Da dramatikeren møtte seg selv i døra som intervjuobjekt

Hvem er du?
Mitt navn er Kristofer Blindheim Grønskag, og jeg arbeider som dramatiker.

Hva handler Alt jeg ikke husker om?
En ukjent forfatter prøver å sirkle inn livet til en ung mann, Samuel, som har dødd i en bilulykke. Denne forfatteren snakker med Samuels venner, familie og bekjente. Og for hver samtale så føyes det til én bit i den helheten som utgjør historien om Samuel. Det er en kjærlighetsfortelling og en fortelling om minner. For hva er sannheten om vår egen historie? Er det min egen versjon? Eller utgjøres jeg av de historiene andre har om meg? Hva er det vi husker? Og hva er det vi ikke husker?

Forfatteren Jonas Hassen Khemiri vant Augustprisen (Sveriges mest prestisjefylte nasjonale litteraturpris) i 2015 for denne romanen.

Hvordan har du arbeidet med dramatiseringen av denne romanen?
Dramatiseringen holder seg tett til romanen, både i språk, hendelser og karakterer. Dette er alltid en vanskelig avveining å ta, men i dette tilfellet var romanens kjerne så tett opptil fortellerteaterets form, at det var naturlig å ta dette valget. Arbeidet har bestått i å finne kjernehistoriene, samtidig som man beholder noe av det mer tilfeldige som oppstår når man har å gjøre med minner. Dessuten har det vært viktig å forsøke å beholde noe av det puslespillaktige ved Khemiris tekst; at man tillater tid og rom for å la fortellingen utfolde seg bit for bit.

Hvordan skiller arbeidet med denne romanen seg fra andre dramatiseringer?
Denne dramatiseringen skiller seg ut ved at den allerede i romanen har form av replikker. Romanen skildrer mennesker som forteller til forfatteren. Vanligvis så dreier en dramatisering seg rundt det å finne situasjoner og deres språk. Men i dette tilfellet ligger mye av materialet allerede i romanen. Det å være lydhør overfor dette har vært viktig.

Hvorfor skal publikum se Alt jeg ikke husker?
Jeg synes publikum skal se Alt jeg ikke husker om de vil se et sterkt ensemble fortelle en litt uvanlig historie i en form som trekker klare paralleller til fortellerteater. De skal se stykket om de vil oppleve en historie om prisen vi mennesker betaler for å leve sammen.

Hvordan synes du selv at du har fungert som intervjuer av deg selv?
Tja. Helt ok. Jeg skulle ønske jeg stilte flere spørsmål som ikke startet med spørrepronomen. Men ellers håper jeg jo at flere har lyst til å se stykket etter dette intervjuet.

Noen siste ting du vil tilføye?
Velkommen skal alle være.