Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker

av Elfriede Jelinek

Spilles Studioscenen

26.5.18 - 28.8.18

Varighet

Ca. 2 timer. Forestillingen spilles uten pause

Priser

  • Ordinær

    250,-

  • Honnør

    215,-

  • Barn /
    student

    125,-

  • Grupper
    Over 10

    250,-

Nytelsen ved et nytt plagg fortrenger for et øyeblikk den brutale vissheten om at vi skal dø. Butikken er en katedral og handelen vår frelse. Elfriede Jelinek, som vant Nobelprisen i litteratur i 2004, går i sitt siste stykke løs på vår tids forbrukerkultur. 

I kjent stil slipper Jelinek løs en flom av ord som scroller oss rastløst. Fullstendig uten nåde og selvsagt elegant. Det er et verbalt ras, et komisk skred, et agressivt ritt. Den vestlige forbrukerens indre kaos og åndelige sult står i grell kontrast til de ytre forutsetningene, som er asiatiske billigprodusenter og barnearbeidere. Moderne slavearbeid på den ene siden og sirkus shopping på den andre. Men det er også en kjærlighetserklæring: Jelinek er kjent for sin motebevisste stil og hun elsker klær. Problemstillingene er mange og de er store – og de angår oss mer enn vi liker å tro. Jelinek kaster seg ut i det, med en tekst som blant mye annet blander antikkens mytologier og Kants kritikk av den rene fornuft med moderne kroppsdyrkelse, selfie-mani og lengselen etter det perfekte liv.

Når Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker får sin Norgespremiere på Trøndelag Teater er det med Ole Johan Skjelbred i registolen. Skjelbred har vært en sentral kunstner hos oss de siste årene, med produksjoner som Moby Dick og Dager under, Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet og Brødrene Karamasov. I samarbeid med kostymedesigner Ane Aasheim skaper Skjelbred, som også står for scenografi, et enkelt, men stilrent og visuelt slående uttrykk. Det er likevel Skjelbreds arbeid med skuespillerne som skiller seg mest ut, der det direkte og realistiske blandes med det outrerte og superteatrale, hele tiden med en sterk betoning av kontakten mellom scene og sal.

Da Elfriede Jelinek i 2004 ble tildelt Nobelprisen i litteratur, het det blant annet i begrunnelsen at hun utviser en ”ekstraordinær språklig nidkjærhet som avslører absurditetene i samfunnets klisjeer og deres undertvingende makt”. Hun er kjent for sin sarkastiske og ofte provoserende stil. Trøndelag Teater satte i 2012 opp hennes Prinsessedrama.

Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker (Das Licht im Kasten) er Elfriede Jelineks seneste stykke som hadde urpremiere på Düsseldorfer Schauspielhaus 14. januar 2017.

 

MEDVIRKENDE

Regi og scenografi Ole Johan Skjelbred
Kostymer Ane Aasheim
Lysdesign Stein Jørgen Øien
Oversatt av Elisabeth Beanca Halvorsen

PRESSEOMTALER

Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker er en god forestilling, og jeg anbefaler den på det varmeste. Den er energisk og imøtekommende, med dyktige aktører på og av scenen
– rett og slett underholdende
– en lavmelt og vennlig tilnærming til Elfriede Jelineks dramatikk
Willy Wader
Norsk Shakespearetidskrift

– Vi er slaver av forbruket, og i en to timers frodig og utmattende forestilling blir vi behørig minnet om det
– I starten spiller de fem dyktige skuespillerne med skjulte ansikter og identiske kvinnelig kostymer. I andre del av forestillingen er de mer glamorøst kledd, mens forestillingen blir avsluttet i historiske drakter – fra den gang kvinner var kvinner og menn var fangstmenn og krigere.
– Teksten er spekket med finurlig språklig lek, ikke minst snertne onelinere
Ole Jacob Hoel
Adresseavisen

 

Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker dyrker drømmen om det nye, selv om alle vet at alt egentlig er en repetisjon av det gamle
– Rollefigurene er karikerte, men kler sitt materialistiske, overfladiske univers
– forestillingen har flere wow-øyeblikk å krydre det hele med
– Til tross for gjentakelsen i tekst og tema overbeviser Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker fordi den vellykket sjonglerer mellom nådeløs samfunnskritikk og henførende, scenografisk ekstravaganse
Eline Bjerkan
scenekunst.no

 

– Det handler om forbrukerkultur, helst med u- foran kulturen. Om penger og fordeling, bærekraft forfengelighet, kroppspress og kjøpepress. Det handler om reklamens påvirkning, nærmest propaganda, for forbruket som religion, og om mennesket som tar imot denne påvirkningen. Det handler om selvbilder formet av tekstil.
Lillian Bikset
Dagbladet

 

– Teksten tar for seg begjæret som moteindustri og reklame skaper i oss mennesker, hvordan noe oppfattes som livsnødvendig av kjøperen. Jelineks beskrivelser av reklamens effekt er morsomme, og teksten nærmest flyter som en lang tirade ut av de fem skuespillerne.
Anette Therese Pettersen
Morgenbladet

VIDEO