Under parykken: Ingrid Bergstrøm

Under parykken: Ingrid Bergstrøm

Ingrid Bergstrøm har vært ved teatret siden 2001. Hun er en av de mest allsidige skuespillerne ved teatret, med en CV som inneholder det meste fra Ibsen til Bones/Løseth. Nå er hun aktuell i “Tordenskjold – alle tiders trønder”, hvor hun den ene dagen gjør ære på Liv Ullmann, før hun den neste ikler seg en annen stor trønders drakt; når hun spiller selveste Tordenskjold.

Gratulerer med vel overstått premiere! Men; snart er du klar for ny premiere igjen – på det samme stykket. Hvordan er det?
Takk! Det føles som litt galskap. Jeg har jo visst det i hele prøveperioden, men siden vi har forandra tekst og scener helt fram til premieren, måtte jeg på et tidspunkt slutte å hele tiden følge med på Lisa, og konsentrere meg om mine egne roller. Men nå er det to dager siden premiere, og jeg jobber som en gal. Vi har ikke hatt noen overtakelsesprøve på teatret ennå, så foreløpig holder jeg på alene. Med skrekkblandet fryd. Mest skrekk. Lite fryd. Men jeg håper jo det blir gøy etterhvert – ellers hadde jeg jo ikke sagt ja. Jeg har blitt veldig glad i Gyldenløve, Liv og Havfruen, så på gode dager prøver jeg å tenke at jeg er i en luksus-situasjon; at jeg er griseheldig som får spille så mange bra roller. På dårlige dager tenker jeg; hvorfor i alle dager sa du ja til dette?! Er du masochist?

Hva er det gøyeste og hva er det mest utfordrende når man jobber med helt nyskrevet materiale, som Tordenskjold – alle tiders trønderer?
Det gøyeste med nytt materiale, er at du får sanger og roller skrevet spesielt til deg. Ingen har gjort det før, og du får være med og påvirke og forme rollen din på en måte som er utrolig tilfredsstillende. Kyrre har skrevet to nydelige sanger til meg – jeg er så glad for dem. Og Gyldenløve, Liv og Havfruen er så vidt forskjellige og rare at det er en gavepakke. Utfordringen er at dette er upløyd mark, og man må hele tiden stryke, forandre og skape – og prøve å holde tunga rett i munnen for å ikke miste de store linjene.

Hvor pugger du helst replikker?
Overalt. Når som helst. Men det beste er å gå. Fort. Gjerne til og fra jobb.

Hvem blir du mest nervøs av å ha i salen?
De som betyr mest for meg. Og de jeg vet er kritiske. Jeg blir egentlig stort sett nervøs av å kjenne noen i salen. De beste forestillingene er de når jeg ikke aner hvem som sitter der ute. Liker fremmede mennesker, jeg. Og aller best damer over 60.

Har du noen ritualer du må gjennomgå før du går på scenen?
Ikke nå lenger, men jeg hadde det mye før. Da jeg jobbet i Bergen, var det en periode jeg måtte høre hele første satsen i Brahms Ein Deutsches Requiem. Funka som bare juling, men ble jo mye grining. Så ble jeg lei av overtro og tvangstanker, og da slutta jeg med det. Gikk heldigvis ikke lei av Ein Deutsches Requiem. Det er så vakkert at det gjør vondt. Når det er sagt, hører jeg nesten aldri på musikk hjemme. Har ikke noe ‘forsvar’ mot det, så jeg blir så lei meg. Jeg klarer heller ikke å ha på musikk på mens jeg gjør noe annet. Da blir jeg ubrukelig.

Har du et favorittsitat om skuespilleryrket?
”I think you should take your job seriously, but not yourself – that is the best combination”. Judi Dench

Har du en favoritt-trønder om dagen?
Liv Ullmann. En av rollene jeg spiller i Tordenskjold – Liv – er inspirert av henne. Det er en slags hyllest.