To unge stemmer om «Leksikon om lys og mørke»

To unge stemmer om «Leksikon om lys og mørke»

Leksikon om lys og mørke har hatt besøk av Anna og Johanna (14 år) som mener følgende om forestillingen:

Vi har sett teaterstykket Leksikon om lys og mørke, og vi mener at det er en:

“Lærerik og unik måte å formidle en dyp, seriøs og trist, men på samme tid leken og morsom forestilling.”

Vi forventet at forstillingen presenterte en historie fra 2. verdenskrig på en litt annerledes måte, og at vi fikk fortalt historien sånn at vi lærte, men ikke kjedet oss. I tillegg forventet vi at det kunne bli litt vanskelig å følge med på noen stadier, fordi forestillingen har flere lag, det var det. Selv om noen scener eller hendelser kunne bli vanskelig å henge med i, så forstår vi hva de prøvde å få fram. 

Vi synes teaterstykket er både dypt, seriøst og trist, men på samme tid lekent og morsomt. Man kunne se det seriøse i useriøse situasjoner, og det useriøse i seriøse situasjoner. Stykket bruker forskjellige virkemidler som for eksempel animerte bilder. På ett punkt var det en hare som “hoppet” i bakgrunnen. Det ser jo ikke ekte ut, men det var kult og annerledes. Det skaper en brytning og egenart i forestillingen som man kan tolke forskjellig. Noen synes kanskje at det ikke passer inn eller er rart, men andre elsker det fordi det gjør noe med stemningen i forestillingen litt spesiell. 

Virkemiddelet ved å bruke forskjellige lag er også ganske unikt. Vi ser Henry Oliver Rinnan sin barndom og hvordan han utvikler seg til å bli en nazist. Samtidig som at vi ser Hirsch Komissar bli sendt til Falstad og de virkningene dette har på familien hans. Ikke minst er det et lag i forestillingen der de går gjennom hele alfabetet ved å finne ord som begynner på bokstaven man er på, og som passer til handlingen. Det kan gjøre publikum både overrasket og forvirret. Man vet aldri når det begynner på en ny bokstav, det kan skje på de rareste tidspunktene. Samtidig går skuespillerne helt ut av karakter, og vi er ikke i noe fast tidsrom lenger. Vi likte dette virkemiddelet veldig godt fordi det gjør at du får en liten “pause” i fortellingen, og du kan tenke over hva som nettopp har skjedd. 

Alt i alt var det et teaterstykke som innfridde våre forventninger på unike og ulike måter.