Urpremiere 2. Februar

En sprøytenarkoman.
En pater.
Og en nonne.

Regi: Rita Abrahamsen
Scenografi: Åse Hegrenes
Musikalsk konsulent:
Henning Sommero

Det blir en formidabel kulturkollisjon når prostituerte Lisa gjør innbrudd i den katolske kirken, og etter hvert også i pater Filips og søster Sunnivas liv.

Pateren er nettopp hjemkommet fra Roma, han venter en forfremmelse til det pavelige universitet, og har tankene høyt hevet over virkelighetens verden. Søster Sunniva administrerer den store teologen, men akk så dårlige sjelesørgeren.

Lisa er hektet på heroin og har en rasende MC-bande i hælene. Den forfulgte jenta er et konkret stykke menneskelig lidelse, men hvordan takler pateren og nonne situasjonen når kirkens lære skal omsettes i praksis?

Hvordan dette ukonvensjonelle "kirkeasylet" utvikler seg, vil vi ikke røpe her: Kom på Studioscenen - fra 2. februar - og la deg overraske!

Nina Valsøs nyeste skuespill er velskrevet og velfundert, med et spennende - og alarmerende tema. Det kommenterer "de vellykkedes" forhold til "taperne" ved inngangen til det nye tusenåret.

Pater Filip: Håkon Ramstad
Søster Sunniva: Wenche Strømdahl
Arthur Kleven: Nils Johnson
Lisa: Grethe Nordberg
Hjorten: Espen Løvås

Ordet "Pave" betyr "far". I Grekenland var det et barns uttrykk for hengivenhet, men senere tatt opp i latin som ærestittel. På 200-tallet var "papa" et uttrykk for respekt for kirkens menn i høye funksjoner.
Fra 400-tallet ble det bare brukt om biskopen fra Roma.

Mennesker som bor alene kalles vanligvis enslige, men om prester heter det at de lever i sølibat.
Hvor mange mennesker var blitt ødelagt av å bli påtvunget en livsform som ikke var i samsvar med deres kall og overbevisning? Noen få ble riktignok helgener, men langt flere ble gale.

Narkomiljøet har klare fellestrekk med en førindustriell økonomi, og deltagernes rasjonale for å fortsette å ruse seg. Håndverkernes høye alkoholkonsum og hyppige besøk på kroen på 1800-tallet var først og fremst en investering i sosialkapital, som var ment å trygge ens posisjon i arbeidslivet. På kroen bygde man opp relasjoner og nettverk. Dette var særs viktig siden man levde i en bytteøkonomi.



Hvis noen spør meg: "Hva er ditt bilde av Gud, pater Ivens?

Er Gud en person eller en abstrakt kraft eller hva?"

Da vil jeg svare: "Gud er en person. Men fremfor alt - Gud er kjærlighet. Alt han gjør med deg og meg, gjør han for at vi skal bli bedre mennesker. Og lykkeligere.

Han har bare større perspektiv enn oss."

Å være prest er noe man er hundre prosent (Pater Anton Ivens forteller)



Pave Johanne - utkledt som mann kalt John, ble "avslørt", da han/hun på vei fra Peterskirken fødte et barn ...


Billetter + (47) 73 80 50 00   Grupper + (47) 73 80 50 50