Det handler om Torunn: Ligge i grønne enger
Hun er odelsjente nå - med skyld, skyld skyld! At hun ikke i det minste hadde sagt at hun ville bli på Neshov! Da hadde faren vært i live. Da hadde hun sluppet disse samvittighetskvalene. Og krav og mas. Fra selvopptatte Erlend & Co, som mest er opptatt av siloen som skal bli sommerhus, Kai-Rogers påtrengende omsorg, gnålet fra den fraskilte, sutrete mora, den ordentlige, men tiltaksløse ”skyggen” Margido. Overfladiske egoister hele gjengen. Unntatt Tormod, da, som bare sitter der i all sin skrøpelighet. Hvordan skal hun klare alt det hun MÅ uten å falle fra hverandre: ”Jeg vil ingen steder, vil ikke se noen. Jeg vil legge meg tidlig. Jeg vil ikke gå på en strand, dra inn til byen eller til Heimdal og spise pizza eller drikke øl på en utekafé. Jeg vil bare gjøre unna pliktene mine, handle på Samvirkelaget og ellers vil jeg forsøke å sove.” Hva slags liv er dette for en ung kvinne? Hva skal hun gjøre? Alle presser henne av egennyttige motiver til å bli på gården. Gjør hun det? Det er jo så vakkert på Neshov på denne tiden. Hun drømmer om å la grisungene få komme ut i det grønne gresset...

Ligge i grønne enger er et lavmælt kammerspill i stort format. Det er poetisk, men samtidig realistisk, og spenner mellom det tragiske og triste og det komiske og det lattervekkende. Velkommen til Byneset og Neshov, og til et par avstikkere til Kongens København.


Regi: Otto Homlung
Scenografi: Milja Salovaara
Musikk: Ivar Gafseth
Lysdesign: Antonio Rodrigues Andersen