Under parykken: Andreas Tønnesland

Andreas Skjellum Tønnesland (29) fra Jevnaker på Hadeland, er det siste tilskuddet i ensemblet på Trøndelag Teater. Han er utdannet ved Teaterhøgskolen i Oslo og har nettopp debutert på teatret som Morten i Medmenneske. Nå er han i gang med prøvene til Nøtteknekkeren, hvor han blir å se som apatisk overklassebarn og rotte.

– Hvordan gikk debuten?

Jeg føler at debuten gikk fint. Det er jo litt ubarmhjertig å debutere på en dialekt jeg ikke kan og et språk jeg ikke helt forstår, men jeg har heldigvis blitt innlemmet i en gruppe hvor jeg som ny følte meg veldig velkommen og kan gjøre feil og være dårlig uten å bli sett på som en idiot.

På tross av det aldersspennet som er ved Trøndelag Teater, er det som å være sammen med en jevnaldrende vennegjeng, hvor alle aksepteres og frykten for det nye ikke eksisterer.

– Hvordan har dine første måneder som skuespiller i Trondheim vært?

Jeg synes at det har vært skikkelig fint. Teatret har et fantastisk ensemble og dyktige folk bak scenen. Alle er utrolig positive. Selv om jeg som nyinnflyttet fra Oslo synes at Trondheim er en litt liten by,  så er folka her veldig imøtekommende og hyggelige. De har et stort hjerte for byen, så den vokser på meg. Jeg har allerede klart å blitt RBK-supporter, så trønderinfiseringen er godt i rute.

– Hvilke forventninger har du til å jobbe som skuespiller?

Jeg er veldig spent på hva det vil bringe. Før jeg gikk på Teaterhøgskolen jobbet jeg en del frilans, så selv om det å jobbe ikke er nytt for meg, føles dette annerledes. Rammen teatret gir for skuespillerarbeidet gjør at man kan gå dypere inn i materien enn jeg har hatt mulighet til tidligere. Jeg håper at jeg kan få spennende rolleutfordringer og være med på å skape forestillinger som trekker publikum til teatret.

– På startstreken av en profesjonell karriere; har du noe du tenker at du MÅ gjøre som skuespiller? En spesifikk rolle? Et  stykke du vil jobbe med? Forfatter, regissør, etc.?

Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å spille Hedda Gabler. Først og fremst fordi det er en veldig interessant rolle, med et voldsomt indre liv. Dernest fordi jeg tror det ville bra for teatret og rokke ved tradisjonelle kjønnsroller.

– Har du noe eller noen du kommer på som inspirerte deg på veien til å bli skuespiller?

Min første teateropplevelse tror jeg var med Radioteatret. Det har vært en stor inspirasjon og tente en gnist for teater hos meg. Min all-time favoritt må være ”Jokeren” av Lars Saabye Christensen, med Ingar Helge Gimle i hovedrollen. Den har jeg hørt kanskje 7000 ganger. Anbefales!

– Du har  masse erfaring fra improvisasjonsteater, og er blant annet en del av ensemblet ved Det Andre Teatret i Oslo, i tillegg til å være nyansatt her.  Hvordan er det å gå fra det ene til det andre?

Det er rart, improvisasjon har den fantastiske egenskapen at alt skapes på scenen fra scratch, hver kveld. Her jobber man seg frem til en endelig forestilling gjennom åtte uker med prøver. Samtidig så opplever jeg at både Det Andre Teatret og Trøndelag Teater hele tiden jobber for å bli bedre og å være relevant for sitt publikum, selv om vilkårene for forestillingene er ganske forskjellige.

En annen ting er at her kan man møte opp en time før forestilling til dekket bord, mens på Det Andre Teatret dekker man bordet selv. Det er en viktig erfaring jeg har gjort meg, og det gjør at jeg i større grad setter pris på å se den jobben alle gjør, før og etter forestilling. Det er jo et privilegium å få lov til å knuse en melon med hodet,  og kaste brukt lakrissnus hvor man vil, for så å ta applaus og gå hjem.