field_620f980e7cd47

Agatha Trunchbull

Miss Honey

Herr Wormwood

Fru Wormwood

Michael Wormwood

Fru Phelps

Rudolpho

Akrobaten

Utbryterkongen, lege

Ophelia / Understudy Frøken Honey og Fru Wormwood

Timotheus / Understudy Agatha Trunchbull og Utbryterkongen

Regi

Musikalsk leder

Scenografi

Kostymedesign

Lysdesign

Koreografi

Lyddesign

Dramaturg

Oversettelse

matilda-2-forside

MATILDA 2 forside

– Kombinasjonen Trøndelag Teater og ungt talent lukter gull.
– Barna og ungdommene drar til så det suser i de store sang- og dansenumrene, og de glimter til enkeltvis både i replikker og i kroppsspråk.
– Scenografien er på samme tid storslått og enkel, scenerommet skifter ved enkle midler raskt mellom skolen og hjemme hos familien Wormwood, mellom tette dialoger og storslåtte gruppenummer.
– Det høykompetente orkesteret sitter nede i orkestergrava, og bidrar både med stemning og akkompagnement til fine sangnummer, der kanskje spesielt Natalie Grøndahl Tangen kan fremheves for å bringe varme og empati inn i stykke der humor og action dominerer – og mye ellers ligger i detaljene og krydderet.
– masse humor, sprø innfall og tonnevis av ungt talent
– Historien blir heller ikke akkurat mindre frodig i Risnes’ trønderske gjendikting.
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/1671pB/de-yngste-aktoerene-imponerer-mest" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>
&nbsp;
&nbsp;

Ole Jacob Hoel

– Matilda» er ein underhaldande og humoristisk familiemusikal, litt ujamn, men med speleglade ungar som gjer meir enn halve opplevinga.
– Matilda, spela av 13 år gamle Anna Josefine Laugen Robson (alternerande med Kaia Wik) er ein uønskt unge. Foreldra hennar (Patrick Hilmar Ingvaldsen og Ingrid Myhre Løvik) er sjølvopptekne til det heilt monomane.
– I Kjersti Haugens regi er det ungane som står i sentrum. Dei vaksne, med unnatak av bibliotekaren og læraren, er overspela og komiske pappfigurar. Og slik skal det vere.
– Personinstruksjonen av alle ungane er verkeleg imponerande. To lag på rundt dusinet kvar alternerer rollene som skuleelevar, og dei syng, dansar og spelar som om dei aldri skulle ha gjort anna.
– Fremst er Matilda som på premieren blei spela overtydande godt av Anna Josefine Laugen Robson. Dette er ei stor og heilaftans hovudrolle, og i røynda alt for omfattande for ein trettenåring. Men Robson greier det til fulle. Ho er til stades på scena nesten heile framsyninga, syng klokkeklårt og vakkert, dansar og har samstundes full kontroll på mimikken.
– RAW dansestudio ved Trine Kjøsnes og Mina Skjervheim har gjort ein formidabel jobb med å koreografere alle ungane, og det er blitt fleire store og synkront formidla danseopptrinn. Åse Gjerstads mange flotte og fantasirike kostyme kontrasterer fint dei noko grå skuleuniformene. Og under leiing av Åsmund Flaten gir orkesteret eit godt avstemd tonefølgje.
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2026-02-09/rett-a-gjere-oppror" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+)</a>
&nbsp;

Amund Grimstad

– Men uti andre akt skjer det noe magisk, som kom helt plutselig på denne anmelderen. Matilda, spilt av Anna Josefine Laugen Robson, bygger opp et sakte og nesten usynlig sinne i sangen «Rolig». Svært lavmælt, men likevel med et sterkt scenisk nærvær, klarer hun å formidle hva denne 
musikalen egentlig handler om: Et barn som ikke har det bra. Resten av musikalen eier hun hele scenen. Ikke på en «se på meg»-måte, men med god sang og følelser som kommer innenfra
&nbsp;
<a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/oEWLQW/vaar-anmelder-har-sett-matilda-i-trondheim-naa-tar-han-frem-pisken" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på aftenposten.no (+)</a>
&nbsp;

Per Christian Selmer-Anderssen

Silje Aurora Løkken

Sufflør / regiassistent

Mia Aspholm / Hanna Solstad

Inspisient

Katrine Wisth

Barnekoordinator

Maria Abelsen

Maskeansvarlig

Jens Petter Fjellheim

Sceneansvarlig

Karianne Barstad

Rekvisittansvarlig

Trine Bjørhusdal

Stykkeansvarlig kostyme

Sara Fugelsøy Knudsen

Stykkeansvarlig påkledere

Cecilie Westvold

Lysmester

Roger Indgul

Lysbordoperatør

Anders Schille / Oliver Hofstad Løding

Lydtekniker

Hege Strøm Knutsen

Trødløstekniker lyd

Martin Didrichsen

Teknisk koordinator

Silje Botten

Snekker

Anita Gundersen

Stykkeansvarlig malersal

Per Arne Johansen

Metallarbeider

Charlotta Winger

Tapetserer

Matilda er jenta med den rike fantasien og de store drømmene. Hun vokser opp i en familie som ikke bryr seg om de samme tingene som henne, de leser ikke bøker og de forteller ikke historier – og å gå på skole bryr de seg ikke noe om. Men da Matildas foreldre forstår at skolen drives av den strenge rektor Trunchbull, sender de henne dit – glade for å bli kvitt henne. Trunchbull er opptatt av orden, system og hardt fysisk arbeid, og fremfor alt – Trunchbull liker ikke barn. Da Matilda ser urettferdighetene skje foran øynene på seg, begynner det å skje underlige ting. Kanskje til og med magiske. Hva kan en liten jente stå opp med mot den strenge rektor Trunchbull?



Den kjente og kjære boken er skrevet av Roald Dahl og ble utgitt i 1988. I 1996 ble den filmatisert første gang - og senere igjen i 2022 i musikalversjon.



Sceneversjonen av musikalen premierte i 2010 i London til flotte kritikker og ble både nominert og vant flere priser, blant andre Laurence Olivier Award for beste nyskrevne musikal og Tony Award for beste manus. Siden den gang har den blitt spilt over hele verden. Det er Dennis Kelly &nbsp;som har skrevet manuset og Tim Minchin som har skrevet musikken og sangene.



Kjersti Haugen har regi på&nbsp;Matilda&nbsp;på Hovedscenen. Haugen har tidligere regissert musikaler som&nbsp;Så som i himmelen&nbsp;og&nbsp;Spring Awakening&nbsp;på Trøndelag Teater, og hun er en regissør som stadig beriker oss med sine forestillinger - senest&nbsp;En sporvogn til begjær og Eg er vinden.



Med seg i sitt kunstneriske lag har hun scenograf Katrin Bombe og deres tidligere samarbeid har gjestet alle våre scener de senere årene. Det er Åsa Gjerstad som er kostymedesigner, hvilket hun også gjorde på Trøndelag Teaters forestilling&nbsp;Narnia – Løven, heksa og klesskapet.



Oversatt av Ragnhild Risnes



Takk til NRK og Knut Lystad, Lars Mjøen og Merete Kirkvaag for bruk av arkivmateriale i forestillingen.



Anbefalt aldersgrense 6 år.



Det benyttes scenerøyk under forestillingen.&nbsp;Blinkende lys kan forekomme.

Musikal av Dennis Kelly og Tim Minchin. Basert på Roald Dahls bok.

Hovedscenen

Vigdis

Knut, Nils m.fl.

Tobias, Geir m.fl.

Kristin m.fl.

Paulsen m.fl.

Alice, Bente, Mora, Dagmar m.fl.

Marit m.fl.

Einar

Jenny, June, Elise, Ellen, Synnøve  m.fl.

Georg, Runar, Arne m.fl.

Scenografi og lysdesign

bloddra%cc%8apetall-forside

BLODDRÅPETALL forside

– Dette er trøndersk virkelighet tatt på kornet, og teater på sitt sterkeste og mest allmenne.<img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="80" height="80" /> 
– Både stort og tett på, både trist og morsomt – og gjennomført varmt og troverdig 
– Man fornemmer alvoret, og settes i alarmberedskap. Men man skal ikke langt inn i den to og en halv time (inkludert pause) lange forestillingen før man har opplevd så vel jevn humring som sporadisk gapskratt fra salen. 
– Mange forhold er tatt på kornet, det er mye å kjenne seg igjen i. Smerte, sorg, lengsel, men også samhold og styrke. 
– Det er så mange fine detaljer, så mange triste, varme og morsomme øyeblikk fra hele ensemblet som bidrar til å gjøre dette til en forestilling utenom det vanlige.
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/JOQWAJ/troendersk-virkelighet-tatt-paa-kornet" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>

– Om livet, rett og slett 
– Framsyninga «Bloddråpetall» viser at det går an å lage stor scenekunst av noko så prosaisk som statistikkar om folkehelsa. 
– Storholmen og Bjørseth har lagt inn haugevis av små gullkorn og humor. Og sams for alle vi møter, er at dei er heile menneske som blir særs truverdig og varmt framstilt av dei ti i ensemblet. Trass i mange lyte, er dei alle personar til verkeleg å bli glad i. 
– Storholmen vil ha tala til å danse, og i framsyninga lukkast det godt gjennom den nøkterne men likevel tydelege koreografien til Magnus Myhr. Saman med lyssettinga til Øyvind Wangensteen og musikken og lydbildet til Alf Lund Godbolt, blir framsyninga utruleg nok også ei estetisk oppleving. 
– Men slik er også livet. Det tar slutt. Men det gjer ikkje denne framsyninga for ho sit i deg lenge etterpå.
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2026-03-02/om-livet-rett-og-slett?rnd=0.9456352379541662" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+)</a>

– Helse i hvert teaterminutt
– «Bloddråpetall» er en sårbar og skarp forestilling om hvor skjørt og inderlig menneskelivet er når helsen svikter
– Jeg vil våge å påstå at teaterforestillingen er vel så god som romanen. Den er strammere skrudd 
sammen og skarpere poengtert, men det viktigste er likevel de modige valgene som er blitt tatt underveis
– Skuespillerne er først og fremst et godt og samspilt lag, men Trond-Ove Skrødal som postmannen og Øyvind Brandtzæg som kolsrammet bonde får begge frem en finurlig folkelighet på hver sine vis
– Det klarer Trøndelag Teater å lage lavmælt, stort og respektfullt teater om
&nbsp;
<a href="https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_bloddrapetall_-ved-trondelag-teater-1.17790805" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på nrk.no</a>

Karen Frøsland Nystøyl

– Bloddråpetall er en innholdsrik forestilling.
– Ensemblet gir oss et tematisk tungt innhold, spilt med alvor, men også med mye humor.
– I den tekstlige delen av forestillingen er spillestilen frontal og realistisk, men det kontrasteres oftest med koreograferte bevegelser fra de øvrige aktørene. 
Koreografien til Magnus Myhr gir et velgjørende tillegg til den realistiske tilnærmingen og bryter opp det statiske scenebildet. Lydbildet og musikken understreker både lettere og sørgelige partier gjennom hele forestillingen.
&nbsp;
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/folkehelseteater/261567" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i Norsk Shakespearetidsskrift (+).</a>

Willy Walder

– Med sterke skuespillerprestasjoner og et solid manus lykkes Trøndelag Teater med iscenesettelsen av romanen Bloddråpetall
– Noe både romanen og teaterforestillingen får spesielt godt til, er å vise frem det store bildet når det kommer til helse og uhelse. Her kommer det frem hvordan sykdom ikke bare rammer den syke, men også pårørende, som selv kan få dårlig helse av omstendighetene de befinner seg i.
– Det er jevnt over solide skuespillerprestasjoner i forestillingen, både når det gjelder å servere komiske poenger (Marianne Meløy som sladrekjerringa Marit er særlig fornøyelig), underfundige observasjoner og galgenhumor.
&nbsp;
<a href="https://scenekunst.no/artikler/livskvalitet-pa-en-skala-fra-1-10" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på scenekunst.no.</a>
&nbsp;

Eline Bjerkan

– Stramt og sterkt om menneskene bak tallene
– Det sterke ved oppsetningen er at det visuelle språket gjør samme jobb som teksten. Det er stramt og presist, og uten staffasje. Scenografien er imponerende i sin enkelhet: ti søyler på scenen, som diagram over oss. Noen korte, noen lange — som en fysisk visualisering av «tallene» vi blir i en helseundersøkelse. Og nettopp i det rommet skjer forestillingens viktigste vending: Vi går fra data til menneske.
– Som teatertekst er forfatter Ingrid Storholmens «Bloddråpetall» en blanding av korverk, bygderoman og helsedrama, skrevet med en skarp sans for trøndersk humor
&nbsp;
<a href="https://www.nearadio.no/kultur/o/XMbezE/enkel-scenografi-og-stor-teaterkunst-stramt-og-sterkt-om-menneskene-bak-tallene" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på nearadio.no</a>

Karin Jegtvik

– Tett på frykt og sorg
– Det er svært dyktige skuespillere som bærer alle historiene
– Skuespillerne med Trond-Ove Skrødal, Maria Omarsdottir Austgulen og Øyvind Brandtzæg i spissen er nesten ubehagelig gode i sine rolletenkninger
– Dette er et teaterstykke utenom det vanlige
&nbsp;
<a href="https://www.tronderporten.no/tett-pa-frykt-og-sorg-pa-trondelag-teater/" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på trønderporten.no.</a>
&nbsp;

Tore Østby

Emily F. Luthentun

Mari Raunsgard

Sufflør

Marianne Aunvik

Espen Høyem

Kjersti Eckhoff

Stykkeansvarlig kostymeavdeling

Erik Chan / Ragnar Fashing

Are Skarra Kvitnes

Steffen Telstad

Harald Soltvedt

Stykkeansvarlig lyd

Mikael Gullikstad

Egil Buseth

<h2 class="wp-block-heading">HUNT-undersøkelsen blir teater</h2>



Hva skjer når tallene får ansikt – og statistikken blir menneskelig?&nbsp;



I Bloddråpetall tar forfatter Ingrid Storholmen utgangspunkt i den store nordtrønderske helseundersøkelsen, HUNT, og lar vitenskapen møte poesien. Hun skriver fram et mylder av liv: mennesker og minner, sorg og håp, sykdom og overlevelse. Her trer enkeltskjebnene frem bak prøvesvar og journaler – og vi blir minnet om alt som forener oss.&nbsp;



Forestillingen er en polyfoni av stemmer: Unge og gamle, leger og pasienter, søsken og kjærester – alle bærere av sine egne bloddråpetall. Gjennom fragmenter, drømmer og virkelighet inviteres publikum inn i et rom der liv og død berører hverandre, der kroppen er både konkret og gåtefull, og der historien ikke bare huskes – men arves.&nbsp;Bloddråpetall er en hyllest til mennesket bak statistikken – og til det faktum at det ikke bare er en vakker tanke at kunst og kultur kan styrke helsen – forskning viser at det faktisk stemmer. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er en helseundersøkelse som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra over 250 000 innbyggerne i&nbsp;Trøndelag. Innsamlinger har vært foretatt cirka hvert ellevte år siden 1984. Det er en av verdens største befolkningsundersøkelser og en viktig kilde til kunnskap om livsstil,&nbsp;livskvalitet, levekår og helse i Norge.&nbsp;



Med regi av Maren E. Bjørseth, scenografi og lys av Øyvind Wangensteen, kostymer av Anette Werenskiold, koreografi av Magnus Myhr og musikk/lyddesign av Alf Lund Godbolt, skapes et teaterrom som løfter frem forgjengelighet, forskjellighet og fellesskap – og viktigheten av å fortelle vår felles historie.



Dramatisering av Ingrid Storholmen og Maren E. Bjørseth.

av Ingrid Storholmen

Gamle Scene

kjelleren-forside

KJELLEREN forside

Synk ned i mørket; gå i kjelleren.



Kan vold og lidelse kombineres med fengende dans? Koreograf Jo Strømgren gjør nettopp dette. En kvinne trer inn i et likhus. Foran henne ligger en livløs kropp. Hun undersøker den. I etasjen over skrattes det med lystige mannsstemmer. Så rykker det i en arm. Den døde våkner, og dansen er i gang.



Jo Strømgren er blant de mest profilerte og mangfoldige koreografene i Norge, med en karriere som strekker seg over tretti år og mer enn 200 egenskapte forestillinger. Siden 2012 har han vært huskoreograf ved Nasjonalballetten.



I Kjelleren følger vi fire kvinner gjennom tid og rom i skumringslandet mellom drømmer og mareritt. Strømgren er kjent for sin kombinasjon av dans og teater, og her smelter fortelling og bevegelse sammen til én oppslukende enhet.



Resultatet er både morbid og urovekkende, men tidvis strømmer lyset inn gjennom taket, som en påminnelse om verden utenfor. Som en klagesang og hyllest på samme tid, full av uhyggelige kulisser og fengende bevegelser, er Kjelleren et rivende stykke fortellende dans gjennom og om uheldige kvinneskjebner.



NB: Forestillingen 19. mai synstolkes.



Koreografi, scenografi design:&nbsp;Jo Strømgren Dansere:&nbsp;Henriette Hamli, Nora Svendgaard, Anna Benedicte Andresen, Malika Berney/Angela Dematté Komponist:&nbsp;Bergmund Waal Skaslien Kostymedesign:&nbsp;Bregje van Balen Lysdesign:&nbsp;Jan Harald Ovrum Co-produsent:&nbsp;Den Norske Opera &amp; Ballett Foto:&nbsp;Jubal Battisti Støttet av:&nbsp;Kultur- og likestillingsdepartementet



Gjestespill fra Jo Strømgren Kompani i samarbeid med Dansnett Norge på Studioscenen 18.–21. mai

Gjestespill fra Jo Strømgren Kompani

Studioscenen

I alle roller

hamlet-2026-forside

HAMLET 2026 forside

– Mads Ousdal imponerer i sin soloversjon av «Hamlet» 
– Det er i sanning imponerande gjort. Vekslinga mellom karakterane. Den enorme tekstmengda med Shakespeares rim og rytme, framført så naturleg og autoritativt.

Jan Zahl

En av verdens største teaterklassikere i en helt unik versjon – en opplevelse norsk teaterscene aldri har sett maken til. Når&nbsp;Hamlet&nbsp;inntar Trøndelag Teater, spiller Mads Ousdal alle rollene – helt alene på scenen.



Hans enmannsprestasjon har blitt hyllet av både anmeldere og publikum, som gir terningkast seks og omtaler det som en maktdemonstrasjon uten sidestykke.



Prins&nbsp;Hamlet&nbsp;hjemsøkes av farens gjenferd og kastes ut i et marerittfylt maktspill, svik og hevn. Kan han stole på det han ser? Hvor går grensen mellom fornuft og galskap? Shakespeares tidløse tragedie om maktbegjær og menneskelig tvil er like brennaktuell i dag som for 400 år siden.



Nå ser Mads Ousdal og regissør Erik Ulfsby på den klassiske historien med helt nye øyne. Her får vi maktkamp, intriger og humor – alt filtrert gjennom én manns sinn.



Mads Ousdal beskriver dette som den mest krevende oppgaven han noensinne har hatt – men også den morsomste og mest interessante. Velkommen til en unik teateropplevelse som gir et helt nytt perspektiv på verdens mest ikoniske stykke.



Gjestespill fra Christiania Teater på Hovedscenen 20.–22. mai



Regi Erik Ulfsby Visuell design Arne Nøst Oversettelse Øyvind Berg Lyddesign Ulf Erlend Haave Koreograf Jan Ivar Lund Kostymer / Make-up Cårejånni Enderud

av William Shakespeare

kjellerbandet2026-forside

KJELLERBANDET2026 forside

Kjellerbandet inviterer til en swingende aften i Teatergata&nbsp;



Her blir det swingende svisker og musikk det er umulig å sitte stille til. Publikum vil få høre låter inspirert av Ella Fitzgerald, Frank Sinatra, Basie – og kanskje til og med en liten vise om en tubaspillende bestefar? 



Bandet har nylig sluppet albumet «Greatest&nbsp;Hits!», et retrospektivt tilbakeblikk på Kjellerbandets virke fra 2022–2024.&nbsp;



Kjellerbandet (etbl. 1977) er Studentersamfundets eget storband, bestående av 18 studenter med forkjærlighet for swingende storbandmusikk, høy kunstnerisk kvalitet og ambisiøse prosjekter. Bandet ledes kunstnerisk av Peter&nbsp;Robertstad.&nbsp;



Velkommen til en kveld fylt med swing, spilleglede og storbandmagi.&nbsp;



Teatergata lørdag 30. mai kl. 18.00 – 19.30.  Billettpris kr 100,-

Teatergata

sommeryr-bingo-forside

SOMMERYR-BINGO forside

(KUN FOR VOKSNE)



Torill Tombola har for lengst krabba ut av hiet sitt etter vinterdvalen. Årstidene skifter i en rasende fart, gjerne flere ganger om dagen, og nå står sommeren for døren. Vårkåt-bingoen ble en stor suksess, så derfor feirer vi denne lyse tiden nok en gang med en sommeryr bingo. 



Fuglene hekker de - som alle andre, og måkene er endelig tilbake i byen med sine bærende stemmer og sultne blikk. Studentene trekker til sydlige strøk, og byttes ut med cruisebåt-turistene. Det blir noen stille uker; men ikke denne kvelden!&nbsp;



Det blir bingo, spretten sommerprat á la Torill, dampende heite sanger og sommerfrisk stemning. Denne gangen også - kun for voksne.&nbsp;



Velkommen til&nbsp;Sommeryr-bingo!

omvisning-2025forside

OMVISNING-2025forside

Er du nysgjerrig på hva et stort teaterhus har å by på? Det er spennende å få et blikk bak scenen og få høre noe av historien om Nordens eldste teaterhus. Vi organiserer omvisinger der du får oppleve litt av livet her på Trøndelag Teater. På scenene, bak scenene, på kulisseverksteder og prøvesaler. 



På enkelte torsdager åpner vi huset for omvisninger. Omvisningene koster kr. 100,-. Det er begrenset plass så billetter må kjøpes her på nettsidene på forhånd.



Omvisningen tar ca. en time.



Velkommen!

Peer Gynt

Kostymer

Komponist

peer-gynt-forside-2

PEER GYNT forside

Karl Martin Hoddevik

Ida Marie Brønstad

Javier Hernando Lopez

Olav Rui

Norges nasjonalepos inntar Hovedscenen i ny drakt



Hvilken rolle spiller du?&nbsp;



Peer Gynt, Henrik Ibsens kanskje mest gåtefulle karakter, er stadig på leting. Han vakler mellom fantasi og virkelighet, mellom det storslåtte og det nære. Når Peer skreller løken på jakt etter et indre, finner han ingen kjerne. Bare nye lag. Løken gir tårer. Peer tolker dem som følelser. Han klarer ikke å skille mellom det som kommer utenfra, og det som kommer fra ham selv. Er han noen gang ærlig mot seg selv eller andre?



Peer skifter roller hele tiden. Han vil være keiser. Han søker en kjerne. Han vil vite hvem han er. Livet blir et skuespill han ikke kan forlate. Hva skjer når grensene viskes ut? Finnes det et punkt der spillet stopper?



Mina Salehpour og hennes kunstneriske lag inviterer til en vaklende runddans nårPeer Gynt spilles på skøyteis.



Da Henrik Ibsen skrev Peer Gynt i 1867, ble stykket både hyllet og møtt med undring. I dag leses det ofte som kritikk av selvopptatthet og ansvarsløshet. I regi av Mina Salehpour gestalter fem skuespillere samtlige roller, og hun har med seg sitt kunstneriske lag bestående av komponist Sandro Tajouri, scenograf Andrea Wagner og kostymedesigner Maria Anderski. Salehpour og dette kunstneriske laget står også bak forestillingene En beretning om blindhet, Det åttende livet – til Brilka og Parsifal ved Trøndelag Teater.



«Tenke det; ønske det; ville det – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!»&nbsp;

av Henrik Ibsen

Emilie

Helena / Elsa

Fanny

Alexander

Aron / Doktor

Gustav Adolf

Alma / Esmeralda

Oscar / Biskopen

Maj / Blenda / Pauline

Prest / Ismail

Ester / Henrietta

Isak

fanny-og-alexander-forside-ny

FANNY OG ALEXANDER forside ny

Line Åmli

Teknsk koordinator

Elisabet A.K. Østergren

Pål Joachim Simonsen

Renee Desmond

En julefortelling utenom det vanlige&nbsp;



Familien Ekdahl lever et liv fylt av teater, latter og store følelser. I hjemmet deres smelter kunst og virkelighet sammen. Scenen er aldri langt unna og fantasien får blomstre fritt. Julen nærmer seg, og tradisjonen skal den årlige juleforestillingen avsluttes med at familien åpner stuene for både nære og fjerne slektninger. Stemningen er som alltid varm, lunefull, overdådig og spinnvill.



Men, lykken tar en brå slutt. Far dør plutselig og tragisk, og mor gifter seg på nytt med den strenge biskop Edvard Vergérus. Barna, Fanny og Alexander, må flytte fra Ekdahls varme og frie verden til den kalde og puritanske prestegårdsboligen.



Fanny og Alexander er en sanselig og gripende fortelling om barndommens magi, fantasiens kraft og virkelighetens brutale alvor. Gjennom Alexanders øyne møter vi konflikten mellom fantasi og autoritet, frihet og undertrykkelse. Der fantasien tidligere var lek og skaperglede, blir den nå et vern og et våpen mot en nådeløs virkelighet. Stykket viser hvordan barnets indre liv kan være både sårbart og grenseløst kraftfullt.



Ingmar Bergmans filmklassiker vant hele fire Oscarstatuetter og har berørt generasjoner og befestet sin posisjon som en av verdens største filmskapere. På scenen blir Bergmans historie brakt til live av Hanne Tømta, en erfaren og stilbevisst regissør. Dette er første gang den tidligere teatersjefen ved Nationaltheatret gjester Trøndelag Teater. Hun leder et sterkt kunstnerisk team. Øyvind Wangensteen, som vi kjenner fra Bloddråpetall, er lysdesigner. Nora Furuholmen skaper kostymene, og Even Børsum har scenografien. Mange husker hans scenografi i publikumsfavoritten Drontheim.

av Ingmar Bergman, Dramatisert av Arne Lygre

Scenografi og kostymer

antigone-forside-2

ANTIGONE forside

Mia Aspholm

Ann Eli Aasgård

Liz Karsanidi

Kristin Undlien

Hva skjer når makt møter moral – og ingen vil gi seg?



Etter en brutal borgerkrig erklærer Antigones onkel, Kong Kreon, den gamle verdensorden for død. Hans nye lover og regler står nå over gudene. Historien skrives av vinnerne, og det er Kreons eiendommelige versjon av lov og rett som utfordrer Antigone og får henne til å sette seg opp mot makten. Hun velger å følge de gamle&amp; guddommelige lovene og sin egen samvittighet, selv om det setter livet hennes i fare.



«Antigone» er en historie om mot, trass og omsorg for andre. Hva skjer når stolthet styrer over klokskap og minner oss om at rettferdighet ikke kommer av seg selv? Sofokles skrev teksten for 2000 år siden, og etter at den ble skrevet fortsetter forestillingen å utfordre oss: Hvor langt er vi villige til å gå for det vi mener er rett?



I Haldis Moren Vesaas' vakre nynorske oversettelse fremføres teksten kollektivt av fire skuespillere som et kor. Koret leder oss gjennom menneskelige valg og dilemmaer, og viser hvordan lojalitet til familie, moral og egen overbevisning kan føre til både samhold og konflikt.



Anna Sharko er nyutdannet regissør fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) og dette er hennes veiledede debut. Teamet inkluderer scenograf og kostymedesigner Mark Tan, lyddesigner Hjalte Ahnfeldt-Mollerup og lysdesigner Steffen Telstad. 



Korverket «Antigones opptog» som blir benyttet i forestillingen er skrevet og komponert av Martha Bach Gislinge. Musikalsk innstudering: Åsmund Flaten

av Sofokles

Regi og dramatisering

Komponist/lyddesign

kaptein-nemos-bibliotek-forside

KAPTEIN NEMOS BIBLIOTEK forside

Livinger Ferner Diesen

Stykeansvarlig kostyme

Hvem er du når livet blir snudd på hodet?



To gutter blir født samtidig. Johannes og jeg.



Det oppstår en mistanke om at guttene er forbyttet på fødestuen, og etter seks år blir det bestemt at de skal gjenforenes med sine biologiske foreldre. Det nye livet gjør jeg rotløs. Menneskene rundt er fremmede og annerledes. Hvordan finne sin plass i verden når alt rykkes opp med røttene?



Den fantastiske Kaptein Nemo og ubåten hans blir en trøst for jeg – der han i sin søken etter trygghet og selvverd må klamre seg til fantasien om en tilhørighet. For hvordan skal det gå når man nesten ikke tror man er et ordentlig menneske lenger?



Maria Drangeid er tilbake med sin andre forestilling i talentprogrammet Regiløftet, Trøndelag Teaters utviklingsprogram for regissører, i samarbeid med Talent Norge og Sparebank 1 SMN. Drangeid har tidligere skapt forestillinger som Stargate – En julefortelling og Mitt liv som hund på Trøndelag Teater. Fantasien som drivkraft og historiene om barn, og dermed om voksne, er tematikk som ligger nært Drangeid - også i Kaptein Nemo’s bibliotek. Hun dramatiserer selv den delvis biografiske fortellingen av den svenske forfatteren Per Olov Enquist og denne norgespremieren finner sted på Gamle Scene. Med seg har Drangeid komponist Fredrik Storsveen og scenograf Ida Grimsgaard som hun også jobbet med på overstående forestillinger.

– av Per Olov Enquist

keplers-et-dukkehjem-forside

KEPLERS ET DUKKEHJEM forside

Hanna Solstad

May Ona Lintho

Should I stay or should I go?



Advarsel: Dette er ikke Et dukkehjem slik du kjenner det. Tiden har forandret seg siden Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem i 1879, og det har vi mennesker også! I Keplers Et dukkehjem møter vi Nora og Thorvald i dag; to helt vanlige mennesker, i et helt vanlig parforhold, på en fuktig kveld i venners lag. Hva skjer når deres forutsetninger for å være sammen blir satt på prøve? Når kjærligheten møter individet, friheten møter ensomheten, og ikke minst – kvinnen møter mannen i 2026?



Hvilke utfordringer står Nora og Thorvald overfor i dag?



Trøndelag Teater varmer opp til Ibsenåret 2028 med en modernisering av Et dukkehjem. Hva kan vi lære av Nora og Thorvald fra 1879? Hvem er de i 2026? Hvordan behandler de hverandre?



Denne versjonen av Ibsens mest kjente klassiker undersøker hvor skjøre parforhold kan være. Den utfordrer også hvordan vi i dag balanserer egne ønsker og selvkontroll mot samfunnets normer og forventninger. Heier vi på kjærligheten, eller på individet? Er frihet, ensomhet og samvær utelukkende ansvar?



Kepler Teater startet som et friteater-initiativ i 2019; Underground-teater av folk i 20-åra, for folk i 20-åra. De står bak forestillinger som Tenk på barna (2022) ved Trøndelag Teater og Weltschmertz 2225 (2025) ved Studentersamfundets Interne Teater. Gruppas navn refererer til Kepler-22b, den nærmeste observerte kloden med lignende tilstander til jorda, som på mange måter representerer essensen av Kepler Teaters filosofi; drømmen om å kunne starte et annet sted med blanke ark – frigjort fra samfunnsnormer og regler. Inne i Kepler finner vi denne gang regissør Arturo Scotti, scenograf Vilde Jønland og lysdesigner Daniel Takle Piel.

Inspirert av Henrik Ibsen

Ronja

Melissa

Far / Alfred

Tommy

Eriksen / Sonja / Stella

Aronsen / Vaktmester

stargate-forside

STARGATE forside

– «Stargate» er et slags moderne svar på H. C. Andersens eventyr «Piken med<a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="60" height="60" /></a> svovelstikkene», plassert nært vår tid og på Tøyen i Oslo. 
– Rishøis roman fungerer som teater fordi Maria Drangeid, som både har dramatisert og regissert fortellingen, løfter den inn i noe teatralt og magisk. 
– Drangeid har klart å få med essensen i Rishøis roman inn i Ronjas replikker, de er velformulerte og henter opp tonen fra boka på en god måte. Men viktigst er det at hun har våget å være ganske freidig overfor romanen og slik gjort den til godt teater – for eksempel gjennom å la juletrærne komme til live. 
– Midt i det hele står Emma Caroline Deichmann og gjør en bunnsolid rolle som Ronja. Samspillet med de andre er fint, men det er hennes troverdige tiåring som bærer denne forestillingen. Når julemørket senker seg, er hun like standhaftig som piken med svovelstikkene. 
– I rekken av juleforestillinger som viser at jula ikke er så gledelig som en kunne ønske og tro, er «Stargate» ved Trøndelag Teater et friskt og fornøyelig tilskudd. Ikke minst takket være Emma Caroline Deichmann.
<a href="https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_stargate_-ved-trondelag-teater-1.17112782" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på nrk.no</a>

– Teaterversjonen av Ingvild H. Rishøis roman «Stargate. En julefortelling» er både sår, absurd og humoristisk.
– Det er en medrivende letthet over «Stargate», lik snøfnuggene som virvles opp, med en nydelig musikalitet og en egen rytme hos skuespillerne som drar oss inn i den enkle handlingen. Men det såre mørket ligger selvsagt under. Dette sentrale perspektivet blir ivaretatt av kreative sceniske løsninger og med den magiske realismen, eller snarere den magiske absurdismen, som motor.
<a href="https://www.dagsavisen.no/kultur/2024/11/07/stjernelyst-over-stargate/" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i dagsavisen.no (+)</a>

Mode Steinkjer

– Årets juleforestilling på Trøndelag Teater spilles på kveldstid og er ingen barneforestilling. Kanskje er det også blant de tristeste og mest hjerteskjærende forestillingene denne teaterhøsten.
– Emma Carolina Deichmann er troskyldige Ronja, en rollefigur de aller fleste som oppsøker dette stykket vil bære med seg lenge. Madeleine Brandtzæg Nilsen er også god som hennes nærmeste omsorgsperson, den staute storesøsteren Melissa.
– «Stargate» er en trist historie, men med mye menneskelig varme, og også en god del humor. I sceneversjon blir humoren ytterlige understreket gjennom til dels lekent ensemblespill i form av danseopptrinn og annen rytmisk lek, den spesialskrevne musikken og lydeffekter blir også mest brukt til å understreke den sceniske leken
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/QM87kx/hjerteskjaerende-foerjul" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i adressa.no (+)</a>
&nbsp;

– «Stargate – en julefortelling» handler om et barns håp og drømmer i møtet med virkeligheten, og to søstres kamp for å klare seg best mulig. Teaterversjonen av romanen fungerer godt på scenen.
– Det er en sammensatt forestilling med dypt alvor og lutter glede om hverandre. Den har sentimentaliteten i seg, for det er trist å stå overfor barns lidelse. Og det er rørende å møte løvetannbarnas kraft og lengsel etter håp.
– Ingvild H. Rishøis Stargate – en julefortelling fra 2021, er allerede på kort tid blitt omtalt som en klassiker av mange kritikere. Hun har truffet en nerve med sin beskrivelse av norsk barnefattigdom. Den er lagt til Tøyen i Oslo, det dreier seg om alkoholisme, og om barnas sterke ønske om å hjelpe hverandre og den alkoholiserte faren.
– Musikken til Fredrik Storsveen understreker det lekne ved forestillingen. Den følger skuespillernes koreografi, men det er som den samtidig nesten lever sitt eget liv og følger sine egne bevegelser. Musikken kommenterer og understreker, og legger til et ekstra lag av komikk og lek. Marie Drangeids regi gir mye plass til lek og fantasi og et godt rom for rollen Ronja.
– Skuespillerne gjør gode karakterer og er samtidig grantrær som bærer inn og flytter rundt på andre grantrær i stuen. Emma Caroline Deichmann og Madeleine Brandtzæg Nilsen som søstrene Ronja og Melissa er de som bærer forestillingen. Disse to formidler håp og håpløshet, gleder, drømmer, sorg og motgang med kraft og overbevisning, og gjør Stargate – en julefortelling til en levende forestilling.
<a href="https://shakespearetidsskrift.no/2024/11/piken-med-pyntegront">Les hele anmeldelsen i shakespearetidsskrift.no (+)</a>

Norsk Shakespearetidsskrift

– Varmt om det vonde
– Emma Deichmann gjer ein formidabel rolleprestasjon som Ronja. Med barnets ståstad, utan å overspele, men med utsøkte detaljar og fin mimikk er ho verkeleg til å tru på. Det er også Madeleine Brandtzæg Nilsen som den omsorgsfulle og kloke storesystera.
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-11/varmt-om-det-vonde" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i klassekampen.no (+)</a>

Hanna Solstad / Katrine Wisth

En julefortelling av Ingvild H. Rishøi

Spilles nå

Kommer

Nyheter

Fire heddanominasjoner!

Olav Myrtvedt (1964 - 2026)

Førsnakk “For lukkede dører”

Bloddråpetall Rundt HUNT