“For mye av det gode, og vi ville ha mer”
Les hva anmelderne sier etter premieren på Lisa Lies Svingende skygger på Studioscenen. Det er bare å gi seg over!
– For mye av det gode, og vi ville ha mer
– Alt for langt. Alt for dumt. Veldig, veldig bra.
– Det er skrekkfilm og det er slapstick, det er musikal og det er forvekslingskomedie.
– Å se Svingende skygger kan ikke sammenlignes med mye, men faktisk minner det litt om hvordan jeg opplever konserter med rockebandet Motorpsycho.
– Skuespillerne kan alle den svært innholdsrike teksten skikkelig godt, ikke bare ordene, men alt bak ordene. De spiller med total innlevelse og med totalt dedikasjon
Ole Jacob Hoel
Adresseavisen
– Ei barokk metaframsyning der det aldri er godt å vite kva som er spel, røyndom – eller hinsidig.
– Lisa Lie har gjennom produksjonane sine skapt sin eigen særs sjangeroverskridande sjanger der det er hennar reglar som gjeld. Ho leikar seg med ulike sceniske verkemiddel.
– Ho låner hemningslaust i aust og vest, men stort sett med raffinement og fingerspisskjensle, og sjølvsagt ispedd litt bad taste . Denne gongen er ho også langt meir humoristisk enn det eg har sett i tidlegare produksjonar.
– Dei tre skodespelarane , Christian Eidem, Anna Ladegaard og Fabian Heidelberg Lunde, leverer solid ensemblespel i ei mengd roller som både er tekstrike og tidvis fysisk krevjande med tilløp til akrobatikk og mykje fin slapstickhumor.
– Og lurte duetter dette på kva Lisa Lie vil seie oss med Svingende skygger, så er du ikkje åleine. Tolkingshøva er legio. og i tillegg er opplevinga stor. Er ikkje det nok?
Amund Grimstad
Klassekampen
– Kunstferdige knep
– Lisa Lies forestilling Svingende skygger er av den overøsende typen – tettpakket både visuelt og tekstlig – men finter seg unna når man tror man har forstått hva den egentlig handler om.
– I tillegg til triks, er det mye slapstick og humoristisk timing i Svingende skygger. Mye er genuint morsomt.
– Det er en fascinerende verden Lie har kokt sammen. Det er fint å se hvor godt skuespillerne mestrer de forskjellige rollene og hvor fortrolige de virker å være med kaoset som utspiller seg.
Eline Bjerkan
scenekunst.no
– Absurde dødsdialoger
– Med Svingende skygger har Lie videreført sin karakteristiske blanding av absurditet, farse, komikk og tragedie, men i motsetning til Blue Motell er scenografien her maksimalistisk.
– Gjennom karakterenes behov for å skape noe vakkert som skal bli husket for ettertiden, blir det tydelig at dette også er dypt eksistensialistisk. I en monolog verdig en litteraturklassiker, stilles vi overfor spørsmål om hva vi lever for og hvorfor.
Elise Ain Adamsrød
ArtScene Trondheim