mistero-buffo-2021-4749-3

MISTERO BUFFO 2021 4749

<h2>Et gledelig gjensyn med&nbsp;lekne og unike Mistero Buffo</h2>







10 år etter dekker vi på i Theatercaféen og byr på suksessforestillingen Mistero Buffo som hadde premiere i januar 2011. Både små og store publikummere og anmeldere var over seg av begeistring. Derfor er det svært gledelig å kunne ønske forestillingen tilbake i høst.



«Kom hit, godtfolk, kom hit, for gjøgleren er her! Gjøgleren, det er meg; jeg hopper og spretter og jeg lager piruetter, jeg får dere til å le. Skynd dere, kom nærmere, for det er her og nå jeg viser mine gjøglerstreker og forteller dere noe dere ikke visste før!» Fra Gjøglerens fødsel







Mistero Buffo er samlebetegnelsen for i alt syv satiriske monologer skrevet av nobelprisvinneren Dario Fo. I forestillingen vises Gjøglerens fødsel, Den blinde og Krøplingen, Bryllupet i Kaanan og Lasarus’ oppvåkning.



Fo’s tekster tolkes av gjøgleren og teatrets skuespiller Hans Petter Nilsen. Terje Strømdahl har regi. Å stå alene på scenen og sjonglere mellom 22 ulike roller er en svært krevende øvelse, men frykt ikke, Hans Petter Nilsen er i sprudlende toppform, så det er bare å glede seg.



<hr class="wp-block-separator" />



Forestilling inkludert servering i Theatercaféen



I forbindelse med forestillingen tilbyr vi tapastallerken servert 1 1/2 time før forestillingsstart mot et tillegg i billettprisen på kr. 250,-. Du kjøper billett til forestilling + tapas ved å velge det alternativet her:



<figure class="wp-block-image size-large is-resized"><a href="https://billetter.trondelag-teater.no/webshop/webticket/eventlist?production=45"><img src="/wp-content/uploads/2021/08/Kjøp-billetter-med-mat.jpg" alt="" class="wp-image-25098" width="215" height="72" /></a></figure>



Velkommen!

av Dario Fo

Theatercaféen

mio-min-mio-forside

MIO MIN MIO forside

<h3>Med drømmer som våpen</h3>



Den ni år gamle eventyrlystne Bo legger ut på en lang og farefull ferd for å bekjempe ondskap og befri uskyldige barn. På veien finner han både vennskap og måter å håndtere de vanskelige tingene i livet.



Foreldreløse Bo tilbringer det meste av dagene sine alene på gutterommet. Han er en sensitiv og ensom gutt som ikke føler seg ønsket hos de voksne.



En dag møter han en mystisk ånd som tar ham med til Landet i det fjerne. Her treffer han sin far, som er konge i landet hvor alt er godt og vakkert. Han får vite at hans egentlige navn er Mio, at han er en prins og at faren har lett etter ham siden han ble født. Men, i Landet utenfor hersker den onde ridder Kato. Han jager og fanger barn.



Sammen med sin nye og kjære bestevenn Jum-Jum reiser Mio til det mørke og skumle Landet utenfor for å befri barna og bekjempe ridder Kato. 



Astrid Lindgrens klassiker ble første gang utgitt i 1954 og er en mytologisk eventyrhistorie om vennskap og samarbeid. Den stiller også spørsmål ved hva som skjer når et barn er fratatt mulighet til å utfolde seg, men bare må gjøre som de voksne sier – uten å oppleve kjærlighet og bekreftelse på den man virkelig er? Gjennom fantasien og leken kan man bli kjent med seg selv og lettere møte den store verden der ute.



Regissør Erlend Samnøen er utdannet danser og koreograf, noe som denne familieforestillingen vil formes av. Med grandiose og kraftfulle grep får både musikken og dansen stor plass i en scenografi som er preget av barndommens nostalgi.



Her kan publikum drømme seg bort i estetisk og musikalsk nytelse – til en felles virkelighetsflukt der avstanden mellom barnas og de voksnes verden har krympet når man forlater teatersalen.

Familieforestilling av Astrid Lindgren

Hovedscenen

allis-sonn-forside

ALLIS SØNN forside

<h2>Kneblet skapertrang</h2>



Omgitt av havets rå krefter og et øysamfunns begrensende regler og moral, bærer fem år gamle Elling på noe spesielt. Han er en fantaserende, grublende og søkende sjel som vekker avmakt hos menneskene rundt ham.



Den unge Alli har nettopp flyttet ut til et fattig fiskevær på trøndelagskysten sammen med ektemannen og sønnen deres. Med en mann som er ute på havet i årevis og med mistroiske svigerforeldre, utvikler det seg til en fortvilt klaustrofobisk tilværelse for henne og sønnen. Basert på forventningene fra et konservativt miljø som setter arbeidsmoral i høysetet, prøver hun å disiplinere sønnen så han ikke skal skille seg ut. Ellings trang til å dikte, tegne, leke, drømme og stille ubegripelige spørsmål blir undertrykt av morens redsel for et samfunn som stiller seg tvilende til hennes evner som mor.



Allis sønn er en beretning om konsekvensene av å tvinge et menneske til å kvele sin egen skaperkraft og frihet. Det er også en historie om omgivelsenes klamme grep på morsrollen og hvordan vi som medmennesker håndterer annerledeshet.



Ødeleggelsen av Ellings skjøre og følelsesrike barnesinn skal vise seg å få fatale følger for dem alle.&nbsp;



Forestillingen tar utgangspunkt i den trønderske forfatteren Magnhild Haalkes debutroman fra 1935. Allis sønn høstet strålende kritikker både nasjonalt og internasjonalt, deriblant i New York Times, og ble oversatt til utrolige 17 språk. Likevel er dette mesterverket, 85 år&nbsp; senere, som en skjult perle å regne.&nbsp;



Forfatteren var femti år og hadde jobbet i småskolen i store deler av livet da hun skrev romanen, som gir en empatisk og overbevisende innsikt i psykologien rundt barneoppdragelsen – eller barneoppdagelsen, som Haalke selv sverget til å si. For det er den som skal prege oss for resten av livet.



NB: Premieren er flyttet til 3. desember

av Magnhild Haalke

alle-tiders-julebord-2019-forside-ny

ALLE TIDERS JULEBORD 2019 forside NY

<h3>Kjæære aille sammens!</h3>



Eiller heisan seveisan såmm de åsså hete i de miljøe æ vanke i, da.&nbsp;



Å miljøe mitt e væl stort sett dobørstefirmae Lager å Angeros, dær æ e lagersjæf, å dær dagli leder hete Tjell Rune Fjøståfft.&nbsp;Æ hete Sevein Bærg, fårræssn.&nbsp;



De e me stort å bankende jærtte æ kainn fårtæl dåkker at de BLI konsert å ei slaks fårestilling såmm vi kaille Aille Tiiders Julebor på deinn derre Gamle Scena i dessæmber tjuetjueen.&nbsp;



(Smilefjæs å tommel opp å ett sjampisglass å en sånn bursdagshatt)



Vi skoill jo egentli vær dær ifjoor, men vi fikk itj låv på gruinn av derre flaggermusviruse&nbsp; såmm satt sæ fast åver hele planetn fjor. Da vart fålk værdn åver skitreidd itj sainnt, å de har ført te at vi i Lager å Angeros har sålgt dåbbelt så mang dobørsta såmm vi pleie, fårr når mænneskekråppen e stressa, så løsne magen, åsså..ja – skjønne? Så bli de trøkk i porselene.&nbsp;



Å herre har ført te at vi toan har en økkenomi&nbsp;såmm gjør at vi har lagt inn bud på a Gunnhill Sunnli – ijænn – te å syng nånn låta fårr åss aill i førjuulstia. Hu si sikkert ja takk te de, huss på at kunstneran træng pæng no, æ så hainn derre pianistn vårres sto å spælt trækkspæll på Trånnjæmm Tårg i høst. Da e u blakk, ass. Tyjnn va`n å. Æ like ju kulletur så æ ga` ei kanelbåille. (Tommel opp)



Men, greitt, blakke liv mætters, såmm vi si på Tiller! No træffes vi aill på Trøndelag Teater i dessæmber, så lage vi en sinnsyeek julefæst å feire at samfuinne vårres e åpna, at sprit e nåkka du ska ha innvortes å ikke utvortes, å at vi ska sitt så tætt i et par tima at du skoill ønsk at Bent Høie me enmeters tommestokken sin va hælseminister ijænn.



(Lattersmilefjæs me ei tåre)



Fjøståfft hilse fra jæmmekontore i Pattaya.&nbsp;Men hainn kjæm jæmm te konsærtan.



(Blonkesmilefjæs å et jærtte)



Vænnli hilsn Sevein Bærg, lagersjæf

Gjestespill med Hans Petter Nilsen og Ivar Nergaard

Gamle Scene

some_pakke-3

SoMe_Pakke

<h3>Forfulgt, men fri!</h3>



Er det mulig å legge bånd på den kunstneriske friheten? Mange har prøvd, men har de lyktes?



Skuespiller Hallbjørn Rønning tar for seg kunstens vilkår under oppblomstring av statlig overvåkning og borgerskapets frykt for å miste makt.



– Kunsten er ikke mulig å styre. Det er mange som ønsker å skaffe seg kontroll over den, men kunsten er som vannet – den trenger seg frem gjennom små smutthull uansett. Selv demninger kan ikke stoppe kunstnerisk virksomhet, sier Rønning.



I Vinterreise tar han, og gitarist Jarl Strømdal, med publikum tilbake i tid, til 1800-tallet og frem til førkrigstiden. Det blir et spesielt fokus på den østerrikske komponisten Franz Schubert og verket Winterreise, som er tonesatte dikt av Wilhelm Müller.



– Denne tiden var full av politisk trykk og harde virkemidler som sensur og landsforvisninger. Likevel blomstret nye musikk- og kunstuttrykk, forteller Rønning.



– Vi tegner et farebilde sett med historisk avstand. Det er tydelige linjer på statlig sensur frem til i dag, Det er naivt å tro at man kan skape, si og mene hva man vil uten at det det merkes eller får konsekvenser. Verktøyene nå er flere, og de er usynlige for de fleste. Men kunsten skal være fri!



Det var på begynnelsen av 1800-tallet at den politiske overvåkningen ble systematisert og ideen om nasjonalstaten manifesterte seg. Den industrielle revolusjonen var i ferd med å sette samfunnsorganiseringen på hodet.



Vinterreise er Hallbjørn Rønnings avskjedsforestilling ved Trøndelag Teater, etter gode 45 år. Sist vi så ham i et egetskapt arbeid var i Cohen ganger ti. Nå som da, drives forestillingen fremover av Trøndelag Teaters «grand old man» – skuespilleren med den dype røsten!

av og med Hallbjørn Rønning og Jarl Strømdal

Teaterkjelleren

leksikon-om-lys-og-morke-forside-ny

LEKSIKON OM LYS OG MØRKE forside NY

<h3>Torturkammer og hjerterom</h3>
Ved en snublestein* i Klostergata 35 i&nbsp;Trondheim&nbsp;står forfatteren Simon Stranger&nbsp;og sønnen på 10 år. På messingmerket i&nbsp;bakken står navnet til guttens tippoldefar&nbsp;som ble drept under 2. verdenskrig.
Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble&nbsp;drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde. Resultatet ble romanen&nbsp;Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapo-agenten&nbsp;Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med&nbsp;historien om den jødiske familien Komissar som utspiller seg i det&nbsp;samme huset etter krigen.&nbsp;På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den&nbsp;andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighetmed handling og dialog som pirker i vår samvittighet, advarer mot&nbsp;liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og&nbsp;styrke selv i et stummende mørke. Til sammen utgjør dette flettverket&nbsp;av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap&nbsp;og konsekvenser for mennesket.
Regissør Maren E. Bjørseth og scenograf Katrin Bombe har igjen lyktes med å lage helstøpt teater med utgangspunkt i en roman. De har tidligere hatt stor&nbsp;suksess på Trøndelag Teater med Tvillingenes dagbok og&nbsp;Alt jeg&nbsp;ikke husker, og er kjent for sitt smakfulle, stiliserte og moderne uttrykk. I samarbeid med et sterkt ensemble, har de skapt et storslått episk verk med en evig relevant tematikk.
*Snublesteiner er identiske utseende messingplater med navn og informasjon. De er støpt ned&nbsp;i fortauet nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller&nbsp;arbeidet under andre verdenskrig. Det finnes tusenvis av snublesteiner i mer enn 20 land i Europa.&nbsp;Prosjektet er initiert av den tyske kunstneren Gunter Demnig.
Vi gjør oppmerksom på at det røykes urtesigaretter i forestillingen.
Forestillingene som var planlagt i september og oktober er avlyst.&nbsp;

av Simon Stranger

superkid-forside

SUPERKID forside

<h3>En hyllest til de som ser deg når alle andre svikter</h3>



Opplev Kingsford Siayors personlige historie om å velge mellom å redde seg selv eller sin lillebror.



Året er 1999, Nelson Mandela går av som president, euroen blir introdusert for verden, Judy Dench vinner Oscar for filmen Shakespeare in Love, og Britney Spears er nummer 1 på billboardlista med «Hit me baby one more time». Og i Tromsø sitter en tenåringsgutt på rommet sitt og drømmer seg bort til et helt annet sted.



Hvordan er det å være 14 år og bære på en hemmelighet? Og hvordan skal du klare å ta vare på lillebroren din når ingen tar vare på deg?



Superkid er en oppvekstskildring basert på skuespiller Kingsford Siayors egen historie, om året da han var 14 år. Manuset er utviklet av Siayor selv, i samarbeid med regissør Josette Bushell-Mingo og medregissør Cici Henriksen.



Forestillingen er et spark til et system som ikke funker. Men også en hyllest til de som stiller opp, når alle andre ser en annen vei.



Forestillingen er produsert av SPKRBOX i samarbeid med National Black Theatre of Sweden og Nationaltheatret. SPKRBOX står bak suksesser som Blokk til blokk, Linje 5 og SPKRBOX-festivalen, en festival for urban scenekunst.



Superkid er støttet av Norsk Kulturråd, Oslo kommune, Fond for utøvende kunstnere og Fritt Ord.

Studioscenen

eg-er-vinden-forside

EG ER VINDEN forside

<h2>Ei forteljing om to venner og ei ufatteleg hending</h2>



To nære venner. Dei har delt opplevingar og erkjenningar, ledd saman og vore der for kvarandre så lenge dei kan hugse. Plutseleg vel den eine å avslutte livet.



Når framsyninga startar er dei i ein båt ute på havet, der dei kjempar for å forstå kvarandre og for å skape meining. Kvifor ser dei så ulikt på verda, dei som eingong var så like? Og korleis kan dei setje ord på noko dei ikkje forstår?



Mange blir råka når ein person tek livet sitt, men dette er vanskeleg å snakke om. Samstundes treng vi eit språk for å setje ord på det vi ikkje kan fatte.



Med denne framsyninga vil vi få fram og romme ein vanskeleg og samansett tematikk frå teaterscena. Eg er vinden tek oss med på ei meiningsfylt reise gjennom vennskap og glede som blir fletta i kvarandre, slik livet sjølv faldar seg ut i greiner av hendingar. Det gjev håp og styrke til å setje ord på det uforståelege.



Jon Fosse&nbsp;er ein av dei viktigaste forfattarane i vår tid. Teaterstykka hans er omsett til over 30 språk og blir spela over heile verda.&nbsp;



Det heiter at det til ei kvar tid er nokon som arbeider med eit teaterstykke av Jon Fosse. Akkurat no skjer det på Turnéteatret i Trøndelag.

Spilles nå

Mistero Buffo

Kommer

Nyheter

Leseprøve - kom og les!

Endringer på Trøndelag Teater grunnet streik i kultursektoren

Mens vi venter… Lesning av «Allis sønn»

Ny runde med Falstadbrev