Under parykken: Øyvind Brandtzæg

Øyvind Brandtzæg har en mangslungen karriere ved teatret bak seg. Ikke bare spenner hans roller fra Ibsen og Shakespeare til folkekjære musikaler, men han har også hatt regi på stykker av bl.a. Beckett og Pinter. Og det bare her på teatret. Utenfor hviler han heller ikke på laurbærene. I sommer var han aktuell som regissør på kjempesuksessen Trettendagskvelden i Rabarbraparken. Nå er han aktuell som skuespiller i Lanzarote på Studioscenen, før han straks setter i gang prøvene på Dødsdansen, som senere skal ut på turné over det ganske Trøndelag. 

Fra regissør på folkekjær Shakespearekomedie på Sparbumål, til skuespiller i fransk sivilisasjonskritikk på studioscenen; hvor føler en Steinkjerbygg seg mest hjemme? 

Nesten umulig å svare på . Det er veldig fint og dypt interessant å være med i Ole Johan Skjelbred(regissør på Lanzarote)sin verden. Med en kjempegjeng og tekster av den kanskje mest interessante forfatteren som er i live nå. Shakespeare i Rabarbraparken er det jeg ville valgt å leve av hvis jeg kunne. Det er noe veldig spesielt å ha vært med å lage noe som har fungert i ti år. Så det ene utvider horisonten, mens det andre er et slags hjertebarn og skal man velge velger man som regel barna.

Hva er din største teateropplevelse? 

Min største teateropplevelse er Waiting for Godot i London med Patrick Stewart og Ian McKellen. Vi trodde vi skulle se to gamle gubber som tjente litt ekstra på sin kjendisfaktor men fikk oppleve hvor morsom, rørende og dypt menneskelig en sånn tekst kan være i de rette hender. Min egen største opplevelse på scenen er nok Høylandet 1998: Jeg og en kompis hadde med et parodinummer som vi ikke ante var så morsomt som det viste seg å være. Stemningen i det enorme teltet er helt unik.

Hvor pugger du helst replikker?

Jeg pugger helst når jeg går tur med bikkja eller til jobb eller noe. Til og med når jeg er inne på jobb må jeg gå hvis jeg skal pugge. Kanskje føttene tar all oppmerksomheten min hvis de er i ro? 

Har du et favorittsitat om skuespilleryrket?

Ian McKellen i The Extras: «I pretend that I am someone else» er bra synes jeg. Umulig å gjennomføre 100%, men viktig å aldri gi opp.

Har du en replikk du aldri glemmer? Hvorfor?

«Kan æ få sjå puppan din?» CP-rammede Petter til sin søster mot slutten av Purpur og gull.

Hva er det siste du tenker før du går på scenen?

Jeg tenker at jeg ikke vet hva som skal skje. Eller jeg prøver i alle fall det. Jeg synes det vanskeligste med å spille mange forestillinger er å gjøre det nytt for meg selv hver kveld. Og jeg innbiller meg at publikum legger merke til det de gangene jeg lykkes.