Snekkeren som ble koreograf

Snekkeren som ble koreograf

Et intervju med Roger Lybeck – koreografen i Jesus Christ Superstar

Roger Lybeck forteller over telefonen at hans karriere begynte innen tradisjonell dans som 18-åring. Før det hadde han aldri interessert seg for kultur og han er heller ikke oppvokst i en kulturell familie. Han spilte basket og fotball og utdannet seg som snekker. Det var først da hans mor spurte ham om han ikke skulle begynne å danse, for han likte jo det så godt, at han fikk øynene opp for dansens univers. Det var i Stockholm at han fikk sin store aha-opplevelse, og følelsen for dans. Den har vært med ham siden. 

Til å begynne med jobbet han på dagtid som snekker og danset på kvelden. Slik fortsatte det i et helt år, før dansen overtok helt, både som timevikar og etter hvert som danselærer. Etterhvert kom han inn på ballettakademiet i Stockholm. All iherdig jobbing hadde gitt ham økonomisk frihet til å fokusere på dansen, samt mer fritid til å gå ut på byen og nyte livet. Roger stiftet bekjentskap med den spirende underground-scenen og møtte nye likesinnede. Etter to år på balletakademiet og stor etterspørsel etter gutter som kunne danse, fikk han mange jobboppdrag. Han begynte å skape selv og koreograferte for nye artister. Som selvlært koreograf fikk han mange nye jobboppdrag. Han startet opp, sammen med sin venn Jan Åström, en moderne jazzdansegruppe, i tillegg til å koreografere ulike musikaler og for Dansens hus.

Han møtte Ronny Danielsson på en audition. Ronny trengte nemlig en koreograf og valgte Roger fremfor andre. Dette var til kjempesuksessen Hair på Stockholms Stadsteater. Roger og Ronny har stort sett jobbet sammen fra den dag av og frem til i dag hvor premieren på Jesus Christ Superstar nettopp er overstått.

Hvordan var din oppvekst Roger?

Han forteller at han kom fra en stor familie som levde under trange kår og hadde en tøff oppvekst i Stockholm. Dansen ble altså en slags eskapisme for ham. En flukt. Noe helt annet enn det han kom fra. Oppveksten ga ham mange positive5 redskaper som danser. Det gjorde ham treningsvillig, disiplinert og et nytt sted hvor han følte han hørte hjemme. Han forteller at han på sitt vis alltid har vært koreograf, fra barndomsrommet hvor han med stor fantasi og helt alene iscenesatte han en annen verden og flyttet rundt , om og om igjen, på sine egne legoklosser. Han er fortsatt snekker på fritiden, spesielt hjemme når noe skal bygges om eller rettes opp. Han liker skaperkraften og kreativiteten, selv om han egentlig aldri brydde seg særlig om å være snekker. 

Roger er glad for å jobbe på Trøndelag Teater og han beskriver teatret som et spennende sted med mindre press enn i Sverige. Det er en mer avslappende atmosfære på norske scener. Folk klager mindre og jobber godt. Gode miljøer for oss som kunstneriske team å jobbe i. Han anser JCS som en sterk historie med mye dramatisk potensiale. Her får man som koreograf en del inngitt, men man må tenke nytt og vri på det for å finne noe aktuelt. Ronny og Roger har jobbet så mye sammen at det nesten er blitt som et gammelt ekteskap. Det er bra musikk i JCS, og han skaper sine bilder ut fra musikken. Det er en sterk historie som har påvirket mange mennesker i verden. I JCS er det store muligheter for å slå seg løs som koregraf. 

Og til det siste spørsmålet om han har et yndlingsøyeblikk i musikalen svarer han: ”Getsemane hage. Jeg har en side i meg som Getsamene uttrykker så godt, roen og stilheten”.