plakat_bunnlinja_utenskjaeremerker

plakat_bunnlinja_utenSkjæremerker

Den nødvendige samtalen om klima, olje og miljø må tas – men kan den i en polarisert tid også tas med humor? Forfatter, kåsør og skuespiller Marianne Meløy er ikke i tvil om svaret på akkurat det.&nbsp;

Det finnes i hvert fall tre bunnlinjer. En økonomisk, en økologisk og en menneskelig. Men kan regnskapene gå opp?&nbsp;

Bunnlinjan er et slags livsregnskap ispedd både molteloven, granplanting og forvaltningsansvar; her fabulerer Meløy rundt et begrep som økonomene så langt har hatt førsterett på. På vandringen møter vi et rikt karaktergalleri som har ulike svar på hvor bunnlinja er, og hvor mange bunnlinjer som faktisk finnes. Forestillingen er en generasjonssamtale om ressurser, miljø og hva som virkelig teller i det store regnskapet.
Og hvorfor vi ikke lærer av feilene som blir gjort.&nbsp;

I 2016 satte Trøndelag Teater opp Bunnlinja, en fortelling om en (fot)tur rundt ei øy, samt noen sidespor til både tog, hurtigruter og hotelldoer. Nå går Meløy turen på nytt og byr på en oppdatert historie med flere strand- og bunnlinjer. Med seg har hun sin venn og musikalske
kompanjong Trygve Brøske.&nbsp;

Duoen Meløy og Brøske (Brøløy) har en lang fartstid sammen. De har skrevet musikaler, soloforestillinger og kammeroperaer som Stemt, Kommentarfeltet, KibergOdysseen og Krenket, vern barnet. Brøløy driver også konsertserien Nye Hjorten i Trondheim.&nbsp;

Vi spiller Bunnlinjan tre ganger i juni – og kommer tilbake med flere forestillinger i høst. Datoer blir offentliggjort senere.

– Revidert regnskap.
av Marianne Meløy og Trygve Brøske

Hovedscenen

fyr-forside

FYR forside

<h3>Blink, blink – lys!</h3>
Det gamle fyret Filos har stått ved havet i mer enn tusen år. Han har sendt sine lyssignaler ut i mørket og gjort det et fyr skal gjøre: Lyse for alle. Men en dag har Filos fått nok. 

Filos har sunget og ult for å veilede menneskene når tåken har pakket inn havet. Men nå har han blitt lei av å se på alt menneskene ødelegger. Han vil ikke mer. Han bestemmer seg for å slukne. Ei jente oppdager det mørke fyret. Hvorfor lyser det ikke? Det er jo livsfarlig. Båter kan gå på grunn! 

Filos mener menneskene må klare seg selv og legger ut på en reise. Han vil ikke fortelle hvor reisen går. Det er dypt, dypt privat. Jenta følger etter. Hun vil ha svar. Det blir en mystisk reise langs, over og under havet. Filos og jenta treffer flere skapninger og andre fyr som har sluttet å lyse. Hva skal til for at de vil skinne igjen? 

Cirka Teater er kjent for sitt slående visuelle og lekne uttrykk, og kompaniet har skapt over 40 forestillinger for både barn og voksne. På Trøndelag Teater har de tidligere gledet publikum med forestillinger som Pingvinhjelpen, Kurt koker hodet og Hundre hemmeligheter. Vi ser fram til å igjen kunne samarbeide om en satsing for vårt unge publikum - og resten av familien.

Anbefales fra skolepliktig alder og oppover.

En samarbeidsproduksjon med Cirka Teater

Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd

<a href="https://open.spotify.com/album/1OoKZ8j8VrCIEdTVYMdEh0">https://open.spotify.com/album/1OoKZ8j8VrCIEdTVYMdEh0</a>

NB: På grunn av koronaviruset ble mange av forestillingene i vår avlyst. Publikum som har kjøpt billetter til avlyste forestillinger er kontaktet av oss på SMS/e-post. Nye forestillinger i august er nå i salg.
<h3></h3>

av Cirka Teater

Studioscenen

leksikon-om-lys-og-morke-forside-ny

LEKSIKON OM LYS OG MØRKE forside NY

<h3>Torturkammer og hjerterom</h3>
Ved en snublestein* i Klostergata 35 i&nbsp;Trondheim&nbsp;står forfatteren Simon Stranger&nbsp;og sønnen på 10 år. På messingmerket i&nbsp;bakken står navnet til guttens tippoldefar&nbsp;som ble drept under 2. verdenskrig.

Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble&nbsp;drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde. Resultatet ble romanen&nbsp;Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapo-agenten&nbsp;Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med&nbsp;historien om den jødiske familien Komissar som utspiller seg i det&nbsp;samme huset etter krigen.&nbsp;På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den&nbsp;andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighetmed handling og dialog som pirker i vår samvittighet, advarer mot&nbsp;liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og&nbsp;styrke selv i et stummende mørke. Til sammen utgjør dette flettverket&nbsp;av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap&nbsp;og konsekvenser for mennesket.

Regissør Maren E. Bjørseth og scenograf Katrin Bombe skal igjen skape en&nbsp;forestilling med utgangspunkt i en roman. De har tidligere hatt stor&nbsp;suksess på Trøndelag Teater med Tvillingenes dagbok og med Alt jeg&nbsp;ikke husker på Studioscenen, og er kjent for sitt smakfulle&nbsp;og moderne uttrykk.

*Snublesteiner er identiske utseende messingplater med navn og informasjon. De er støpt ned&nbsp;i fortauet nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller&nbsp;arbeidet under andre verdenskrig. Det finnes tusenvis av snublesteiner i mer enn 20 land i Europa.&nbsp;Prosjektet er initiert av den tyske kunstneren Gunter Demnig.

NB: På grunn av koronaviruset ble alle forestillinger i vår avlyst. Publikum som har kjøpt billetter til avlyste forestillinger har blitt kontaktet av oss på SMS/e-post.&nbsp;Ny premieredato blir 30. oktober

av Simon Stranger

<h3>Pirret av det ukjente</h3>



Stormfulle sjelsliv og dragningen mot det fremmede torpederer og utfordrer menneskene i dette tidløse Ibsen-dramaet.



Det er en stille og idyllisk sommerdag, og et selskap skal finne sted i en liten kystby i Nord-Norge. Men flere av gjestene skal snart bli revet bort fra den trygge tilværelsen. En fremmed har ankommet fra det åpne store havet og representerer et truende mørke. Noe de ikke har kontroll over. Noe som kan forandre livene deres for alltid. Skal de forfølge det ukjente eller prøve å opprettholde tilværelsen de lever i?&nbsp;



«Det grufulde - det er dragningen i mitt eget sind. Og hvad kan vel du gøre ved den?»&nbsp;



Henrik Ibsen skrev Fruen fra havet i München i 1889. Her reflekterer han over samlivets utfordringer, om fri vilje, kjønnsrollemønster og det å tiltrekkes av det ukjente. Stykket er regnet som et av Ibsens mer forfriskende og optimistiske samtidsdramaer og handler dypest sett om at ansvaret for de valgene vi tar, ligger på oss selv – og oss selv alene.



Fredrik Longva debuterte i fjor på Trøndelag Teater med Strindbergs Dødsdansen. Longvas evne til å fremheve humoren selv i de mørkeste dramaer gjør at den unge regissøren er som skapt til å ta tak i klassikerne med et friskt blikk.

Spilles nå

Bunnlinjan

Fyr

Kommer

Leksikon om lys og mørke

Fruen fra havet

Nyheter

God sommer!

«Høstsonaten» avlyst torsdag, fredag og lørdag

«Rå humor og levende samfunnsengasjement»

Oppdatering av repertoaret for høsten 2020 og musikalen 2021