Kjærlighet, følelser og vold. Kort sagt - drama

– Vi hadde mange ideer til hva vi skulle sette opp, men da Trøndelag Teater foreslo Norges nasjonalepos, Markens grøde, ble jeg umiddelbart interessert, sier regissør Fredrik Hannestad i Verk Produksjoner.

– Jeg har snust på Hamsun tidligere, men alltid tenkt at han er for problematisk. Når Trøndelag Teater spurte, bestemte jeg meg likevel for å ta utfordringen. Det er noe befriende med å dramatisere en tekst jeg i utgangspunktet ikke har tenkt på selv. Det er mindre tyngende og gir færre føringer for materialet. Jo færre føringer, jo mindre kalkulert blir jeg som regissør, og jo mindre kalkulert jeg blir, jo mer åpent blir materialet for at noe jeg ikke visste om på forhånd kan skje. Det er bra!

Hamsun-fri sone

For bare 13 år tilbake ville en Hamsun-oppsetning vært utenkelig på Trøndelag Teater. Daværende teatersjef erklærte teatret som Hamsun-fri sone på grunn av forfatterens menneskesyn og politiske holdninger under krigen. Hvordan ser Verk Produksjoner på det kontroversielle ved Hamsuns liv og forfatterskap?

– De rasistiske tendensene i Hamsuns tekster er krevende, men som utgangspunkt mener jeg at han på tross av disse holdningene, som også til en viss grad var tidstypiske, har en unik evne til å fange inn det komplekse ved menneskesinnet. Dette gjør at han aldri oppleves som kun ideologisk motivert. Eller for å si det som Tore Rem: “Det kan virke som Hamsun ville skrive tekster som var ideologisk motivert, men i det Hamsun begynner å skrive klarer han ikke å unngå å lage god litteratur.” Han er med andre ord ikke konsekvent i forhold til sin ideologi. Pennen overtar og han skaper ambivalente verdener og karakterer.

Et varsku til fremtiden

Selv kalte Hamsun Markens grøde et «varsku» til fremtiden, av mange tolket som en advarsel mot kommende miljøproblemer skapt av et overdrevent forbruksfokus. Hva tenker du om tekstens samtidighet?

– I all sin kompleksitet hadde Hamsun en forunderlig evne til å fange opp tendenser i tiden. Det han så var en oppløsning av verdier, der det å jobbe gikk fra å være en nødvendighet i direkte kontakt med jorda og dens årstider, til å bli kalkulert og målt i industriens tjeneste. Altså en overgang fra jordbrukssamfunn til industrialismen. Vårt forhold til arbeid mister sin forankring i noe fast, og blir flytende, grenseløst og uten tilknytning. Arbeidet blir da bare verdt nøyaktig det som andre vil betale for det, spekulativt og strategisk. Arbeidet og pengenes verdi blir til strategi, fritt, grenseløst og upålitelig. Alt dette så Hamsun på med avsky. Samtidig han var en integrert del av utviklingen. Denne ambivalensen gjør ham spennende og aktuell. I Markens grøde bygger Hamsun opp en utopi som langsomt blir en del av alt han forsøker å ta avstand fra. Hamsun snakker til fremtiden fordi han spør: Hva har verdi i ditt liv? Hvilket forhold har du til arbeid, naturen og til alle tings opphav – jorda?

Kultur versus natur

For Verk Produksjoner er Gamle Scene den ultimate arenaen for en oppsetning av Hamsun og Markens grøde.

– Når vi først skal sette opp en forestilling i et klassisk teater er Gamle Scene optimalt. For oss er det interessant at stedet som kanskje er lengst borte fra naturen, altså kulturens høyborg, er fullproppet av representasjoner av natur. Dette er noe vi ønsker å forsterke i iscenesettelsen av Markens grøde, som tross alt kommer med et bud om hvordan man skal forholde seg til naturen.

Publikumsforventinger?

– Jeg elsker filmen Le Mépris av Jean-Luc Godard, der en amerikaner forsøker å beskrive en film i filmen som noe i retning: “Its love, emotions, violence, in other words Drama”. Det beste vi kan håpe på er at publikum får oppleve noe de ikke visste på forhånd, en ambivalens. En opplevelse som rører noe i dem.