer forfatteren beskrivelsen slik:
&nbsp;


– Jeg hører ofte at teaterstykkene mine er feministiske. Det skyldes nok først og fremst at jeg er kvinne selv. Jeg er formet av mange sterke kvinner i et hjem hvor jenter og kvinner var i flertall. Derfor har jeg nok ofte kvinners karakteristikker, svakheter og styrker i tankene når jeg dikter.
&nbsp;


Trøndelag Teater er stolt over å være det første teatret i Norge som skaper teater av den bestselgende romanen.

Episk familiekrønike

Line Åmli

Ann Eli Aasgård

Maria Abelsen

Anders Schille

Stykkeansvarlig lyd

Cecilie Westwold

Roger Indgul

Erik Chan

Sceneansvarlig

Karl-Martin Hoddevik

Kristin Undlien

Brilka og Kristine

<h2 class="wp-block-heading">Historien gjentar seg</h2>



En storslått krønike om familien Jasji, en hage, sjokolade og Europa i det 20. århundre.



Det åttende livet er en slektssaga hvor vi følger de dramatiske livene til en georgisk familie gjennom det 20. århundre. Den unge kvinnen, Nitsa, avslører historien og hemmelighetene til sine formødre og forfedre, Stasia, Kostja, Kristine, Kitty og Elene. Det turbulente bakteppet er verdenskrig, Stalins brutale regime og Sovjetunionens fall.



Kvinneliv, levende liv, begjær, drømmer, kamp og lidelse er viktige ingredienser i denne såre skildringen om hvordan politisk ideologi, historiens gang, tilfeldighetenes spill og personlige valg former mennesker og familiers skjebne. Men skjønnheten finnes, og de vakre blomstene i hagen som har gått i arv fra generasjon til generasjon finnes, og de forsetter å vokse opp på nytt – som spirer av håp om en bedre fremtid.



Nino Haratischwili er en tysk-georgisk forfatter og dramatiker, født i Tbilisi, men bosatt i Tyskland, hvor hun debuterte med prosasamlingen Der cousin und Bekina. I 2016 ga hun ut sin tredje roman og europeiske bestselger Det åttende livet (til Brilka). Nå settes historien for første gang opp som teater i Norge.



Regissør Mina Salehpour, hos oss kjent for forestillingen Parsifal, inviterer til en reise i tid og rom. Det hele bindes sammen med kostymer av Maria Anderski, lyddesign av Sandro Tajouri, lys, signert Eivind Myren og scenografi skapt av Andrea Wagner.



Dramatisering Emilia Linda Heinrich, Julia Lochte og Jette Steckel Oversettelse Ute Neumann







Det blir benyttet scenerøyk i forestillingen.

av Nino Haratischwili

Gamle Scene

bristol-silence-forside

BRISTOL SILENCE forside

Hva gjør&nbsp;vi når vi&nbsp;hører&nbsp;at ensemblet som ble til KORK, NRKs Kringkastingsorkester, spilte for nazister&nbsp;under krigen? &nbsp;



Hva gjør vi når vi hører at KORKs&nbsp;første dirigent turnerte for tyske soldater og spilte for nazistene på radio?&nbsp;Hva gjør vi når vi hører at NRK sendte alt de hadde av opptak til Tyskland i 1980? Vi blir stille. &nbsp;



Med Bristol Silence&nbsp;velger komponist John Andrew Wilhite-Hannisdal å&nbsp;uttrykke&nbsp;stillheten,&nbsp;skammen og smerten&nbsp;denne vissheten fører med seg.&nbsp;Komponisten&nbsp;anklager ingen for å ha vært nazister, men stiller spørsmålstegn ved når&nbsp;passivitet blir&nbsp;til samarbeid, hvor grensene går og hvorfor ingen&nbsp;har&nbsp;snakket om dette før. Ligger grensen i oss?&nbsp;



Musikk av komponist og bassist John Andrew&nbsp;Wilhite-Hannisdal&nbsp;



Wilhite-Hannisdal flyttet fra New York til Oslo i 2014&nbsp;og har siden&nbsp;etablert seg som en interessant&nbsp;og allsidig kunstner. Han er opptatt av å skape stykker i tydelig filosofisk-politiske kontekster. Han har blant annet oppført en opera om Pariserkommunen&nbsp;og laget&nbsp;musikk med torsk i samarbeid med Havforskningsinstituttet.&nbsp;



Nå tar han&nbsp;for seg historien til Bristolorkestret,&nbsp;i dag kjent som Kringkastingsorkestret. De ble stiftet på 30-tallet&nbsp;og var&nbsp;i drift&nbsp;under hele okkupasjonen. Verket inspirerer&nbsp;til&nbsp;refleksjon rundt musikeres&nbsp;rolle i krigstid, et&nbsp;brennaktuelt&nbsp;tema&nbsp;i dagens Europa. &nbsp;



Sterke musikere&nbsp; Med seg har han&nbsp;Robyn Steitz (sopran), Sofia Jernberg (sopran), Klaus Holm (saksofon), Julie Kjær (saksofon), Torben Snekkestad (saksofon), Erik Kimestad Pedersen (trompet), Hans P. Kjorstad&nbsp;(fiolin), Ferdinand Bergstrøm (gitar), Ayumi&nbsp;Tanaka&nbsp;(piano), Ane Marthe Sørlien Holen (perkusjon), Andreas Winther (perkusjon), John Andrew Wilhite-Hannisdal (kontrabass)



Gjestespill i samarbeid med nyMusikk Trondheim i Theatercaféen 16. november kl. 19.30



<figure class="wp-block-image size-large"><img src="/wp-content/uploads/2023/05/BRISTOL-SILENCE-samarbeidslogoer-1024x125.png" alt="" class="wp-image-28083" /></figure>

av John Andrew Wilhite-Hannisdal

Theatercaféen

natten-kaos-stillheten-forside1

NATTEN KAOS STILLHETEN forside1

<h2>Mørkets mester</h2>
«Allt jag skriver handlar om döden. Fast egentligen är det ju livet.» 
Lars Norén
&nbsp;
&nbsp;
Lars Norén er en av Skandinavias største dramatikere og sammenlignes ofte med August Strindberg. Over flere tiår skapte han mer enn 70 dyptpløyende, skarpe og kraftfulle teaterstykker, ofte om dysfunksjonelle familierelasjoner og personlige forhold.
&nbsp;
Familien er et farlig sted å oppholde seg 
Norén ble født i 1944 i Stockholm. Da han var seks år flyttet familien til landsbygda i Skåne, hvor faren først leide og deretter overtok driften av et hotell. I forfatterskapet vendte Norén stadig tilbake til barndommen som han selv beskrev som tøff, med mobbing, en far som drakk, en bror han strevde med å nå fram til og en mor som aldri følte at hun passet inn. Selv om hans store gjennombrudd som dramatiker, Natten er dagens mor og oppfølgeren, Kaos er nabo til Gud (1982 og 1983) ikke er biografiske, er begge fortellinger om en sønderknust familie som ligner Noréns egen. Sammen med Stillheten utgjør stykkene en trilogi om en destruktiv familie preget av sinnslidelser og depresjon – en familie som ønsker kjærlighet, men ikke er i stand til å verken gi eller ta imot.
&nbsp;
En Norensk jul 
I slutten av tenårene flyttet Norén tilbake til Stockholm hvor han debuterte som dikter som nittenåring. Dysfunksjonelle familierelasjoner, indre spenninger og uuttalte konflikter ble siden et gjennomgangstema i forfatterskapet hans. I Sverige er han en av få forfattere som har fått uttrykk oppkalt etter seg. En «Norénjul» kan trygt beskrives som den rake motsetningen til en Astrid Lindgren- jul. En Norén-middag med familien er ingen forunt.
&nbsp;
Provokatøren 
I et av sine mest kontroversielle stykker, 7:3, (1998) brukte Norén kriminelle langtidsfanger som skuespillere. To av de tre fangene viste seg å være nynazister. At de ble gitt en offentlig talerstol på teatret falt mange i svensk offentlighet tungt for brystet og stykket ble til slutt stoppet. Før skandalen sa Norén at han ønsket å fortelle om de skjulte stedene i samfunnet og de mørkeste sidene ved menneskelivet. Den krasse mottakelsen førte til at Norén trakk seg fullstendig tilbake fra offentligheten. Kunstnerisk fortsatte han likevel å utforske mørke temaer som vold, seksualitet, eksistensialisme, avhengighet, psykiske lidelser og traumer gjennom hele forfatterskapet, og han gjennomgikk selv psykoterapi i mange år.
&nbsp;
Det motsatte av “Cancel culture” 
Noréns venn og kollega, regissør Eirik Stubø, uttalte i forbindelse med en oppsetning av Noréns stykke Stillheten på Nationatheatret at «Lars Norén på mange måter var det motsatte av «Cancel culture». Han hadde en vilje til å gå inn i det vonde og var opptatt av at vi skulle høre på dem som majoriteten ikke vil at vi skal høre på, de som står på utsiden av samfunnet og ikke kommer seg inn.
&nbsp;
Omstridte dagbøker 
I år 2000 skapte Norén oppstuss i kultur-Sverige med publiseringen av dagboken han hadde ført fra 2000 til 2005. Kontroversen handlet først og fremst om de mange åpenhjertige og ufordelaktige omtalene av bransjekolleger, medarbeidere og kulturpersonligheter. Norén skriver både om hverdagslivet og kunsten, men er nådeløs ovenfor teatersjefer, skuespillere, regissører og kunstnere. Nå skal det sies at bøkene nådde en slik status at det i enkelte kretser ble ansett som en ære å være omtalt i Noréns dagbøker, og kanskje litt skammelig å ikke være det.
&nbsp;
Kraftfull dramatikk 
I tillegg til forfattergjerningen var Norén en kjent regissør og kunstnerisk leder for Riks Drama, Riksteatern i Stockholm fra 1999 til 2007. Han mottok en rekke priser og utmerkelser, inkludert Svenska Akademiens Dobloug-pris og Nordisk Råds litteraturpris. Norén gikk bort i 2021 som følge av komplikasjoner i forbindelse med Covid. I flere tiår skapte han dyptpløyende, skarp og kraftfull dramatikk som berører og inspirerer mennesker over hele verden. Trøndelag Teater er stolt av å være det første teatret i Norge som setter opp Hotelltrilogien i sin helhet som teater.

Mørkets mester 

Emily Fischbeck Luthentun

Harald Soltvedt

Ida Marie Brønstad

Elisabet A.K. Østergren

<h2 class="wp-block-heading">Krisetider og håp</h2>



Når hjertet ikke kan sukke og øyet ikke kan gråte, hvem skal redde deg da? Hva skjer når dine aller nærmeste ikke er der?



I en bygd, langt utenfor allfarvei, driver en familie på fire et lite hotell. En skrantende økonomi gjør det vanskelig å få endene til å møtes og noen må ta tak. Men hvem skal gjøre det? Og hva skal de i så fall gjøre? Hver og en kjemper familiemedlemmene en personlig kamp mens krisen er prekær og nærværende. Under vanskelige og mørke omstendigheter er det likevel mulig å nærme seg hverandre.



Natten er dagens mor, Kaos er nabo til Gud og Stillheten utgjør Lars Noréns Hotelltrilogi. Samlet viser trilogien den svenske dramatikeren på sitt ypperste. Med et sylskarpt portrett av en families opp- og nedturer, og med nerve og sans for mørk sårbarhet, har Norén skrevet de tre tekstene med utgangspunkt i eget liv og historier fra barndommen.



Det er regissør og tidligere teatersjef, Eirik Stubø, som iscenesetter Lars Noréns intrikate univers. Stubø og Norén var gode venner og kolleger helt til Noréns bortgang i 2021. Stubø har jobbet med Noréns tekster i over 20 år. Med seg har han scenograf Erlend Birkeland, sist kjent på Trøndelag Teater for scenografien til Høstsonaten på Gamle Scene.



Bearbeidelse av manus Eirik Stubø og Cecilie Ölvescczky Oversettelse Arne Lygre

basert på Lars Noréns trilogi Natten er dagens mor, Kaos er nabo til Gud og Stillheten

svingende-skygger-forside4

SVINGENDE SKYGGER forside4

«Kunst er lengselen etter å koble seg på det man savner» 
Lisa Lie   
&nbsp;
«Jeg vil dra magien inn i verden igjen.» Det sier den prisbelønte forfatteren, skuespilleren og regissøren, Lisa Lie, i sin egen tekst «Labyrint» skrevet for og framført i Black Box Teaters podkast.
<a href="https://podcasts.apple.com/us/podcast/lisa-lie/id1506167060?i=1000473946731"><img decoding="async" loading="lazy" class="alignnone wp-image-28576" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2023/09/Hor-podkasten-her.jpg" alt="" width="357" height="159" srcset="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2023/09/Hor-podkasten-her.jpg 2551w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2023/09/Hor-podkasten-her-300x133.jpg 300w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2023/09/Hor-podkasten-her-1024x455.jpg 1024w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2023/09/Hor-podkasten-her-768x341.jpg 768w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2023/09/Hor-podkasten-her-1536x683.jpg 1536w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2023/09/Hor-podkasten-her-2048x910.jpg 2048w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2023/09/Hor-podkasten-her-152x68.jpg 152w" sizes="(max-width: 357px) 100vw, 357px" /></a>
&nbsp;
I teksten trekker hun linjer fra sin egen barndom, minner, inntrykk og opplevelser, via kunstfilosofiske perspektiv til mennesket og kunstneren hun er i dag.  
 
Helt siden hun var liten har Lisa Lie interessert seg for obskur historie, okkultisme, myter, mysterier, natur og eventyr. Interessen vedvarte og kommer ofte til uttrykk i hennes særegne og personlige tilnærming til scenekunst. Gjennom prisvinnende forestillinger som Blue Motell og Mare har hun høstet oppmerksomhet og anerkjennelse internasjonalt og alene bidratt til å fornye scenekunstsjangeren. Det er umulig å forutsi hva som møter deg når du skal tilbringe en kveld i Lisa Lies verden. Det er heller ikke godt å si hvem du er når du forlater den. Men at det blir en tid hvor myter, ritualer, mytologi, poesi, musikkuttrykk, scenografi og scenekunst mikses med pop-kultur og misantropisk ærlighet er ganske sikkert. 
&nbsp;
Vi er glad for å ha henne tilbake på Trøndelag Teater med forestillingen Svingende skygger. Med seg har hun skuespillerne Christian Eidem, Fabian Heidelberg Lunde og Anna Ladegaard. Vi tror du kan glede deg til noe dypt originalt og usett, fin musikk og masse humor. 
&nbsp;
Så hvem er Lisa Charlotte Baudouin Lie?  
 
Lisa Lie (1980) har skrevet og satt opp en rekke stykker ved teatre i Norge og internasjonalt. Hun har også publisert dikt, romaner og scenetekster. Forestillingen God Hates Scandinavia: Sons of Liberty 3 ble tildelt Morgenbladets Gabler-pris for beste forestilling 2006. Lisa Lie fikk Heddaprisen for Særlig kunstnerisk innats 2015 for forestillingen Blue Motell som spilte på Trøndelag Teater og Black Box våren 2013. Blue Motell ble nominert til to andre Heddapriser 2015, Kenneth Homstad for beste mannlige medspiller og Lisa Lie/PONR for Beste Scenetekst. Stykket ble også nominert til Ibsenprisen 2014 og Natt&amp;Dags pris for Beste scenekunst 2015 i Trondheim. I Cloni hadde premiere i 2016 og ble nominert til Natt&amp;Dags pris for Beste scenekunst 2016. Forestillingen Kaspar Hauser oder die Ausgestoßenen könnten jeden Augenblick angreifen!, ble produsert av Schauspielhaus Wien i 2017 og ble godt mottatt av publikum og kritikere. Med romanen Armløs slår tilbake, utgitt på Forlaget Oktober 2005, definerte Lie et blandet innhold av performance og tekst. En samling av Sons of Libertys scenetekster ble utgitt på samme forlag i 2009. Lie er utdannet fra Akademi for scenekunst, skuespillerlinjen, 2003. Hun hadde stipendiatstilling i kunstnerisk forskning ved KHiO, Teaterhøgskolen 2017-2021. Hennes prosjekt Vake, oppretter midlertidige hemmelige samfunn. Forestillingen Mare vant Ibsenprisen for beste scenetekst i 2020. Utiseta hadde premiere på Det Norske Teatret 2022 til strålende kritikker. 
&nbsp;
&nbsp;

Kunsten å dra magien inn i verden igjen 

Randi Andersen Gafseth

Lars Magnus Krogh Utne

Marianne Aunvik

Gislaug Loddgard

Eskild Johansen Næss

Sindre Hansen

Espen Høyem

Maren Jønland Skorem

Olav Rui

<h2 class="wp-block-heading">Finnes det et liv etter døden, og har det noe å si?&nbsp;</h2>



Svingende skygger er inspirert av mediumistiske fin-de-siecle seanser, der det å skape en lett stemning, med vitser og sanger, gir plass for at ånder skal kommunisere gjennom skuespillerne. Samtidig prøver jorden hele tiden å spise dem.



Å mane fram det vi ikke er enige om at finnes&nbsp; I forestillingen går regissør Lisa Lie og ensemblet inn for å mane frem ting fra mellomrommene, mellom ulike liv, mellom det levende og døde og mellom det skrekkelige og det humoristiske.&nbsp;&nbsp;



Mediumistiske fin-de-siecle seanser&nbsp; På syttitallet bestemmer en gruppe vanlige mennesker i en forening for paranormal forskning i Canada seg for å se om de ved hjelp av mediumistiske seanser kan få kontakt med en tankeform. Det vil si de går inn for å sammen skape en fiktiv karakter som de utarbeider i detalj. De kalte karakteren Philip. Sammen bestemte de hvordan Philip så ut og hva livet hans hadde vært. De passet samtidig på at ingen levende eller døde delte hans kjennetegn. De forestiller seg at Philip kommuniserer med dem gjennom et bord. De møtes jevnlig hver uke, og det første året de møtes, får de ingen effekt annet enn at de utvikler dyp samforståelse. Så kommer de over en viktoriansk mal for seanser. I denne protokollen kommer det frem at en følelse av letthet og munterhet og spøkefullhet må etableres ved å fortelle vitser og synge for å få noe til å skje. Altså en tilstand av flyt. Når gruppen følger denne strategien, begynner ting å skje. Bordet de bruker som kommunikasjonsmiddel med «ånden» eller tankeformen, begynner å banke og levitere og flytte seg. Forsøkene ble godt dokumentert med både lyd- og videoopptak. Så her kan man enten avfeie eller bli nysgjerrig. 



Med denne historien som inspirasjon ønsker Lisa Lie velkommen inn i et skyggespill, et hørespill, et syngespill der du kommer til å se antydningen av noe eller noen som kanskje, eller kanskje ikke, finnes. En dørkomedie uten dører.&nbsp;



«Historien om Philip gir veldig gjenklang i det jeg selv opplever i skapende prosesser, for å få noe til å oppstå som etter hvert får eget liv og begynner å kommunisere tilbake, som en tankeform eller en kollektiv tankeform. Jeg har aldri opplevd at scenografien har løftet seg av seg selv, men jeg har opplevd at verket som tankeform plutselig begynner å fremtre som uavhengig av sine skapere, og at dette knekkpunktet er velkjent for skapende kunstnere uavhengig av hvor tydelig - eller fysisk - det kommuniserer. Jeg kjenner igjen følelsen av at noe trer frem med egen vilje og fokuseres gjennom en kollektiv prosess» Lisa Lie



Så velkommen inn blant de svingende skyggene. Her går tre skuespillere i gang med å mane og mister sjelen i prosessen og for å få den tilbake må de gjennomføre tapte perler fra fortiden som det alltid var meningen at skulle bli fullført.&nbsp;



Mellom sceneteppene blir tilskuerne presentert for små skinnende verdener som kommer svevende og sprekker som såpebobler bare for å erstattes, øyeblikket etter, av livets realiteter. Det finnes dører som åpner seg i løse luften. Det er Kairos, den perfekte tiden for noe. Det er ikke alltid du ser dem, eller ser sammenhengen mellom dem og det du manet fram, og dørene lukkes. Og da skulle du tatt imot tilbudet. Du skulle ha lyttet bedre. Stykket handler om de dørene som lukker seg og hvor desperat man kan forsøke åpne dem igjen.&nbsp;



I Svingende skygger manes det frem ting fra glemselen og mellomrommene, alt som ikke lyktes i å bli med videre i historien vi forteller om menneskeheten, og bitterheten som kommer i kjølvannet til eksistensiell panikk.&nbsp;



De blir besatt av å fiske frem forsvunne perler, og å dokumentere liv i detalj, men det er ikke bare behovet for å skrive som presser seg frem gjennom glipene i tid og rom, det er også andre livsformer og ren livsvilje som sprenger seg opp gjennom kjellerlemmen.&nbsp;



Fyll deg selv opp til randen med store drømmer, men ikke la dem ete deg levende. Det er ingen skam å snu, men du skal fortsette rett fram. Det er ikke egentlig noe galt med menneskene, de er som alt annet, glupske, som jorda selv, som bare vil ete alt den kommer over. Vær tro mot dine besettelser. Vær mer. Vær for mye.&nbsp;



Mørket lever og holder rundt tingene som en usynlig mor. Bitterheten masseres ut. Det hviskes og tiskes fra kjelleren, gjennom skjell og sprekker, det runger i skuffer og knitrer i kakefat. Dramatiske perler fra 1800-tallet fiskes opp fra dypet. Skuespillerne blir fanget i tidsvirvler og andre kropper og merkelige vesener strømmer opp fra kjelleren for å peke mot noe glemt eller underkjent som tross alt var viktig, viktigere, viktigst.&nbsp;



Svingende skygger er en åpenbaring i barokke tøyfolder, folkelig og merkverdig, full av humor og slapstick og det dveler en sorg i horisonten, den ligger i jorda og tilhører alt som vet det skal dø.&nbsp;



Let everything happen to you Beauty and terror Just keep going No feeling is final



― Rainer Maria Rilke&nbsp;











Det kan bli benyttet scenerøyk i forestillingen.

av Lisa Lie

Studioscenen

bl-2023-forside1

BL 2023 forside1

– et eventyr om kampen mellom det gode og det onde



For 50 år siden skrev Astrid Lindgren en av sine aller beste og mest kjente bøker, Brødrene Løvehjerte. Teater Manu og Riksteatern Crea markerer jubileet med en storslått teaterforestilling.



Brødrene Løvehjerte handler om to brødre som etter sitt korte liv på jorden gjenforenes i Kirsebærdalen i eventyrlandet Nangijala, en vakker dal der harmonien råder. Tilsynelatende. Men Nangijala er ikke så idyllisk som man først tror, og de to må kjempe mot den onde Tengil og dragen Katla som undertrykker alle menneskene i landet. Vil det gode seire over det onde?



Forestillingen spilles av åtte skuespillere, med norske Nikolai Schmidt Wisny og svenske Akad Polus i hovedrollene. Regissør er svenske Mindy Drapsa, og vi kan love en magisk scenografi av norske Christine Lohre, som publikum vil huske lenge.



Forestillingen framføres på norsk tegnspråk og stemmespilles.



Medvirkende: Akad Polus Nikolai Schmidt Wisny Tommy Aldergrim Robert Fransson Bo Hårdell Mette Marqvardsen Amina Ouahid



Kunstnerisk team: Etter boken av Astrid Lindgren Bearbeidet av: Alexander Mørk-Eidem



Regi: Mindy Drapsa Scenografi: Christine Lohre Kostyme: Lars Otterstedt Maskedesign: Linda Gonçalves Lysdesign: Charlie Åström Komponist: Erik Hedin



Foto: Tomas Kold&nbsp; Montage: Windh&amp;Co



Tegnspråkteater fra Teater Manu og Riksteatern Crea på Studioscenen 27.–30. november 2023

Tegnspråkteater fra Teater Manu og Riksteatern Crea

det-e-hardt-a%cc%8a-vaere-bitch-forside

DET E HARDT Å VÆRE BITCH forside

– Innsiktsfullt og selvavslørende om kvinner og makt
– Et modig og ærlig arbeid fra Iren Reppen
<a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/gWbOA5/et-modig-og-aerlig-arbeid-fra-iren-reppen" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen her (+)</a>

Mona Levin

– …levner ingen tvil om hvem som er sjefen på denne scenen
<a href="https://www.dagsavisen.no/kultur/2021/06/05/iren-reppen-oppdaget-at-det-e-hardt-a-vaere-bch-na-er-hun-sjef-pa-scenen/" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen her (+)</a>

Mode Steinkjer

– Det er til å le av og til å bli brydd av, men formen er hele veien stilsikker og helhetlig
– Det er lekent, det er lunt, det er sang og musikk, anekdoter, humor og refleksjoner om hverandre, men innholdet er både samfunnskritisk og selvkritisk
<a href="https://www.nordlys.no/nei-makt-blir-ikke-snillere-nar-det-er-kvinner-som-har-den/r/5-34-1478678" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen her (+)</a>

Anki Gerhardsen

<h2>En personlig konsertforestilling om makt</h2>



I dette eventyret fra virkeligheten møter vi ei jente som vokte opp med store drømmer. Etter hvert ble drømmene oppfylt, men hun søker seg stadig videre.



Gjennom egne tekster og til musikk av Svein Gundersen, leder Iren Reppen og bandet hennes publikum gjennom erfaringer og ambisjoner, håp og et brennende ønske om å være god nok.&nbsp;



For Iren Reppen fikk makt. Hun var den første kvinnelege teatersjefen ved Hålogaland Teater, Nord-Norges største kulturinstitusjon. Hun har sett seg selv og teatret fra ulike sider. Hvem er man som menneske, og hvem blir man i rollen som sjef? Hva gjør makt og posisjon med deg? Det er ikke alltid så enkelt å få øye på hvor makten egentlig ligger, og hva som driver et menneske med makt. Er det så morsomt som alle vil ha det til?  Og hva venter egentlig på maktens øverste topp? &nbsp;



<hr class="wp-block-separator" />



For over 25 år siden skrev Iren Reppen showet  Det e hardt å være mainn, som ble spilt på Det Norske Teatret, filmet av NRK og utgitt som album da Iren Reppen var en ung skuespiller og artist. En rekke erfaringer rikere har hun nå kommet fram til at «Det e hardt å være bitch». 



En samproduksjon mellom Det Norske Teatret, Brageteatret, Hålogaland Teater og Iren Reppen – og støttet av Dramatikkens hus.







Regissør Nils Petter Mørland Scenografisk assistanse Unni Walstad Koreografisk assistanse Belinda Braza Lys Filip Winther Hartvigsen Dramaturg Siri Løkholm Ramberg



Bandet: Bass Gjermund Silset / Håkon Eivind Larsen Gitar Håvar Bendiksen / Hallgrim Bratberg Trommer Kenneth Ekornes / Hans Marius Indahl Fele og fløyte Joseph Angyal Innspilling av Hælvete Johannes Winther Farstad Musikalske arrangement Bandet



Gjestespill fra Iren Reppen på Gamle Scene 11. og 12. desember 2023

av og med Iren Reppen, med musikk av Svein Gundersen

alle-tiders-julebord-2019-forside-ny

ALLE TIDERS JULEBORD 2019 forside NY

Hans Petter Nilsen, Ivar Nergaard og Nora Evensen

Utarbeidelse

Nora Evensen

Regi

Steffen Telstad

Svein Berg

<h2 class="wp-block-heading">Heisan sveisan, døkk sitt å gloor?&nbsp;</h2>



Litt pussi å sitteer Felåklypa Grann Pri i startn, menn æ synns de en sånn arti litn ting å si: «sitt å gloor», ikke sainnt, hieh hieh, jæveli beraa. Ookei, men å sitt å gloo på Gamle Sene, de rægne jo æ å`'n Kjell Rune Fjøøståfft me at du kjæmm te å jøør i novvæmber å dessæmber, fårr da e de julesjåvv me fabelaktie muusikera og snærtne beibs på deinn eneste senen i Trønndelag såmm skrår k r a f t i needåver mot pubbelikum.&nbsp;



Å apperopo å skrå krafti needåver, så tænke kannsje mang av dåkker at Hærrejesus herre hær har itj æ råa te å fær på, fårr strømmen e dyr, å matn e dyr, skjønne – at økkenemiin har skrådd krafti needåver. Men de e da at slaagore te Lager&amp;Angeros (firmae vårres) kjæmm te nytte: derit å dra!&nbsp; Eiller fårr å si e sånn: kast låss, ta en kveill fri, tømm pongen på et par akevitta å kjeinn att du leeve på orntli!&nbsp;



Æ vill jærne sitteer Anne Be Raggede:&nbsp;&nbsp;



“når de blææs såmm værst på tåppen&nbsp; å galskapen får råå&nbsp; ska vi møtes oinner bore&nbsp; å vi veit de her ska gåå”&nbsp;



Fjøståfft hilse, hainn e på en litn sydntur hainn ikke har råa te akkorat no, men såmm hainn si: mainn må prioriteer. Takk fårr oppmærksomhetn, sjees på Gamle sene før jul.&nbsp;&nbsp;



Lagersjæf&nbsp; Sevein Bærg&nbsp;

Gjestespill med Hans Petter Nilsen og Ivar Nergaard

gleditsch_logo2_2023-3

Gleditsch_logo2_2023

<h3 class="wp-block-heading">Kunst i krig og konflikt</h3>



Trøndelag Teaters første sjef, Henry Gleditsch, gjorde teater til et verktøy mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.&nbsp;I hans navn tar konferansen opp viktigheten av kunst&nbsp;i tider med krig og konflikt.&nbsp;For kunst og kultur er vår felles arv som knytter sammen og skaper rom for forståelse, trøst og mot.&nbsp;



Kunsten og kulturarven blir ofte en slagmark der kampen om sinnene står, identitet skapes og felleskap råder. Hvorfor skulle ellers Russland bombe teatre i Ukraina, opprørere i Iran bruke kunst i sin motstand mot prestestaten, Taliban sprenge Buddha-statuer og brenne musikkinstrumenter og, for å ta et hjemlig eksempel, kirken i Norge i flere hundre år fordømme den samiske runebommen og joiken.



Gleditschkonferansen 2023 skal&nbsp;belyse og diskutere hvilken posisjon og frihet kunsten og institusjonene har i tider med polarisering og konflikt. Velkommen!&nbsp;



Deltakere Jon Refsdal Moe Professor ved Stockholms konstnärliga högskola. Tidligere teatersjef ved Black Box teater.



Ingeborg Hjorth Forsker for Stiftelsen Falstadsenteret. Tidligere Stipendiat i kulturminneforvaltning for NTNU&nbsp;



Sidsel Wold Forfatter og journalist i NRKs nyhetsdivisjon, i mange år NRKs utenrikskorrespondent i Midtøsten



Anastasiia Kosodii Dramatiker, forfatter og regissør basert i Kiev, Ukraina.



Astrid Fadnes Arkitekt, kurator og skribent med særlig interesse for arkitektur- og kunstkritikk



Moderator Klaus Joakim Sonstad Journalist NRK



Tid: Lørdag 7. oktober kl. 12 – 16

Kunst i krig og konflikt

litteratursamtale-d8l-forside

Litteratursamtale D8L forside

Velkommen til en litteratursamtale med Sidsel Wold og Geir Svardal om romanen&nbsp;Det åttende livet (til&nbsp;Brilka)&nbsp;



Samtalen er en opptakt til&nbsp;Gleditschkonferansen&nbsp;som finner sted på Gamle Scene 7. oktober. Temaet for konferansen i år er «Kunst i krig og konflikt», tematikk som også er gjennomgående i Nino&nbsp;Haratischwilis&nbsp;bestselgerroman.&nbsp;&nbsp;



Sidsel Wold studerte historie, russisk og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1981–1987 og 1988 og ble siden utdannet journalist ved Norsk Journalisthøgskole. Hun har jobbet som journalist for Morgenbladet og har lang erfaring som NRKs utenrikskorrespondent i Midtøsten. Hun har også undervist i utenriksjournalistikk og om arbeid i konfliktområder ved Oslo Met og har utgitt en rekke bøker. I dag jobber hun som journalist i NRKs nyhetsdivisjon.&nbsp;Etter mange opphold i blant annet Sovjetunionen, Georgia og Armenia kjenner hun regionens politiske og kulturelle historie godt. Som utenrikskorrespondent har hun sett hvor fort et land kan snu fra demokrati til diktatur og&nbsp;hva som skjer med kunstneriske prosesser, kunstverk og kunstinstitusjoner i konfliktfylte politiske kontekster.&nbsp;&nbsp;



Samtalepartner Geir Svardal er journalist og tidligere utenrikskorrespondent for Adresseavisen, tidligere journalist for Dagbladet og sakprosaforfatter av blant annet&nbsp;Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om&nbsp;Cissi&nbsp;Klein og deportasjonen til Auschwitz&nbsp;i 2022.&nbsp;



Billettene til Litteratursamtalen gjelder kun samtalen, ikke konferansen for øvrig. Hvis du vil vite mer om&nbsp;<a href="https://www.trondelag-teater.no/forestillinger/gleditschkonferansen-2023">Gleditschkonferansen</a>&nbsp;finner du mer info og billetter <a href="https://www.trondelag-teater.no/forestillinger/gleditschkonferansen-2023">her.</a>&nbsp;

med Sidsel Wold og Geir Svardal om "Det åttende livet (til Brilka)"

Teatergata

spra%cc%8aksnakk-forside

SPRÅKSNAKK forside

Innspilling av NRKs podkast Språksnakk med programleder Klaus Sonstad







<h3 class="wp-block-heading">AI, AI – trouble i sikte: Hvordan vil kunstig intelligens påvirke det norske språket?</h3>



ChatGPT, som mange av oss har blitt kjent med de siste månedene, er en språkmodell med opphav i USA. Professor Jon Atle Gulla er direktør for forskningssenteret NorwAI ved NTNU. Han synes det er skremmende hvis vi legger det norske språkets fremtid i hendene til selskaper i Silicon Valley. NorwAI har utviklet en helnorsk språkmodell som kan bety redningen for vårt lille språksamfunn.



I skolen har chatGPT allerede gjort sin entre. Språkforsker Randi Solheim jobber med skriveopplæring i skolen, og på hennes institutt tenker de så det knaker på hvordan de skal forholde seg til chatbotene og språkmodellene. Hun er med i panelet.



Det er veldig fort gjort å menneskeliggjøre maskiner som produserer språk. Hvorfor er det sånn? Paneldeltaker Ingrid Lossius Falkum forsker på forskjellen mellom hvordan mennesker og maskiner lærer seg språk, og hva som gjør at vi tillegger maskinene menneskelige trekk.



Medvirkende: Jon Atle Gulla, professor ved NTNU og direktør for NorwAI Ingrid Lossius Falkum, førsteamanuensis i filosofi og lingvistikk ved UiO Randi Solheim, professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU



Programleder: Klaus Sonstad



Velkommen til Språksnakk live i Theatercafeen! 



Dørene åpnes kl. 18.30

AI, AI – trouble i sikte!
- Hvordan vil kunstig intelligens endre det norske språket?


omvisning-2023-forside

OMVISNING 2023 forside

Er du nysgjerrig på hva et stort teaterhus har å by på? Det er spennende å få et blikk bak scenen og få høre noe av historien om Nordens eldste teaterhus. Vi organiserer omvisinger der du får oppleve litt av livet her på Trøndelag Teater. På scenene, bak scenene, på kulisseverksteder og prøvesaler. 



På enkelte torsdager åpner vi huset for omvisninger. Omvisningene koster kr. 100,-. Det er begrenset plass så billetter må kjøpes her på nettsidene på forhånd.



Omvisningen tar ca. en time.



Velkommen!

Spilles nå

Så som i himmelen

Kommer

Nyheter

Velkommen til Språksnakk - Live i Theatercaféen

Familiekonsert med søstrene Ryeng

Kjøp siste liten-billett til “Så som i himmelen”

Podkast med Ingrid Bergstrøm