De to forlater imidlertid aldri helt temaet ender, tvert imot vender de tilbake til dem hele tiden. På denne måten blir stykket både humoristisk og usentimentalt, ikke minst er det fascinerende hvordan begge prøver å overbevise den andre om sin innsikt og spisskompetanse i endenes handlingsmønster, mens det etter hvert blir stadig tydeligere at det faktisk er menneskenes mer eller mindre meningsløse livssyklus de egentlig forsøker å analysere. Det er to av Trøndelag Teaters ”grand old men” som som ilesesetter Andevariasjoner på Studioscenen denne våren; John Yngvar Fearnley og Arne O. Reitan. Begge er skuespillere med lange og særdeles imponerende skuespillerkarrierer bak seg. Dette blir en spesiell teateropplevelse i ny og uvant setting.

Oversatt av Finn Iunker.

Ilesesetterne

På et stort institusjonsteater som Trøndelag Teater er det lett å glemme at skuespillerne som jobber her i bunn og grunn er selvstendige scenekunstnere, og ikke bare brikker i det store puslespillet som utgjør teatrets repertoar. Med et nytt konsept vi kaller Ilesesetterne, tar skuespillerne skjeen i egen hånd og forbereder uhøytidelige, men like fullt ilesesatte små forestillinger – forestillinger vi kan vise på egne scener, eller som vi kan ta med oss ut av huset. Ilesesetterne består av skuespillere i ulike konstellasjoner som leser et skuespill for publikum. En ilesesettelse kan se ut på mange forskjellige måter, med varierende grad av innlevelse og opptrinn. Felles for enhver ilesesettelse er imidlertid at følgende dogmer ligger til grunn:

Dogmer for Ilesesetterne
1. Gå aldri på scenen uten manus.
2. Vær alltid tro mot teksten.
3. Teksten skal alltid kommenteres.
4. Eventuelle fysiske hjelpemidler skal finnes på stedet.
5. All lyd skal skapes på stedet.
6. Antrekk skal være nøytralt og stilig.
7. Enhver ilesesettelse skal ha til hensikt å svare på minst ett av livets store spørsmål.
8. Ilesesetternes dogmer skal leses opp for publikum før ilesesettelsen begynner.

I 2010 presenterer Trøndelag Teater to ilesesettelser; Andevariasjoner av David Mamet og Geografi og kjærlighet av Bjørnstjerne Bjørnson.