Krigens subjektive sannhet
– Vi vet ikke hva krig er – vi kan kun forestille oss den fjerne krigen, hevder den tyske dramatikeren Wolfram Lotz.
av Kari Kristensen
I bilen på vei til premieren på Det latterlige mørke møter vi dramatikeren bak hørespillet. Den 39 år gamle prisbelønte forfatterens tidligere hørespill er satt opp på scener i USA, Canada og en rekke europeiske land, og nå står Trøndelag Teater for tur. Det mørkeste av det mørke, krigen som opplevelse, skal på scenen.
– Det er «great luck», jeg kan nesten ikke forstå det engang, sier Lotz – vel vitende om at ikke alle opplever å få satt opp stykkene sine i sin egen levetid.
Og nå er det altså regissør Jonas Corell Petersen som har tatt oppgaven med å overføre teksten til scenen.
– Hvordan føles det når andre legger en ny hånd på ditt verk?
– Jeg er en halvnevrotisk type, fordi jeg vil ha det slik jeg har skrevet det. Men jeg tror det er veldig sunt å miste kontrollen. Teater er virkelighet. Ingen kan redigere det, om det skjer en feil. Alt skjer som det skjer der og da, sier han.
Og det er nettopp det som er det viktige med teater for han.
Han startet å skrive da rettsaken mot ti somaliske pirater startet i Hamburg i 2010 – den første pirat-rettsaken i Tyskland på 400 år. Ti unge menn ble anklaget for å forsøke å ta over et tysk containerskip. Det var usikkerhet rundt både identitet og aldre, og en av dem sa til retten at han var født under et tre, da han ble bedt om å oppgi fødested i landet som har vært rammet av borgerkrig siden 1991.
– Jeg visste ikke hva det ville si å være tilstede da dette skjedde. Vi har bare en forestilling om hva som skjer – også i krig. Vi har bare bilder.
Derfor valgte han å skrive et hørespill, fordi det er opp til dem som lytter å forestille seg hendelsen selv. Godt inspirert av Joseph Conrads roman Mørkets hjerte, om ideologiske og personlige konflikter, og Francis Ford Coppolas filmklassiker om hendelsene i Vietnam-krigen, Apokalypse nå! setter Lotz spørsmålstegn ved vår evne til å forstå den fjerne krigen.
– Vi bare forestiller oss ting om det fremmede, om folk i andre land. Vi vet ikke noe. Vi vet ikke hvordan det er å leve i Libya, eller Syria. Vi ser alt fra vårt eget ståsted, sier han.
– Så, hvorfor valgte du ikke å skrive en bok, eller å delta i den vanlige offentlige debatten?
– Godt spørsmål. Jeg begynte bare å skrive da jeg hørte om rettsaken i Hamburg. Og fortsatte med å skrive monologen fra den ene somaliske piraten, om hvordan han opplevde alt. Det var en traume, og jeg gjorde ikke noen avgjørelse. Jeg bare skrev hva han fortalte.
Men, vet vi mer nå enn under Vietnam-krigen? Nå får vi sett bilde og videoer av barn som blir drept i Aleppo. Vi ser krig «live» på sosiale medier. Er vi nærmere sannheten da?
– Det er nettopp det som er poenget med stykket mitt. Selv om bildene vi får gjennom sosiale medier er «ekte» og uredigerte, samsvarer det likevel ikke med virkeligheten den som står midt i det har. Sannheten er subjektiv, avslutter Lotz.
«Det latterlige mørke», regissert av Jonas Corell Petersen, hadde premiere på Trøndelag Teater torsdag 7. februar – og spilles til og med 22. mars.