Lanzarote

av Michel Houellebecq

Spilles Studioscenen

7.9.19 - 12.10.19

Varighet

Ca. 1 time 50 min. Forestillingen spilles uten pause

Priser

  • Ordinær

    295,-

  • Honnør

    250,-

  • Barn /
    student

    150,-

  • Grupper
    Over 10

    250.-

Syden, synden og sekten

Vi befinner oss på Lanzarote rundt årsskiftet 2000, og det som skulle ha vært ren avslapning et sted i Sydens sol, blir i stedet til et skjellsettende møte mellom en deprimert belgisk politimann, to tyske lesbiske, en kjederøykende og søkende mann – samt en mystisk sekt.

I hverandre vil de kanskje finne noen svar eller helt nye spørsmål. Som i andre av Michel Houellebecq romaner, er det overordnede temaet eksistensiell lammelse og fremmedgjorthet. Det er som om forfatteren er overbevist om at mennesket vil utslette seg selv, lenge før naturen klarer å gjøre det. Denne misantropien kombineres likevel med en oppdrift: Houellebecq vil forstå de levende, noe som innebærer å granske dem.

Houellebecq har i en årrekke vært en kontroversiell forfatter i hjemlandet Frankrike, der han med humor, provokasjoner og nådeløse betraktninger har satt både islam, moderne dobbeltmoral og 68-generasjonen under lupen.

Regissør Ole Johan Skjelbred har tidligere markert seg på Trøndelag Teater med forestillinger som Moby Dick, Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet og Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker.

Vi lover sydenstemning og dommedag på Studioscenen!


 

Musikk som er brukt i Lanzarote:

Michel Legrand – «Les demoiselle de Rochefort»
John Cameron – Liquid sunshine
Los Panchos – Sin ti
Rubba – Way star
Joseph Haydn (Mikhael Pletnev) – piano concerto no 11 in d minor
Fatima Yamaha – What’s a girl to do
Savages – You´re my chocolate
Beethoven (Glenn Gould) – sonata no 32 in c minor
Paco de Lucia – Alroraima
Basilio Marquez – Trompetista cubano
George Delerue – Tirez sur le pianiste, tittelmelodi
The Function – Jenka
Eric Prytz – Pjanoo (club mix)
Despacito – Song car versjon
Supertramp – Goodbye stranger (spansk karaokeversjon)
Michael Jackson – Billie Jean accordion-cover
Trio Los Panchos – Quizas, quizás, quizás.
Mendelssohn – Caprice, op 33 No 1 (Martha Argerich, 11 år)
Ennio Morricone – Metti una sera a cena
Aphex twin – Orphans
Harpe mandolin – Will meet again
Todd Terje – Yali kali
Michael Angelo Batio – Speed kills
Richard Strauss – Also Sprach Zarathustra
Culture Beat – Mr. Vain (2003 mix)
Lindtrøm og Todd Terje – Lanzarote (Krokstapella)
Michel Houellebecq – Playa Blanca
Las Ketchup – The Ketchup Song
Gorillaz – Souk eye
Swedish House Mafia – One
Seidel – Ach, du lieber Augustin
Fleet Foxes – Mykonos
Åge Aleksandersen – Lys og varme

MEDVIRKENDE

Honoria Refugio

Regi, scenografi og dramatisering Ole Johan Skjelbred
Kostymer Ane Aasheim
Lysdesign Steffen Telstad
Oversatt av Thomas Lundbo


REGI, SCENOGRAFI OG DRAMATISERING
Ole Johan Skjelbred er utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole 1995-98. Etter sin debut nettopp her på Trøndelag Teater, dro han til Oslo hvor han først og fremst har vært tilknyttet Nationaltheatret. Her har han blant annet gjort Osvald i Gengangere, Eleseus i Markens grøde og medvirket i Twilight Bar, et stykke han også oversatte. I tillegg til å være skuespiller har han bearbeidet og oversatt en rekke teaterstykker for flere norske teatre. Han er også tilknyttet Dramatikkens hus som dramaturg. Han hadde sin regidebut med Kommunikasjon mellom svin på Nationaltheatret og har også undervist og regissert på Teaterhøgskolen. I 2014 regisserte han to forestillinger her på Trøndelag Teater, Moby Dick og Dager under og senere har han hatt ansvaret for Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet, Brødrene Karamasov og Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker. Skjelbred ble for sin bearbeidelse av Melvilles Moby Dick Hedda-nominert i kategorien Årets scenetekst.

KOSTYMEDESIGNER
Ane Aasheim er utdannet ved Esmod designskole i 1996 og har arbeidet som kostymedesigner ved over femti produksjoner på de fleste norske institusjonsteatre, Den Norske Opera & Ballett og med flere frie grupper, blant annet Ingun Bjørnsgaard Prosjekt. Hun har lenge vært tilknyttet Nationaltheatret hvor hun har gjort kostymedesign for Maria Stuart, Kommunikasjon mellom svin, En folkefiende, Flaggermusen, Romeo og Julie, Uskyld, Othello, Faderen og Strategier for en lysere fremtid. Hun hadde også ansvar for kostymene i Teatret Vårts oppsetning av Den hellige Johanna fra slaktehusene. Hun har tidligere samarbeidet med Ole Johan Skjelbred om kostymene i Moby Dick, Dager under, Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet, Brødrene Karamasov og Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker her på Trøndelag Teater.

LYSDESIGNER
Steffen Telstad har vært ansatt som lystekniker ved Trøndelag Teater siden 2008 – men jobbet som freelancer noen år før det igjen. Han har tidligere hatt lysdesignet på forestillingene Uår av Terje Vigen (regi Lisa Lie), Evig søndag (regi Trine Wiggen),  Larmen og vreden (regi Kjersti Haugen), Kongen dør (regi Harry Guttormsen), En liten irritasjon (regi Ingrid Weme Nilsen), Blue Motell (regi Lisa Lie) og G7 – som var et samarbeidsprosjekt med teatergruppen Pontenegrinerne og Teaterhuset Avant Garden.

PRESSEOMTALER

– Sydenturen fra helvete
– Den vestlige kulturs forfall belyses i innfallsrik forestilling i spenn fra vulkansk energi til grunnleggende pessimisme, fra besk samfunnskritikk til pornoestetikk
– Det geniale og det surrete er side om side. Med andre ord, vi skal inn i Michel Houellebecqs verden
– det er Øyvind Brandtzæg som den ulykkelige belgier som tar kaka: Han påkaller fnising som går over i krampelatter fra publikum idet han entrer scenen som om han var Elton John på en svært dårlig dag
– Det er en strålende kvartett skuespillere på scenen … Det er likevel grunn til å framheve Kenneth Homstad spesielt, i fysikk og timing, og ikke minst den finstemte balansegangen mellom det ironiske og det genuint rørende
Ole Jacob Hoel
Adresseavisen

– Hjertelig tullball
– det meste ved denne oppsetningen svinger skikkelig, selv om innholdet er helt ko-ko
– her danner det visuelle bakteppe for noe jeg opplever som friskere enn i andre forestillinger med lignende estetikk
– crazykomikken er overskuddspreget, lattermild og hjertelig
Hedda Fredly
Norsk Shakespearertidsskrift

 

– Syndere i solen
– fragmenterte minner fra en absurd drøm
– Hovedpersonen spilles av Kenneth Homstad, som har en tidvis formidabel tilstedeværelse og timing på scenen
– Ole Johan Skjelbred har både dramatisert Houellebecqs roman og regissert forestillingen. I tillegg står han for scenografien som er blitt veldig fin
Eline Bjerkan
scenekunst.no

 

– et hysterisk morsomt stykke
– Skuespillerne vet akkurat hvordan de skal formidle komedien i det dystre manuset
– publikum ristet i ukontrollert latter gjennom store deler av premieren
– Verdt å se? Ja, definitivt.
Geir Bergersen Huse
Under Dusken