{"id":7,"date":"2017-09-20T07:57:44","date_gmt":"2017-09-20T05:57:44","guid":{"rendered":"http:\/\/trondelag-teater.no\/vildanden\/?page_id=7"},"modified":"2017-09-27T11:06:58","modified_gmt":"2017-09-27T09:06:58","slug":"bakgrunnsmateriale","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.trondelag-teater.no\/vildanden\/bakgrunnsmateriale\/","title":{"rendered":"Bakgrunnsmateriale til bruk i ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole"},"content":{"rendered":"

Undervisningsopplegg<\/h1>\n

Kj\u00e6re leser, her f\u00f8lger bakgrunnsmateriale til Vildanden som kan anvendes i undervisningen ved ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole.<\/p>\n

H\u00e5per det samlede materialet vil v\u00e6re nyttig og underholdene for b\u00e5de elever og l\u00e6rere, samt de som m\u00e5tte komme over dette mer eller mindre tilfeldig.<\/p>\n

Med beste hilsen
\nKjersti Gulliksrud, dramaturgpraktikant Tr\u00f8ndelag Teater.<\/p>\n

\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Kontekst<\/a><\/div>
Vildanden<\/a>De sentrale karakterene<\/a>Handling<\/a>Form<\/a><\/div>
Vildanden p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater 2017<\/a>Det kunstneriske teamet<\/a>Medvirkende<\/a><\/div>
Forslag til undervisningsopplegg<\/a>Temaer og sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon<\/a><\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<\/section>\n

Kontekst<\/h1>
\n\n\t\t
\n\t\t

\"\"Henrik Johan Ibsen (1828\u20131906) ble f\u00f8dt i Skien og flyttet som 15-\u00e5ring til Grimstad for \u00e5 arbeide som apotekerl\u00e6rling. I Grimstad begynte han arbeidet med sitt f\u00f8rste teaterstykke \u2013 det flere ganger refuserte\u00a0Catilina<\/em>. I 1850 flyttet han til Christiania, og Catilina<\/em> ble utgitt uten nevneverdig suksess. Med Brand (1866) og Peer Gynt (1867) fikk Ibsen sitt nasjonale gjennombrudd, med Et dukkehjem<\/em> (1879) det internasjonale. Da Vildanden<\/em> ble utgitt i 1884 var han en etablert forfatter i verdensformat. Med sitt bidrag til det moderne dramaets gjennombrudd<\/strong> har Ibsen sikret seg en solid plass i verdenslitteraturen. Hans dramatiske konflikter er skarpe og ub\u00f8nnh\u00f8rlige, og gjennom hans forfatterskap stilles en rekke eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l. Ibsen reiser kontinuerlig sammensatte problemstillinger for sitt publikum. Temaene dreier ofte rundt mellommenneskelige forhold, som forholdet mellom mann og kvinne, foreldre og barn samt forhold i samfunnet for \u00f8vrig. Samfunnets krav, identitetsdannelse, selvrealisering, frihet, maktmisbruk, kvinnekamp, d\u00f8dshjelp og undertrykking er temaer som kan ha en allmenn menneskelig aktualitet.<\/p>\n

1800-tallet bar preg av ulike litter\u00e6re str\u00f8mninger, noe Ibsens mangfoldige forfatterskap er tydelig preget av. Fra nasjonalromantiske og historiske dramaer p\u00e5 1850-tallet til filosofiske id\u00e9dramaer<\/strong> i den poetiske realismen. I 1877 innledet han rekken av sine ber\u00f8mte og banebrytende samtidsdramaer med\u00a0Samfundets st\u00f8tter, og stilte seg s\u00e5ledes i spissen for det moderne gjennombrudd i europeisk \u00e5ndsliv.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

\n\n\t\t
\n\t\t

#detmodernegjennombruddet<\/strong> knyttes til fremveksten av realistisk litteratur som tok opp og dr\u00f8ftet samfunnsproblemer. Den danske kritikeren og litteraturforskeren Georg Brandes ble en lederfigur for den nye litteraturen, og det \u2019\u00e5 sette problemer under debatt\u2019 ble et av slagordene for den nye litteraturen i Skandinavia.<\/p>\n<\/div><\/div>

#id\u00e9drama<\/strong> er et skuespill hvor handlingen tjener til \u00e5 demonstrere en id\u00e9 eller dr\u00f8fte et problem. Sjangeren er f\u00f8rst og fremst knyttet til sosialrealismens gjennombrudd mot slutten av 1800-tallet.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

\n\n\t\t
\n\t\t

Med de realistiske samtidsdramaene kan man mene Ibsen langt p\u00e5 vei innfridde den innflytelsesrike danske kritikeren Georg Brandes\u00b4 krav om \u00e5 sette problemer under debatt. Gjennom skildringer av individuelle skjebner fanget Ibsen problemene i tidens samfunn. I\u00a0Gengangere<\/em>\u00a0retter Ibsen kritisk s\u00f8kelys p\u00e5 b\u00e6repilarer i det borgerlige samfunn, nemlig ekteskapet og\u00a0kristendommen. Her tar han opp typiske tabuer, som incest, kj\u00f8nnssykdommer og aktiv d\u00f8dshjelp. I Et dukkehjem<\/em> settes forholdet mellom kj\u00f8nnene under debatt. I Samfundets st\u00f8tter<\/em> og En folkefiende<\/em> settes r\u00e5dende samfunnsforhold under debatt, som samfunnsmoral, flertallstyranni og kommersielle hensyn versus\u00a0allmenne samfunnshensyn. Ibsen var ute etter \u00e5 avdekke\u00a0negative sider ved samfunnet, og han reiste stadig\u00a0krav om sannferdighet og frihet.<\/p>\n

Med Vildanden<\/em> (1884) tar Ibsen steget mot symbolismen, og presenterer sitt mest komplekse og fullendte drama. Ibsen gir f\u00e5 svar p\u00e5 hvordan stykket skal leses, og ved mottakelsen var kritikerne i total villrede. Blandingen av realisme<\/strong> og symbolisme<\/strong>, tragedie<\/strong> og komikk<\/strong>, var nytt og skapte forvirring. Etter urpremieren p\u00e5 Den Nationale Scene i Bergen (1885) slo kritikerne allikevel fast at det var en suksess. Stykket er i dag et av Ibsens mest spilte.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

\n\n\t\t
\n\t\t

#realisme<\/strong> i teatersammenheng inneb\u00e6rer en s\u00f8ken etter \u00e5 fremstille en troverdig virkelighet<\/strong> p\u00e5 scenen, slik at publikum tror at det de ser p\u00e5 scenen er sant og ekte. If\u00f8lge naturalistene skulle publikum glemme at de var i teatret. Realismens teaterscener blir kalt titteskapsscener<\/strong>. For skuespillernes del opprettes en imagin\u00e6r fjerdevegg mot salen, som om publikum ikke eksisterer. Publikum titter gjennom denne imagin\u00e6re veggen. Den realistiske spillestilen inneb\u00e6rer at skuespillerne snakker og oppf\u00f8rer seg som virkelige personer, alts\u00e5 n\u00e6rmer de seg etterlikning av virkelighet. Det er i realismen man for f\u00f8rste gang lar teppet g\u00e5 ned mellom aktene, slik at publikum ikke skulle se sceneskiftene. P\u00e5 denne m\u00e5ten skulle illusjonen holdes ved like uten at publikum skulle f\u00e5 vite hva som skjedde rent teknisk og praktisk under sceneskiftene og mellom aktene. Innholdsmessig<\/strong> skulle problemer settes under debatt<\/strong> og belyse skjevheter i samfunnet.<\/p>\n<\/div><\/div>

#symbolisme<\/strong> markerer en vending fra (det ytre) samfunnsliv til (det indre) bevissthetsliv<\/strong>. I motsetning til realistene og naturalistene var ikke symbolistene forn\u00f8yd med \u00e5 gjengi den ytre virkeligheten s\u00e5 riktig som mulig. De ville under og bak overflaten der<\/strong> den egentlige,\u00a0indre virkeligheten fantes. N\u00e5r 1800-tallet er over sluttes p\u00e5 et vis en sirkel i teatrets fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape illusjon av virkelighet p\u00e5 scenen.<\/p>\n<\/div><\/div>

#tragedie <\/strong>er et drama av alvorlig karakter<\/strong> med en s\u00f8rgelig utgang. Hendelsesforl\u00f8pet leder ofte til helten eller heltinnens undergang. Tragedie som sjanger har r\u00f8tter i den greske tragedien, beskrevet av Aristoteles i Poetikken<\/em>.<\/p>\n<\/div><\/div>

#komedie <\/strong>er et humoristisk drama med en uh\u00f8ytidelig konflikt<\/strong>, som l\u00f8ses til hovedpersonens tilfredsstillelse (evt. uten konflikt). Aristoteles definerer komedien som en etterlikning av mennesker ringere enn virkeligheten. I motsetning til tragediens helter fremstiller komedien det heslige og mindreverdige, som ikke volder smerte. Komedien kommer i mange former, men det er i dag vanlig \u00e5 skille mellom to hovedtyper; <\/em>situasjonskomedie og karakterkomedie.<\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

Vildanden<\/h1>
\n\n\t\t
\n\t\t

\"\"Vildanden er delt i 5 akter, og handlingen foreg\u00e5r i underkant av tre d\u00f8gn. Hovedkonfliktene blir gradvis rullet opp fra f\u00f8rste akt, gjennom bruk av retrospektiv teknikk<\/strong>. Gjennom dramaet drives spenningen og avsl\u00f8ringene n\u00e5del\u00f8st fremover. I Vildanden m\u00f8ter vi unge Gregers Werle som kommer hjem etter mange \u00e5rs opphold p\u00e5 H\u00f8ylandsverket. Vi f\u00e5r straks innsikt i at hans far grossereren, har f\u00f8rt b\u00e5de ham selv og familien Ekdal bak lyset. Gregers bestemmer seg for \u00e5 la sannheten komme for en dag, i den tro at dette vil f\u00f8re begge familier inn i et bedre spor. Utfallet blir derimot d\u00f8d og tragedie for dem alle.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

\n\n\t\t
\n\t\t

#retrospektivteknikk <\/strong>inneb\u00e6rer at man i l\u00f8pet av skuespillets handling ruller opp personenes fortid, for \u00e5 legge grunnlaget for konfliktsituasjonen som p\u00e5g\u00e5r i skuespillets n\u00e5tid. Opprullingen skjer i dialogen, uten bruk av forteller eller monologer.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

De sentrale karakterene<\/h2>
\n\n\t\t
\n\t\t

Hjalmar Ekdal <\/strong>
\nTilsynelatende sympatisk familiefar, som finner mening med livet i arbeidet med en oppfinnelse verken han selv eller andre riktig vet hva er. Han er fotograf, og med sin kones hjelp livn\u00e6rer han seg av sm\u00e5 fotooppdrag. Han er tilsynelatende intetanende om at Grosserer Werle gir store tilskudd til husholdningen. Mestrer livet ved \u00e5 klamre seg til livsl\u00f8gner, og har sine fantasiflukter p\u00e5 m\u00f8rkeloftet sammen med faren.<\/p>\n

Gamle Ekdal<\/strong>
\nHjalmar Ekdals far. En skygge av den han en gang var, deklassert og sosialt ydmyket. Etter at han ble fratatt sin l\u00f8ytnantsgrad og retten til \u00e5 b\u00e6re uniform, benytter han m\u00f8rkeloftet som jaktmark. N\u00e6rer opp under sin s\u00f8nns fantasi og virkelighetsflukt gjennom fellesskapet de to har p\u00e5 m\u00f8rkeloftet.<\/p>\n

Gina Ekdal<\/strong>
\nHjalmar Ekdals jordn\u00e6re og arbeidsomme kone, som m\u00f8ysommelig styrer familiens husholdning. I femten \u00e5r har hun klart \u00e5 bevare hemmelighetene sine for Hjalmar. N\u00e5r den nysgjerrige og sannhetss\u00f8kende Gregers dukker opp og begynner \u00e5 rote i ekteparets fortid, ser Gina faresignalene umiddelbart.<\/p>\n

Hedvig Ekdal <\/strong>
\nGina og Hjalmars snart 14 \u00e5r gamle datter. Hun er sterkt tilknyttet sine foreldre og beundrer disse ukritisk. Har sluttet p\u00e5 skolen p\u00e5 grunn av sviktende syn, og lever et isolert liv sammen med sine foreldre og bestefar. Hedvig kommer i klem mellom de voksnes prosjekter; livsl\u00f8gner, livsoppgaver, fantasi og virkelighet. Beg\u00e5r til sist selvmord.<\/p>\n

Grosserer Werle<\/strong>
\nVelst\u00e5ende og selvopptatt verkseier med sviktende syn, som tidligere var kompanjong med gamle Ekdal. Ulovligheter rundt disse bedriftene f\u00f8rte til Ekdals undergang og ydmykelse. Werle har senere forf\u00f8rt Gina (og gjort henne gravid med Hedvig) og giftet henne bort til Hjalmar. Han har videre s\u00f8rget for Hjalmars utdannelse, betaler Gamle Ekdal for skrivearbeid og vil underst\u00f8tte Hedvig for resten av hennes liv.<\/p>\n

Gregers Werle<\/strong>
\nGrosserer Werles s\u00f8nn og Hjalmars ungdomskamerat som vender tilbake fra arbeidet p\u00e5 H\u00f8ydalsverket. F\u00f8ler seg sviktet av sitt opphav, og er blitt en ensom og bitter mann. Har funnet sin livsoppgave: \u00c5 f\u00e5 sannheten frem i lyset! Mangler innsikt i virkningene av sitt prosjekt, og hans \u00f8nske om \u00e5 grunnlegge et sannhetsfromt ekteskap for Hjalmar og Gina ender i d\u00f8d og tragedie.<\/p>\n

Dr. Relling<\/strong>
\nNabo og venn av Hjalmar Ekdal. En alkoholisert og dekadent doktor som dveler ved de sm\u00e5 hverdagslige gleder. Relling \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge den gylne og enkle middelvei, og fors\u00f8ker advare Hjalmar mot Gregers rettskaffenhetsfeber. Med sine fornuftsbaserte tanker om livsl\u00f8gner og gjennomsnittsmennesker, er han Gregers Werles rake motsetning.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

Handling<\/h2>
\n\n\t\t
\n\t\t

F\u00f8rste akt foreg\u00e5r i et middagsselskap hos Grosserer Werle. Hans s\u00f8nn, Gregers Werle, vender hjem etter mange \u00e5r p\u00e5 H\u00f8ydalsverket. Gregers har ogs\u00e5 invitert sin barndomsvenn Hjalmar Ekdal til selskapet. Vi f\u00e5r vite at det har g\u00e5tt nedover med familien Ekdal. Gamle Ekdal var\u00a0 tidligere Grosserer Werles kompanjong, men ble satt i fengsel etter \u00e5 ha tegnet feilaktige kart og drevet ulovlig hogst. Det er dog uklarheter i hvem sin feil dette egentlig var. Grossereren har senere f\u00f8rt Hjalmar sammen med sin n\u00e5v\u00e6rende kone Gina, og underst\u00f8ttet dem \u00f8konomisk. Vi f\u00e5r vite at Gina var grossererens elskerinne f\u00f8r hun ble gift med Hjalmar, og at grossereren lider av en \u00f8yesykdom som kommer til \u00e5 gj\u00f8re ham blind. Gregers kommer n\u00e5 p\u00e5 sporet av hvorfor Werle har hatt s\u00e5 stor medvirkning i familien Ekdals liv. Han f\u00f8ler seg syk ved tanken p\u00e5 hvordan Hjalmar \u201dsidder [\u2026]med sit barnsind midt i bedraget [\u2026]at det han kalder sit hjem, er bygget p\u00e5 en l\u00f8gn\u201d (Gregers Werle, 1. akt). Grossereren fors\u00f8ker \u00e5 bagatellisere forholdene, ber om forsoning og tilbyr s\u00f8nnen \u00e5 overta hans foretninger i byen. Gregers vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 dette og forlater huset. Gregers f\u00f8ler at han med denne saken har f\u00e5tt en oppgave \u00e5 leve for. Han ser det n\u00e5 som sin livsgjerning \u00e5 f\u00e5 Hjalmar til \u00e5 innse sannheten om sitt ekteskap, slik at han og Gina kan bygge sitt samliv p\u00e5 sannhet. Konflikten og begivenhetene drives videre fremover som en konsekvens av handlingene fra fortiden.<\/p>\n

 <\/p>\n

De neste fire aktene foreg\u00e5r hos familien Ekdal, hvor vi stifter n\u00e6rmere bekjentskap med familien og deres hjem. Loftsleiligheten de bor i er ikke mye \u00e5 skryte av, og inne p\u00e5 loftet er det h\u00f8ner, duer og kaniner, samt en skadeskutt villand de har f\u00e5tt av Grosserer Werle. Gamle Ekdal bor ogs\u00e5 sammen med familien. I etasjen under bor to ungkarer, Molvik og Relling. Dette er venner av Hjalmar som ofte kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Hjalmar betegner de som to dannede herrer, den ene er en fordrukken teologistudent, den andre en aldrende lege.<\/p>\n

 <\/p>\n

Da Hjalmar kommer hjem fra middagsselskapet, blir hans datter Hedvig skuffet for at han ikke har husket \u00e5 ta med noe godt til henne. Alt han har husket er menyen, men han blir allikevel sint over barnets reaksjon. Utover kvelden kommer Gregers p\u00e5 uventet bes\u00f8k, og stiller mange sp\u00f8rsm\u00e5l om familien Ekdal. Vi f\u00e5r vite at Hedvig holder p\u00e5 \u00e5 bli blind. Hjalmar har h\u00f8rt at moren hans hadde problemer med synet, og tror det er arvelig. Gregers har dog sin egen forst\u00e5else av dette, og leier rom hos Hjalmar for \u00e5 ta fatt p\u00e5 sin livsoppgave.<\/p>\n

 <\/p>\n

I tredje akt fortsetter Gregers sin jakt p\u00e5 sannheten og vi f\u00e5r et bedre bilde av situasjonen. Gina lager motvillig frokost til Gregers, Molvik og Relling, som Hjalmar har invitert. Mens Hjalmar tar sin sedvanlige morgentur med gamle Ekdal p\u00e5 m\u00f8rkeloftet, blir Gregers og Hedvig sittende i en samtale om dagligdagse ting, men ogs\u00e5 om m\u00f8rkeloftet, villanden og havets bunn. Da Hjalmar er tilbake forteller han Gregers om hans \u00f8nske om \u00e5 gjenreise familiens \u00e6re gjennom en genial oppfinnelse. Under frokosten f\u00e5r vi samtidig vite at Relling er meget skeptisk til Gregers interesse for familien Ekdal, og stemningen blir meget amper. Grosserer Werle dukker opp nok en gang for \u00e5 be sin s\u00f8nn om forsoning, uten at dette blir innfridd. Tredje akt slutter med at Gregers tar Hjalmar med p\u00e5 tur, mens Gina og Hedvig sitter forvirret tilbake.<\/p>\n

<\/h3>\n

Mellom tredje og fjerde akt har Gregers fortalt Hjalmar om forholdet mellom gamle Werle og Gina. Hjalmar reagerer med avsky og ikke med den sannhetskj\u00e6rlighet, slik Gregers hadde forventet. Hjalmar forst\u00e5r at grossererens rolle i familiens liv har v\u00e6rt st\u00f8rre enn han var klar over, og han bruker fjerde akt p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke klarhet i disse forhold. Han stiller Gina en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende hennes fortid, og gradvis avsl\u00f8res sannheten om deres samliv. Grossereren har mer eller mindre fors\u00f8rget dem gjennom alle disse \u00e5r. Da Fru S\u00f8rby kommer innom for \u00e5 si farvel, f\u00f8r hun reiser til H\u00f8ydalsverket med grossereren, etterlater hun seg et brev til Hedvig. Brevet er fra grossereren der det st\u00e5r at hun og Gamle Ekdal skal f\u00e5 m\u00e5nedlige pengebidrag resten av livet. Brevet blir den bekreftelsen Hjalmar trenger p\u00e5 at Hedvig sannsynligvis ikke er hans datter. Hjalmar ber Gina \u00e5 fortelle hele sannheten, men hun vil ikke innr\u00f8mme at han ikke er Hedvigs far. Hjalmar er sikker p\u00e5 at hun lyver, avviser Hedvig brutalt og tar sin hatt og g\u00e5r. Hedvig skj\u00f8nner ikke hva som har skjedd, men tror at moren har funnet henne p\u00e5 gaten. Gregers fors\u00f8ker \u00e5 redde situasjonen ved \u00e5 si til Hedvig at hun b\u00f8r ofre villanden som et tegn p\u00e5 sin hengivenhet til faren. Hjalmar hadde nemlig lyst \u00e5 drepe villanden n\u00e5r han kom hjem fra spaserturen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Femte og siste akt foreg\u00e5r p\u00e5 Hedvigs bursdag. Hedvig snakker med bestefaren om hvordan \u00e5 drepe en fugl. Litt senere kommer Hjalmar hjem fra en fuktig kveld p\u00e5 byen med Relling og Molvik. Hjalmar er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 forlate familien og vil ikke engang se Hedvig. Etter hvert g\u00e5r det opp for ham at det er d\u00e5rlig v\u00e6r ute og at han ikke har noe sted \u00e5 bo. Han vil allikevel bli boende noen dager p\u00e5 dagligstuen. Gregers fors\u00f8ker \u00e5 overtale Hjalmar om at det er mulig for familien \u00e5 starte p\u00e5 nytt igjen. Hjalmar forteller at han har v\u00e6rt veldig glad i Hedvig, men at han n\u00e5 tviler p\u00e5 om hun virkelig har v\u00e6rt glad i ham eller om hun bare har ventet p\u00e5 det rette \u00f8yeblikket til \u00e5 flytte til Grossereren. Gregers mener dette er t\u00f8v, men Hjalmar vet ikke hva han skal tro. S\u00e5 h\u00f8res et skudd fra loftet. Hjalmar tror det er faren som er p\u00e5 jakt, noe Gregers avkrefter. Han sier det er Hedvigs vitnesbyrd. Hun har ofret det kj\u00e6reste hun har for at Hjalmar skal komme hjem. P\u00e5 loftet ligger Hedvig d\u00f8d med pistolen i h\u00e5nden.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

Form<\/h2>
\n\n\t\t
\n\t\t

Vildanden tilh\u00f8rer hovedsjangeren drama. Drama har tre overlappende betydninger: Det er en litter\u00e6r tekst i sjangeren dramatikk, en tekst som er ment til \u00e5 oppf\u00f8res p\u00e5 en scene og den konkrete teateroppf\u00f8relsen. Drama er s\u00e5ledes en uren kunstform: En blanding av litteratur og teater, noe som reflekteres i teksten gjennom ulike sjangertrekk. Det har v\u00e6rt vanlig \u00e5 underdele dramasjangeren i tragedie og komedie, men som vi har sett blander Ibsen begge disse sjangrene i Vildanden<\/em>. I dramateksten er det den sceniske fremstillingsm\u00e5ten som dominerer, og teksten best\u00e5r av replikker og sceneanvisninger. Dramateksten best\u00e5r i hovedsak av replikker i presens, og hendelsene finner sted her-og-n\u00e5<\/em>. Ibsen bruker videre retrospektiv teknikk for \u00e5 fortelle om hendelser fra fortiden, og konflikten her-og-n\u00e5<\/em> drives fremover som en konsekvens av handlingene fra fortiden.<\/p>\n

Vildanden<\/em> reflekterer en gradvis overgang fra det sosialkritiske, realistiske dramaet til det psykologiske og symbolske dramaet. De symbolske dramaene dreier seg i st\u00f8rre grad rundt individet, fremfor avsl\u00f8ringer ved samfunnet som s\u00e5dan. Ibsen opprettholder allikevel den realistiske dialogen og den gjenkjennelige, borgerlige rammen. Hver minste spr\u00e5klige detalj er finslipt, og stykket inneholder et mylder av spr\u00e5klige bilder. Til tross kompleksiteten kan man trekke ut en relativt klar hovedkonflikt, nemlig konflikten mellom illusjonene og sannhetene.<\/p>\n

Vildanden<\/em> trekker p\u00e5 den greske tragediens dramaturgi<\/strong>, som Aristoteles beskrev i Poetikken. Fabelen er Aristoteles viktigste emne, og tragedien er en etterlikning av en fullendt og helhetlig handling. Fabelen<\/strong> inneb\u00e6rer ikke bare hendelse som s\u00e5dan, men et komposisjonsprinsipp som setter hendelsene i \u00e5rsaksforhold til hverandre. Handlingen m\u00e5 ha en begynnelse (eksposisjon), midtdel (komplikasjon, klimaks\/vendepunkt) og slutt (l\u00f8sning\/ harmonisering). Dette er en grunnleggende betingelse for det vi i dag forst\u00e5r som aristotelisk dramaturgi. Det kjente eventyret De tre bukkene Bruse av Asbj\u00f8rnsen kan st\u00e5 som en illustrasjon for dette komposisjonsprinsippet. Eksposisjonen i eventyret forteller oss at det er tre bukker som skal til seters for \u00e5 gj\u00f8re seg fete. I midtdelen blir denne turen komplisert av et troll under broen, som fors\u00f8ker \u00e5 angripe dem. Den minste og mellomste bukken slipper unna ved \u00e5 si at det kommer en som er st\u00f8rre bak dem. Da den st\u00f8rste bukken kommer er klimaks og vendepunkt n\u00e6rt forst\u00e5ende. Den st\u00f8rste bukken er s\u00e5 stor og kraftfull at den stanger trollet utfor fossen. Slutten er harmoniserende da eventyret forteller at den st\u00f8rste bukken g\u00e5r til seters og gj\u00f8r seg fet med de andre bukkene. N\u00e5 er dette \u00e5penbart en meget enkel fabel, men samtidig effektiv \u00e5 benytte om man for eksempel vil forklare hvordan en fabel g\u00e5r i oppl\u00f8sning om man fjerner en av delene. Ville fabelen fungert uten en midtdel? Hva ville skjedd om man tar bort eksposisjonen?<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

\n\n\t\t
\n\t\t

#fabel<\/strong> er det emnet dikteren har bygd sitt verk over. Fabel kan grovt sett forst\u00e5s som \u2019fortellingen\u2019 eller sammenf\u00f8yingen av begivenhetene i et forl\u00f8p. Slik Aristoteles benytter\u00a0 begrepet synes det \u00e5 inneholde elementer fra b\u00e5de plot og historie. Plot og historie<\/strong> inng\u00e5r i et begrepspar som ofte defineres i forhold til hverandre, men som ogs\u00e5 benyttes om hverandre. Definerer vi de i forhold til hverandre kan vi si at historien betegner den strengt kronologiske orden av hendelsene det fortelles om, mens plot refererer til hendelsene slik de faktisk presenteres i fortellingen.<\/p>\n<\/div><\/div>

#dramaturgi<\/strong> som fagomr\u00e5de omfatter dramaanalyse, dramaets praksis, dramaturgisk teori og teaterhistorie. Det finnes en rekke ulike definisjoner av faget, men i denne sammenheng vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 forst\u00e5 dramaturgi som l\u00e6ren om hvordan et drama er bygget opp. N\u00e5r man ser p\u00e5 dramaturgien i en fortelling, ser man f\u00f8rst og fremst p\u00e5 historien og hvordan den blir fortalt.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

\n\n\t\t
\n\t\t

\"\"<\/p>\n

*Denne modellen kan benyttes til \u00e5 analysere Vildanden, men reflekterer ikke n\u00f8dvendigvis en n\u00f8yaktig struktur for stykket. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at momenter som klimaks og vendepunkt kan opptre p\u00e5 ulike steder, alt ettersom hvordan drama man analyserer. Det vil v\u00e6re rimelig \u00e5 ta utgangspunkt i slike modeller n\u00e5r man analyserer, samtidig v\u00e6re klar over at det sjelden vil v\u00e6re totalt sammenfallende.<\/em><\/p>\n

Den aristoteliske dramaturgien har v\u00e6rt sterkt dominerende i vestlig tradisjon, vi kjenner den kanskje best fra Hollywoodfilmer, og kan kalle den standarddramaturgien. De vesentligste kjennetegnene for standarddramaturgien er at handlingen er logisk og fremadskridende, og den fiktive tiden g\u00e5r fremover (ingen flashbacks eller omstokking p\u00e5 rekkef\u00f8lge). Videre skal publikum kunne identifisere seg med en eller flere av karakterene. Handlingen er ofte strukturert rundt en protagonist (hovedperson), som mottar en utfordring, og historien ender med om han eller hun lykkes eller mislykkes \u2013 eller noe midt i mellom. Fortellingen er preget av et stabilt sett tolkingsregler, som ikke endrer seg i l\u00f8pet av forestillingen.<\/p>\n

Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at man ikke uten videre kan innrulle Ibsen i tragediens tradisjon, men at teatret gjennom 1700-tallets hoffteater og det borgerlige dramaet i stor grad forholder seg til og videreutvikler denne tradisjonen. Vi kan si at Vildanden<\/em> b\u00e5de bryter med og videref\u00f8rer formmessige aspekter fra tradisjonen. Ibsen blander sjangre p\u00e5 en m\u00e5te som er nytt i dramatikkens historie. Andre dramatikere som for eksempel Shakespeare, blandet ofte komiske scener inn i tragediene sine, og alvorlige scener i komediene. Ibsens m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er allikevel annerledes. Ibsen veksler ikke bare mellom de tragiske og komiske toneleiene, han blander dem tettere og tettere sammen i l\u00f8pet av stykket. La oss se p\u00e5 et lite eksempel fra akt 5:<\/p>\n

Hjalmar kommer hjem etter rangel med Relling og Molvik, uflidd og uten hatt. Han har bestemt seg for \u00e5 flytte ut. Dette er p\u00e5 et vis vanskelig \u00e5 se for seg, da Hjalmar inntil n\u00e5 har synes relativt hjelpel\u00f8s uten sin kone Gina. Midt under denne scenen sniker Hedvig seg inn p\u00e5 loftet med pistolen, og tragedien settes for alvor i spill. Vi tror hun skal skyte villanden, allikevel er barn og pistol en s\u00e6rdeles d\u00e5rlig kombinasjon. Gina hjelper Hjalmar pakke samt forsiktig minner om besv\u00e6rligheter rundt flyttingen. Hun frister ogs\u00e5 med frokost, og etter en liten protest ender Hjalmar ved bordet og spiser.<\/p>\n

Gina:\u00a0<\/strong>Men kunne du da ikke for en dags tid eller to sl\u00e5 deg ned i dagligstuen? Der hadde du alt ditt for deg selv.<\/p>\n

Hjalmar:<\/strong>\u00a0Aldri innenfor disse mure!<\/p>\n

Gina: <\/strong>N\u00e5, nede hos Relling og Molvik da?<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Hjalmar:\u00a0<\/strong>Nevn ikke de menneskers navn! Jeg er ferdig \u00e5 miste appetitten bare jeg tenker p\u00e5 dem. \u2013\u00c5 nei, jeg f\u00e5r nok ut i stormen og snekavet, -g\u00e5 fra hus til hus og s\u00f8ke efter ly for far og meg.<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Gina:\u00a0<\/strong>Men du har jo ingen hatt, Ekdal! Du har jo mistet hatten.<\/p>\n

Hjalmar:\u00a0<\/strong>\u00c5 de to avskum, s\u00e5 rike p\u00e5 alle laster! En hatt p\u00e5 skaffes til veie. (tar et annet stykke sm\u00f8rrebr\u00f8d).<\/em> Der m\u00e5 gj\u00f8res anstalter. For jeg har da ikke i sinne \u00e5 sette livet til heller.<\/p>\n

Gina:\u00a0<\/strong>Hva er det du ser etter?<\/p>\n

Hjalmar:\u00a0<\/strong>Sm\u00f8r.<\/p>\n

(Vildanden, Akt 5)<\/p>\n

Hjalmars heltemodige kamp for \u00e5 leve med sannheten og bevare sin verdighet, blir redusert til jakten p\u00e5 mat, kl\u00e6r og komfort. Dette er relativt grovkornet karakterkomikk. Hjalmar har videre innskudd av sv\u00e6rt svulstig spr\u00e5kf\u00f8ring, som virker t\u00e5pelig i forhold til hans folkelige skikkelse. Hjalmars spr\u00e5k er sv\u00e6rt komisk samtidig som situasjonen er forferdelig trist.<\/p>\n

Hjalmar:<\/strong>\u00a0 (\u2026) \u00c5, jeg elsket henne s\u00e5 usigelig! Jeg som ville satt min h\u00f8yeste lykke i \u00e5 ta henne varsomt ved h\u00e5nden og lede henne som man leder et m\u00f8rkredd barn gjennem et stort \u00f8de rom! \u2013Nu f\u00f8ler jeg det s\u00e5 nagende sikkert, -den fattige fotograf oppe i loftsleiligheten har aldri v\u00e6rt noe helt og fullt for henne. Hun har bare s\u00e5 listelig s\u00f8rget for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 en god fot med ham s\u00e5 lenge til tiden kom.<\/p>\n

(Vildanden, akt 5)<\/p>\n

Noen f\u00e5 replikkvekslinger etter h\u00f8res skuddet fra loftet, og det som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re et ekteskapsdrama og komedie synes \u00e5 ende i tragedie. N\u00e5r noe s\u00e5 alvorlig som et selvmord inntreffer er det problematisk \u00e5 benytte begrepet komedie, men Ibsen anvender flere grep fra denne sjangeren samtidig med tragedien. Han utfordrer s\u00e5ledes v\u00e5r sjangerforst\u00e5else. Ibsen blander samtidig s\u00f8ml\u00f8st symbolisme og realisme. Ibsen presenterer s\u00e5ledes ikke en stabil ramme for tolkning. Fordi Ibsen ikke gir oss et sett med tolkningsregler, men endrer disse underveis, bryter Vildanden<\/em> med standarddramaturgien. Allikevel henger dramaet i h\u00f8y grad sammen. Dette er fordi handlingen g\u00e5r logisk fremover og munner ut i en form for konklusjon. Hedvigs d\u00f8d er kanskje mindre forst\u00e5elig enn hva man var vant til, men det setter udiskuterbart et logisk punktum for stykket. Handlingen holdes videre sammen av at karakterene handler ut i fra logiske motiver som fremkommer i logiske dialoger. Alle disse faktorene er med p\u00e5 \u00e5 holde stykket sammen, selv om sjangerblandingen fors\u00f8ker rive det fra hverandre. Til tross for sjangerblandingen plasserer Vildanden <\/em>seg relativt st\u00f8dig i den standarddramaturgiske modellen.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

Vildanden p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater 2017<\/h1>

Det kunstneriske teamet<\/h2>
\n\n\t\t
\n\t\t

Regiss\u00f8r<\/strong>
\nRunar Hodne er teater- og filmregiss\u00f8r utdannet ved regilinjen p\u00e5 Statens Teaterh\u00f8gskole i 2001, og har siden v\u00e6rt en ettertraktet regiss\u00f8r b\u00e5de i inn- og utland. I 2001 mottok han Heddaprisen for regien p\u00e5 Fosses Nokon kjem til \u00e5 komme. Hodne har ogs\u00e5 regissert flere stykker i Danmark og h\u00f8stet i 2005 to Reumert-priser for Anna Karenina ved Aalborg Teater. H\u00f8sten 2007 var han en del av den kunstneriske ledelsen ved Torshovteatret, hvor han blant annet iscenesatte Goethes Faust og Ben Jonsons Volpone \u2013 En komedie uten kj\u00e6rlighet. I 2010 regisserte Runar Hodne Ifigeneia p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater og tre \u00e5r etter den kritikerroste En handelsreisendes d\u00f8d. For denne ble han nominert til Heddaprisen for beste regi. I 2015 regisserte han Hamlet p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater. Hodne har ogs\u00e5 hatt regi og foto p\u00e5 prisbel\u00f8nte musikkvideoer og kortfilmer. I 2003 skrev han – i samarbeid med Jo Str\u00f8mgren – manus, og hadde regi p\u00e5 spillefilmen Mot Moskva.<\/p>\n

Scenograf<\/strong>
\nSveitsiske Serge von Arx er arkitekt og professor i scenografi, utdannet fra ETH Z\u00fcrich. Han jobber internasjonalt som arkitekt, scenograf og designer med fokus p\u00e5 m\u00f8tet mellom arkitektur og teater. Von Arx har siden 2007 v\u00e6rt kunstnerisk leder for scenografutdanningen ved Akademi for scenekunst, ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold, hvor han ogs\u00e5 har bygd opp Norges f\u00f8rste masterprogram i scenografi. I tillegg driver han sitt eget designstudio i Berlin og Oslo. Han har kuratert arkitekturseksjonen for Praha-Quadriennalen 2015 og forsker internasjonalt p\u00e5 \u201dperformativ arkitektur\u201d. I 1998 startet von Arx samarbeidet med teaterskaperen Robert Wilson, og han er blant annet mentor p\u00e5 Wilsons Watermill Center i New York. Wilson og von Arx har samarbeidet p\u00e5 ulike scene-, utstillings- og installasjonsprosjekter omkring i verden. Von Arx lagde blant annet scenografien til Wilsons oppsetning av Peer Gynt p\u00e5 Det Norske Teatret i 2005 og de lagde utstillingen Mind Gap for Norsk teknisk museum i Oslo. Dette er den sjuende produksjonen von Arx gj\u00f8r sammen med Runar Hodne. Ved Tr\u00f8ndelag Teater har de tidligere samarbeidet om Ifigeneia av Finn Iunker, En handelsreisendes d\u00f8d av Arthur Miller og Hamlet av William Shakespeare.<\/p>\n

Lysdesigner<\/strong>
\nTyske Andreas Fuchs har jobbet internasjonalt som lysdesigner siden 1988. Han har samarbeidet med teaterskaperen Robert Wilson i over tjue \u00e5r. Han har jobbet ved scener som Berliner Staatsoper, Berliner Ensemble, Opera Bastille i Paris,Opernhaus i Z\u00fcrich, Op\u00e9ra de Monte Carlo, Salzburger Festspiele, BrooklynAcademy of Music og Lincoln Center i New York, Barbican Centre i London, Festival de Th\u00e9\u00e2tre des Am\u00e9riques i Montreal, og Ruhrfestspiele. Andreas Fuchs har tidligere samarbeidet med Runar Hodne og Serge von Arx p\u00e5 Othello (2011) og Demoner (2014) ved Nationaltheatret og En handelsreisendes d\u00f8d (2013) og Hamlet (2015) ved Tr\u00f8ndelag Teater.<\/p>\n

Kostyme<\/strong>
\nNina von Arx er tysk kostymedesigner og skuespiller. Hun er utdannet skuespiller i Bern og New York. Siden 1992 har hun spilt ved ulike teatre og medvirket i TV- og filmproduksjoner. Hun har blant annet spilt i den tyske tv-serien\u00a0Girl Friends, i Woody Allens\u00a0Bullets\u00a0over\u00a0Broadway\u00a0og\u00a0Vannliljer i blomst, regissert av Emil Stang Lund. Nina begynte \u00e5 arbeide som kostymedesigner i Skandinavia i 2011. Hun har jobbet som kostymedesigner for blant andre forestillingene\u00a0Kasimir\u00a0og Karoline, Aarhus Teater og\u00a0En handelsreisendes d\u00f8d, Tr\u00f8ndelag Teater, begge med Runar Hodne som regiss\u00f8r.<\/p>\n

Dramaturg<\/strong>
\nKristian Seltun er dramaturg og teatersjef utdannet ved teatervitenskap p\u00e5 Universitetet i Bergen i 1997. Han var teatersjef ved Black Box i Oslo og Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, f\u00f8r han i 2010 tiltr\u00e5dte som teatersjef p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater.<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

Medvirkende<\/h2>
\n\n\t\t
\n\t\t

Grosserer Werle: Trond Peter Stams\u00f8 Munch
\nGregers Werle: Karl-Vidar Lende
\nGamle Ekdal: Trond-Ove Skr\u00f8dal
\nHjalmar Ekdal: Andreas Stoltenberg Granerud
\nGina Ekdal: Stine Fevik
\nHedvig: Kathrine Thorborg Johansen\/ Maria \u00d3marsd\u00f3ttir Austgulen
\nRelling: Christian Ruud Kallum
\nMolvik: Andreas Humlekj\u00e6r
\nFru S\u00f8rby: Janne Kokkin
\nPettersen: John Yngvar Fearnley
\nKammerherre Balle: Olve L\u00f8seth<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

Forslag til undervisningsopplegg<\/h1>
\n\n\t\t
\n\t\t

I undervisningen anbefales det at elever og l\u00e6rere jobber sammen om det nettbaserte materialet. Undervisningen trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 f\u00f8lge en kronologisk rekkef\u00f8lge, men kan inneholde f\u00f8lgende punkter:<\/p>\n

    \n
  • Les Vildanden, elevene leser de ulike rollene.<\/li>\n
  • Presenter bakgrunnsmaterialet.<\/li>\n
  • Jobb med det nettbaserte materiale.<\/li>\n
  • Se Vildanden p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater.<\/li>\n
  • Arbeid med temaer og sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon.<\/li>\n<\/ul>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>

    Temaer og sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon<\/h2>
    \n\n\t\t
    \n\t\t

    1. Oppvarming<\/strong><\/p>\n

    A) Hvem er hovedkarakteren i stykket?<\/p>\n

    B) Har du noen tanker om hvorfor stykket heter Vildanden?<\/p>\n

    C) Hvilken funksjon i stykket har Gregers Werle?<\/p>\n

    D) Hvem mener du er skyld i Hedvigs d\u00f8d? Hvorfor?<\/p>\n

    E) Kan du gi noen eksempler p\u00e5 tragiske og komiske elementer i stykket?<\/p>\n

    F) Kan du finne noen symboler i stykket? Hva kan disse bety?<\/p>\n

    G) Hvorfor tror du dette stykket er ett av Ibsens mest spilte?<\/p>\n

     <\/p>\n

    2. Tema<\/strong><\/p>\n

    \u00abTar De livsl\u00f8gnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme\u00bb.<\/p>\n

    (Relling, 5 akt)<\/p>\n

    A) Hvilke temaer tas opp i Vildanden? Hva tenker du er hovedkonflikten? Bruk eksempler.<\/p>\n

    B) Diskuter hvilke ulike syn p\u00e5 sannhet Gregers Werle og Dr. Relling representerer?<\/p>\n

    C) Hva er ditt syn p\u00e5 forholdet mellom l\u00f8gn og sannhet? B\u00f8r sannheten alltid frem i lyset?<\/p>\n

    D) P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan tematikken(e) v\u00e6re relevant for oss i dag?<\/p>\n

     <\/p>\n

    3. Oppbygning<\/strong><\/p>\n

    Diskuter og plasser (om mulig) f\u00f8lgende momenter i Vildanden:<\/p>\n

      \n
    • Eksposisjon \/innledning<\/li>\n
    • Konflikt og konflikttilspissing<\/li>\n
    • Klimaks<\/li>\n
    • Vendepunkt<\/li>\n
    • L\u00f8sning\/ katastrofe<\/li>\n<\/ul>\n

       <\/p>\n

      4. Spr\u00e5klige bilder<\/strong><\/p>\n

      A) P\u00e5 hvilken m\u00e5te er villanden og m\u00f8rkeloftet b\u00e5de en realitet og et symbol i skuespillet?<\/p>\n

      B) Kan du finne noen frempek i stykket?<\/p>\n

      C) Kan du finne noen eksempler p\u00e5 bruk av lys\/ m\u00f8rke symbolikk? Hva tror du er meningen med dette?<\/p>\n

       <\/p>\n

      5. Ibsen i dag<\/strong><\/p>\n

      Hvordan mener du Tr\u00f8ndelag Teater kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Ibsen relevant i dag?<\/p>\n<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/section>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Undervisningsopplegg Kj\u00e6re leser, her f\u00f8lger bakgrunnsmateriale til Vildanden som kan anvendes i undervisningen ved ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole. H\u00e5per det samlede materialet vil v\u00e6re nyttig og underholdene for b\u00e5de elever og l\u00e6rere, samt de som m\u00e5tte komme over dette mer eller mindre tilfeldig. Med beste hilsen Kjersti Gulliksrud, dramaturgpraktikant Tr\u00f8ndelag Teater.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-7","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.trondelag-teater.no\/vildanden\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.trondelag-teater.no\/vildanden\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.trondelag-teater.no\/vildanden\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.trondelag-teater.no\/vildanden\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.trondelag-teater.no\/vildanden\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.trondelag-teater.no\/vildanden\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":123,"href":"https:\/\/www.trondelag-teater.no\/vildanden\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7\/revisions\/123"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.trondelag-teater.no\/vildanden\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}