|
Brokkvis får vi innblikk i hans liv, med episoder som til syvende og sist har ført han til ett mørke der ingen mer kan nå ham. Her er han kvitt
all verdens skitt og møkk, kvalmen over tilværelsen, og her finner han en slags verdighet.
De drømmene han må ha hatt har druknet i selvfornedrelse og menneskeforakt.
Hardest drømmer han om seg selv, - som et ondt menneske,
sykt og frastøtende, en egoist, et kryp og en dagdriver uten selvaktelse.
Hvordan kan han da innledningsvis presentere seg som et skikkelig menneske?
Fordi ha til fulle har tatt den ytterste konsekvensen av sine valg?
Hva om dette intelligente, reflekterende menneskebarnet tidligere hadde møtt forståelse og kjærlighet som hadde gitt ham en ballast av egenverdi?
Når det endelig skjer, har han vært ``usynlig" så lenge at ha kommer til kort.
Ett av de mange paradokser livet er så fullt av!
|
