Svingende skygger

Husk mørket du kom fra. Det kjenner deg.

Teppene lever og holder rundt tingene som en usynlig mor. Mellom takbjelkene glitrer dansende lysflekker. Samtidig sages noe levende i to. Noe sniker seg unnvikende forbi, og du klarer akkurat gripe tak i det og begynne å nøste.

Det er dører som åpner seg i løse luften. Det er ikke alltid du ser dem, eller ser sammenhengen mellom det du manet fram og dørene som lukkes, og du skulle ha tatt imot tilbudet. Du skulle ha lyttet bedre. Disse dørene, lukene, vinduene som åpner seg inn til rom polstret med rød velur der bare en liten strime av lys fra nøkkelhullet når deg, eller ballsaldører inn til speilsaler så store og gamle at sølvet flasser av. Hvor skal du? Hvem er der?

Velkommen inn blant de svingende skyggene. Det hvisker og tisker fra den andre siden, gjennom skjell og sprekker, mellom teppene, det runger i skuffene og knitrer i kakefatene, det begynner, og det slutter, og det begynner igjen, og tiden går, og årstidene går, og skyggene visker oss bort.

I Svingende skygger vil vi mane frem ting fra mellomrommene, inspirert av mediumistiske fin-de-siecle seanser der det å skape en lett stemning, med vitser og sanger, gir plass for at ånder skal manes fram og fortelle. Vi leter mellom det som virker som om det lever og det tilsynelatende døde, mellom skrekk og humor, der skyggene spiller med og visker ut linjene mellom lys og mørke og hva som er skjebnesvangert og hva som er uvesentlig. Samtidig prøver naturen hele tiden å spise oss.

Men la alt skje. Lukker du øynene er det ikke lenge til solen står opp. Vi søker steder å springe ut fra som en plante. Vokse vilt inn i virkeligheten.