Peer Gynt

Peer Gynt, Henrik Ibsens kanskje mest gåtefulle karakter, er stadig på leting. Han vakler mellom fantasi og virkelighet, mellom det storslåtte og det nære. Hvem skal han være? Hva betyr det å være seg selv?

Peer er grenseløs og egosentrisk, og har som mål å bli keiser. Etter å ha sabotert bryllupet til Hegstadbondens datter, Ingrid, blir Peer jaget på skogen. Han blir erklært fredløs og risikerer å bli drept hvis han viser seg i bygda. Flukten over Gjendineggen markerer starten på en livslang verdensomseiling hvor Peer møter både troll og andre skapninger som forsøker å veilede ham. Med Solveig er det annerledes. Hun representerer alt det han ikke har oppdaget i seg selv, alt han trenger, men Peer vil heller «gå utenom».

«En bruker brennevin, en annen bruker løgna, å ja! så brukt vi eventyr, om prinser og troll og alle slags dyr» forklarer Mor Åse til Solveig. Kanskje er denne virkelighetsflukten kilden til Peer Gynts livlige fantasi?

Peer fjerner lag på lag på jakt etter et indre, men finner ingen kjerne. Bare nye lag. Løken gir tårer. Peer tolker dem som følelser. Han klarer ikke å skille mellom det som kommer utenfra, og det som kommer fra ham selv. Livet blir et skuespill han ikke kan forlate. Hva skjer når grensene mellom skuespiller og karakter oppløses? Hvem er vi mennesker, og hva er denne scenen vi spiller ut livet på hele tiden?

Ved å gi Ibsens 150 år gamle nasjonalepos til den formsterke tysk-iranske regissøren Mina Salehpour, tar denne forestillingen Peer Gynt ut av eventyret og inn i skøytehallen i 2026. Med sitt faste kunstneriske lag, førsøker Salehpour å forstå lystløgneren fra Gudbrandsdalen som en kompleks psykologisk karakter. Ved å beholde tekst og karakterer som ofte blir strøket, og med Ibsens originalspråk i sentrum, har ensemblet forsøkt å komme til kjernen av materialet.

5 skuespillere. 18 karakterer; Hvorfor lyver Peer?

Salehpour sitt kunstnerisk lag bestående av komponist Sandro Tajouri, scenograf Andrea Wagner og kostymedesigner Maria Anderski står også bak forestillingene En beretning om blindhet, Det åttende livet – til Brilka og Parsifal ved Trøndelag Teater. 

Bearbeidet av Mina Salehpour og Elisabeth Egseth Hansen i samarbeid med ensemblet.