leksikon-om-lys-og-morke-forside-ny

LEKSIKON OM LYS OG MØRKE forside NY

<h3>Torturkammer og hjerterom</h3>
Ved en snublestein* i Klostergata 35 i&nbsp;Trondheim&nbsp;står forfatteren Simon Stranger&nbsp;og sønnen på 10 år. På messingmerket i&nbsp;bakken står navnet til guttens tippoldefar&nbsp;som ble drept under 2. verdenskrig.

Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble&nbsp;drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde. Resultatet ble romanen&nbsp;Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapo-agenten&nbsp;Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med&nbsp;historien om den jødiske familien Komissar som utspiller seg i det&nbsp;samme huset etter krigen.&nbsp;På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den&nbsp;andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighetmed handling og dialog som pirker i vår samvittighet, advarer mot&nbsp;liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og&nbsp;styrke selv i et stummende mørke. Til sammen utgjør dette flettverket&nbsp;av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap&nbsp;og konsekvenser for mennesket.

Regissør Maren E. Bjørseth og scenograf Katrin Bombe skal igjen skape en&nbsp;forestilling med utgangspunkt i en roman. De har tidligere hatt stor&nbsp;suksess på Trøndelag Teater med Tvillingenes dagbok og med Alt jeg&nbsp;ikke husker på Studioscenen, og er kjent for sitt smakfulle&nbsp;og moderne uttrykk.

*Snublesteiner er identiske utseende messingplater med navn og informasjon. De er støpt ned&nbsp;i fortauet nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller&nbsp;arbeidet under andre verdenskrig. Det finnes tusenvis av snublesteiner i mer enn 20 land i Europa.&nbsp;Prosjektet er initiert av den tyske kunstneren Gunter Demnig.

av Simon Stranger

Hovedscenen

<h3>Pirret av det ukjente</h3>



Stormfulle sjelsliv og dragningen mot det fremmede torpederer og utfordrer menneskene i dette tidløse Ibsen-dramaet.



Det er en stille og idyllisk sommerdag, og et selskap skal finne sted i en liten kystby i Nord-Norge. Men flere av gjestene skal snart bli revet bort fra den trygge tilværelsen. En fremmed har ankommet fra det åpne store havet og representerer et truende mørke. Noe de ikke har kontroll over. Noe som kan forandre livene deres for alltid. Skal de forfølge det ukjente eller prøve å opprettholde tilværelsen de lever i?&nbsp;



«Det grufulde - det er dragningen i mitt eget sind. Og hvad kan vel du gøre ved den?»&nbsp;



Henrik Ibsen skrev Fruen fra havet i München i 1889. Her reflekterer han over samlivets utfordringer, om fri vilje, kjønnsrollemønster og det å tiltrekkes av det ukjente. Stykket er regnet som et av Ibsens mer forfriskende og optimistiske samtidsdramaer og handler dypest sett om at ansvaret for de valgene vi tar, ligger på oss selv – og oss selv alene.



Fredrik Longva debuterte i fjor på Trøndelag Teater med Strindbergs Dødsdansen. Longvas evne til å fremheve humoren selv i de mørkeste dramaer gjør at den unge regissøren er som skapt til å ta tak i klassikerne med et friskt blikk.

av Henrik Ibsen

Gamle Scene

bjertnaes-lygre-forside2

BJERTNÆS LYGRE forside2

<h3>Tiden etter</h3>



Et nyskapende samarbeid mellom kunstner Sverre Bjertnæs og dramatiker Arne Lygre møter teaterrommet for første gang.



Livet er en serie øyeblikk, noen mer minneverdige enn andre. Du vokser opp, finner deg kanskje en kjæreste. Så får du barn, kanskje et hus, en hage. Du følger barnet ditt til skolen, går på jobb, møter mennesker. Og dagene passerer. De føyer seg pent inn i rekken. Det er ikke noe du reflekterer over. Men på et lite sekund kan alt være forandret. Forgjeves vil du forsøke å holde liv i det som var.&nbsp;



En familie opplever hvordan alt blir snudd på hodet idet tragedien rammer. En kvinne og en mann elsker hverandre, men mannen er gift med en annen. En mor og en datter forsøker å forsones.&nbsp;



Arne Lygre er en internasjonalt kritikerrost forfatter og dramatiker. På Studioscenen presenteres hans tre nye enaktere: Minner om oss, Du finnes og Jeg glemmer. Alle er blitt til i tett samspill med Sverre Bjertnæs, en av landets viktigste samtidskunstnere. Enakterne deler de samme grunnleggende spørsmålene og i vår produksjon flettes historiene inn i hverandre under tittelen Bjertnæs, Lygre.



Den særegne blandingen av tekst og skulptur er tidligere vist i ulike kunstgallerier. Forestillingen ved Trøndelag Teater er resultatet av samarbeidets tredje runde. Ole Johan Skjelbred, som regisserte norgespremieren av Lygres Dager under ved teatret i 2014, har nå ansvaret for å bringe dette samarbeidet inn i teaterrommet. Han har tidligere markert seg på Trøndelag Teater med forestillinger som Moby Dick, Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet og Lanzarote.



Bjertnæs, Lygre har en original og annerledes tilblivelseshistorie. Resultatet er en original og annerledes teaterforestilling.&nbsp;

Studioscenen

Regnbuen ved Munkholmen

en-dag-forside

EN DAG forside

<h3>Et øyeblikk. En natt. En dag… I Trondheim.</h3>



Ordet improvisasjon stammer fra det latinske ordet&nbsp;improviso&nbsp;som betyr uforutsett, eller bedre «ikke før sett». På samme måte er ikke verden lenger slik vi kjenner den.



Og det er akkurat det&nbsp;uforutsette&nbsp;som venter oss når seks av teatrets skuespillere&nbsp;inntar&nbsp;Hovedscenen&nbsp;for å lage en musikalsk forestilling fra begynnelsen av. Med improvisasjon som metode vil de sammen med regissør Tyra Tønnessen skrive, improvisere, øve inn og til slutt spille den endelige forestillingen&nbsp;En dag…&nbsp;for dere.&nbsp;



Hva som vil skje og hva dette vil handle om, vet vi ikke fordi fortellingen ennå ikke er skapt. Publikum vil gjenkjenne den sterke øyeblikksfornemmelsen som fremkalles i denne måten å lage teater på. De skapende skuespillerne er Natalie Bjerke Roland, Ida Cecilie Klem, Tor Ivar Hagen, Andreas Tønnesland, Martha Standal og Snorre Ryen Tøndel. Musiker og komponist Åsmund Flaten er også med på laget, og skriver helt ny musikk og sanger sammen med ensemblet.

– regi av Tyra Tønnessen

plakat_bunnlinja_utenskjaeremerker

plakat_bunnlinja_utenSkjæremerker

Den nødvendige samtalen om klima, olje og miljø må tas – men kan den i en polarisert tid også tas med humor? Forfatter, kåsør og skuespiller Marianne Meløy er ikke i tvil om svaret på akkurat det.&nbsp;

Det finnes i hvert fall tre bunnlinjer. En økonomisk, en økologisk og en menneskelig. Men kan regnskapene gå opp?&nbsp;

Bunnlinjan er et slags livsregnskap ispedd både molteloven, granplanting og forvaltningsansvar; her fabulerer Meløy rundt et begrep som økonomene så langt har hatt førsterett på. På vandringen møter vi et rikt karaktergalleri som har ulike svar på hvor bunnlinja er, og hvor mange bunnlinjer som faktisk finnes. Forestillingen er en generasjonssamtale om ressurser, miljø og hva som virkelig teller i det store regnskapet.&nbsp;Og hvorfor vi ikke lærer av feilene som blir gjort.&nbsp;

I 2016 satte Trøndelag Teater opp Bunnlinja, en fortelling om en (fot)tur rundt ei øy, samt noen sidespor til både tog, hurtigruter og hotelldoer. Nå går Meløy turen på nytt og byr på en oppdatert historie med flere strand- og bunnlinjer. Med seg har hun sin venn og musikalske&nbsp;kompanjong Trygve Brøske.&nbsp;

Duoen Meløy og Brøske (Brøløy) har en lang fartstid sammen. De har skrevet musikaler, soloforestillinger og kammeroperaer som Stemt, Kommentarfeltet, KibergOdysseen og Krenket, vern barnet. Brøløy driver også konsertserien Nye Hjorten i Trondheim.&nbsp;

Vi spiller Bunnlinjan tre ganger i juni – og kommer tilbake med flere forestillinger&nbsp;fra 31. august.

Spilles nå

Kommer

Nyheter

Nypusset snublestein i Klostergata 35

«Leksikon om lys og mørke» avlyst i kveld

Flott mottakelse for «Bjertnæs, Lygre»

«Bjertnæs, Lygre» – ny urpremiere på Studioscenen